Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Restless legs syndrom

Restless legs, eller urolige bein, kjennetegnes av ubehagelige fornemmelser eller kriblinger i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. Når plagene er av en viss alvorlighetsgrad og hyppighet kalles det restless legs syndrom eller Willis-Ekboms sykdom

Av Bjørn Bjorvatn, dr.med.
Leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin
Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen

 

Hvor hyppig er restless legs syndrom?

Undersøkelser fra flere vestlige land angir forekomsten av restless legs syndrom til å være mellom 5 og 15 %. I en norsk spørreundersøkelse tilfredsstilte 14 % av voksne personer kriteriene for restless legs, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige. Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Til tross for at restless legs syndrom er hyppig, forblir lidelsen dessverre ofte udiagnostisert og ubehandlet.

Hva skyldes restless legs syndrom?

Restless legs syndrom kan av og til settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk. Selve årsaksmekanismene til restless legs syndrom er ukjente, men en forstyrrelse i et av hjernens budbringerstoffer (dopamin) er påvist. Forstyrrelser i jernomsetningen ser også ut til å spille en rolle. Arv har betydning, og 40-50 % av pasienter med restless legs syndrom kjenner andre i familien med liknende symptomer.

Hvilke symptomer sees ved restless legs syndrom?

Restless legs syndrom kjennetegnes av fire selvrapporterte symptomer:

  1. Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige, kriblende fornemmelser
  2. Denne trangen til å bevege seg eller de ubehagelige fornemmelsene oppstår i hvile eller ved inaktivitet
  3. Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, for eksempel hvis man går eller strekker seg
  4. Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen

Mange pasienter med restless legs syndrom klager over tretthet og søvnighet på dagtid, noe som skyldes at lidelsen ofte gir søvnproblemer.

Hvordan stilles diagnosen restless legs syndrom?

Hvis alle de fire symptomene er til stede, er diagnosen restless legs syndrom sannsynlig. Legen bør sjekke om det foreligger en bakenforliggende årsak, eller om andre lidelser kan forklare plagene. Nevrologiske lidelser, nattlige leggkramper, og problemer med blodsirkulasjonen kan av og til gi liknende symptomer som restless legs syndrom. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning med søvnregistrering (polysomnografi) vurderes. Restless legs syndrom er sterkt assosiert med periodiske beinbevegelser under søvn, noe som kun kan avdekkes ved hjelp av en slik søvnregistrering.

Hvilken behandling er aktuell ved restless legs syndrom?

Nye og store framskritt har medført at restless legs syndrom i dag kan behandles relativt effektivt. Valg av behandling er avhengig av graden av symptomer:

  1. Ikke-medikamentell behandling: Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av muskulaturen i beina kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme. Alkohol og nikotin kan utløse eller forverre restless legs hos disponerte pasienter, og bør unngås. Enkelte medikamenter (som antihistaminer, antidepressiva og antipsykotika) kan gi restless legs som bivirkning, og endring av preparat eller doseringstidspunkt kan bli nødvendig.
  2. Medikamentell behandling: Bruk av medikamenter er mest aktuelt hvis plagene er alvorlige. Jerntilskudd kan ha god effekt, hvis det er tegn på mangel. Det anbefales å gi jerntilskudd ved ferritin-nivåer under 75 (ferritin måles ved hjelp av en blodprøve som tas på fastlegekontoret). Førstehåndspreparater ved restless legs syndrom er medikamenter som stimulerer dopamin i hjernen (såkalte dopamin-agonister) og såkalte alfa2-delta ligander (gabapentin, pregabalin). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs syndrom revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Tidligere var dopamin-agonistene førstevalg, men de senere årene har forskning foreslått at alfa2-delta ligander bør prøves først. Alle som bruker medisiner mot restless legs syndrom bør ha regelmessig oppfølgning hos lege, for å kartlegge effekt og eventuelle bivirkninger.

Hvordan er prognosen ved restless legs syndrom?

Restless legs syndrom regnes som en nevrologisk lidelse som varer livet ut, men symptomene kan variere fra dag til dag. Selv om symptomene kan gi klart redusert livskvalitet, regner man med at restless legs syndrom ikke påvirker livslengden. Det har vært en diskusjon om medikamentene som benyttes kan miste effekt over tid. Dette er ikke avklart. De fleste pasientene opplever god effekt av behandling, og kan fungere normalt på arbeid og i sosiale sammenhenger.

 

(Versjon november 2024)

Maŋemus ođastuvvon 2024-12-11