Kven er synsrehabilitering aktuelt for?

En person med synshemming er ein som har nedsatt syn sjølv om ein brukar riktige briller. Når synssvekkelsen ikkje kan kompenserast for med brilller, kontaktlinser, kirurgi eller medisinsk behandling er synsrehabilitering viktig for å lære å meistre dagleglivet på nytt. Synsrehabilitering er aktuelt i alle aldersgrupper.

Lupe foran et ark med tekst
 
​Synsskarphet (visus) er evna til å oppfatte små detaljer. Nedsatt visus betyr at ein persons evne til å sjå detaljar på nært og langt hold er redusert. Visus oppgjes i brøk eller desimaltall og beskriver forholdet mellom den målte synsevna og normalt syn.

Synssvekkelse kategorises etter internasjonale kriterier utvikla av Verdas Helseorganisasjon (WHO). Det er utviklar to klassifiseringssystem som utfyller kvarandre.

ICD-10: Synshemming inn i kategoriar avhengig av grad av synsrest.

Synsskarphet på ca 0,33 (6/18) på beste øye med beste korreksjon vil gje dei fleste problem med å lese på vanleg leseavstand. Dette nivået er vald som internasjonalt  kriterie for  svaksynthet  av WHO.  Det gjelder også som kriterium i kapittel 10 i  folketrygdloven, som mellom anna omhandlar hjelpemiddel og rehabiliteringskurs.

ICF-CY: Det funksjonelle aspektet

Nokre personar har behov for synshjelpemiddel eller synsrehabilitering utfrå funksjonsevne, sjølv om dei ikkje kjem innunder kategoriane i ICD-10.

Synsrelaterte funksjonsvanskar skal vurderast utfrå innverknaden den har på dagleglivets aktivitetar og sosial deltaking. Alle synskvalitetar vert vektlagd; til dømes lysfølsomhet, fargesyn, samsyn, visuell orienteringsevne, halvsidige synsfeltutfall, flekkvise bortfall i synsfeltet, nattblindhet.


 

​Aktuelle lenker

Andre aktørar innan synsrehabilitering