Om funksjonelle mage-tarmsykdommer
Funksjonelle mage-tarmlidelser kan oppstå i alle deler av fordøyelsessystemet. Det er en stor sykdomsgruppe som blant annet inkluderer irritabel tarm (IBS) og funksjonell dyspepsi (FD).
Undergrupper av funksjonelle mage-tarmsykdommer og korte definisjoner:
A1. Funksjonell brystsmerte
Tilbakevendende uforklarlige brystsmerter bak brystbenet som ikke oppleves som halsbrann/brystbrann, men antas å være relatert til spiserøret. Hjertesykdom er så langt som råd utelukket.
A2. Funksjonell brystbrann
Brennende ubehag eller smerte bak brystbenet. Syrehemmende medikamenter har ikke effekt og smertene er ikke forårsaket av struktuelle forandringer eller motilitetsforstyrrelser i spiserøret.
A3. Refluks hypersensitivitet
Halsbrann/brystbrann eller brystsmerter som oppstår ved refluks av magesyre til spiserøret. Undersøkelser viser ikke unormalt mye refluks av mageinnhold, men spiserøret er sensitivt for refluksen slik at symptomene oppstår.
A4. Globus
Vedvarende eller intermitterende følelse av å ha en klump eller fremmedlegeme i svelget. Forekommer uten smerter og er lokalisert til midtlinjen over brystkassen.
A5. Funksjonell dysfagi
Følelse av fast eller flytende mat som fester seg, stopper opp eller passerer unormalt langsomt gjennom spiserøret.
B1. Funksjonell dyspepsi (FD)
Funksjonell dyspepsi (FD) er en av de to største sykdomsgruppene i kategorien FGID. Sykdommen preges av mye plager fra øvre del av fordøyelsessystemet, som tidlig metthet, følelse av oppfylthet eller oppblåsthet i magen, og/eller smerter eller ubehag fra øvre del av magen. For å sette diagnosen må organisk patologi være utelukket og symptomene må forekomme hyppig (1-3 ganger per uke). Plagene må være tilstede i minst 3 måneder og tilstanden må vare i minst 6 måneder før diagnosen kan stilles.
Det er to undertyper av funksjonell dyspepsi (disse kan overlappe):
- B1a. Postprandiell Distress Syndrome (PDS). Ubehagelig følelse av å være for mett like etter et måltid, eller bli mett så tidlig at det ikke er mulig å spise et måltid av vanlig størrelse. Karakteriseres utelukkende av måltidsinduserte symptomer.
- B1b. Epigastrisk smertesyndrom (EPS). Epigastrisk smerte eller svie som ikke oppstår utelukkende etter måltider. Kan oppstå under faste og kan bedres ved matinntak.
B2. Lidelser med raping
Hørbar luft fra spiserøret eller fra magen til svelget. Dette betraktes kun som en lidelse når det er svært omfattende og plagsomt. Det er to undergrupper:
- B2a. Overdreven supragastrisk raping. Overdreven raping som oppstår mer enn 3 dager i uken, forårsaket av gass som kommer fra spiserøret.
- B2b. Overdreven raping fra magen. Overdreven raping som oppstår mer enn 3 dager i uken, forårsaket av gass som kommer fra magen.
B3. Kvalme- og brekningsforstyrrelser
Kvalme er den ubehagelige følelsen av å måtte kaste opp, som vanligvis kjennes i øvre del av magen eller i halsen. Oppkast er den kraftige tømmingen gjennom munnen av mageinnhold, samtidig er der sammentrekning av buk- og brystveggmuskulatur. Det er tre undergrupper:
- B3a. Kronisk idiopatisk kvalme. Kvalme som oppstår minst én dag i uken som er alvorlig nok til å påvirke hverdagslige aktiviteter, og en eller flere episoder med oppkast i uken.
- B3b. Syklisk oppkastsyndrom (CVS). Periodiske episoder med intens oppkast (opptil 30 ganger daglig) som kan oppstå flere ganger i året. Periodene varer i en uke eller mer, og er oftest uten kvalme og oppkast mellom episodene.
- B3c. Cannabinoid hyperemesissyndrom (CHS). Episoder med oppkast som ligner på CVS når det gjelder anfall, varighet og frekvens, men som oppstår etter langvarig, overdreven bruk av cannabis og stopper når cannabisbruken opphører.
- B3d. Drøvtyggingssyndrom. Gjentatt uanstrengt oppgulping av nylig spist mat opp i munnen, som deretter svelges på nytt eller spyttes ut. Innledes ikke av oppkast og oppstår før maten er blandet med magesyre, stopper helst når magesekkinnholdet blir surt.
C1. Irritabel tarm syndrom (IBS).
Tilbakevendende magesmerter relatert til avføring og assosiert med forstoppelse, diaré eller en blanding av begge. IBS-subtyper:
- IBS-C: Forstoppelse er dominerende, hvor mer enn 25% av avføringene er harde eller klumpete (Bristol stool scale type 1 og 2).
- IBS-D: Diaré er dominerende, hvor mer enn 25% av avføringene er løse eller vannaktige (Bristol stool scale type 6 og 7).
- IBS-M: Det dominerende er blandet avføring med en blanding av hard/klumpete og løs/vannaktig.
- IBS-U: Uklassifisert IBS der avføringsvaner ikke kan kategoriseres nøyaktig i en av de tre klassifikasjonene ovenfor.
C2. Funksjonell forstoppelse
Avføring er vanligvis vanskelig, sjelden eller ufullstendig. Magesmerter eller oppblåsthet kan være tilstede, men dominerer ikke (som med IBS-C).
C3. Funksjonell diaré
Løs eller vandig avføring, uten dominerende magesmerter eller plagsom oppblåsthet (som ved IBS-D) og som oppstår 25 % av tiden eller mer.
C4. Funksjonell abdominal oppblåsthet/distensjon
Tilbakevendende oppblåsthet og synlig utstpilt mage som oppstår minst én dag i uken og dominerer over andre symptomer.
C5. Uspesifisert funksjonell tarmlidelse
Tarmsymptomer, inkludert magesmerter eller endringer i avføringsvaner som ikke har en organisk årsak og som ikke oppfyller kriteriene for IBS eller funksjonell forstoppelse, diaré eller abdominal oppblåsthet.
C6. Opioid-indusert forstoppelse
Nye eller forverrede symptomer på forstoppelse ved oppstart, endring eller økning i opioidbehandling.
D1. Funksjonelt abdominalt smertesyndrom
Konstante, nesten konstante eller stadig tilbakevendende magesmerter som ofte er alvorlige og ikke eller sjelden er i relasjon til spising eller avføring. Smerten er ikke oppstått ved eller relatert til annen gastrointestinal lidelse.
D2. Narkotisk tarmsyndrom/opioidindusert hyperalgesi
E1. Galleveis-smerte
Smerter som er episodiske og lokalisert til epigastriet (øvre midtre del av magen) og/eller øvre høyre kvadrant som varer i 30 minutter eller lenger, og er alvorlig nok til å avbryte daglige aktiviteter eller fører til et legevaktsbesøk.
- E1a. Funksjonell galleblære lidelse. Galleveissmerte i fravær av gallestein eller annen strukturell patologi.
- E1b. Funksjonell biliær sphinkter Oddi lidelse. Gallesmerter i fravær av gallegangsstein eller andre strukturelle abdormaliteter som er assosiert med unormale leverenzymer eller en utvidet gallegang (men ikke begge deler). Ofte har galleblæren blitt fjernet kirurgisk.
E2. Funksjonell pankreas lidelse
Galleveissmerte (se E1) assosiert med episoder av pankreatitt. Pasienter med uforklarlige anfall av pankreatitt viser seg ofte å ha forhøyet trykk i bukspyttsphinkter.
F1. Funksjonell fekal inkontinens
Tilbakevendende ukontrollert passasje av fekalia (i undertøy) i minst 3 måneder.
F2. Funksjonell anorektal smerte
Tre typer funksjonelle anorektale smertelidelser er beskrevet og forklart nedenfor. De kjennetegnes først og fremst av varigheten av smerte og tilstedeværelse eller fravær av anorektal ømhet, men overlapper betydelig.
Tre undertyper definert av kliniske trekk:
- F2a. Levator ani syndrom. Smerter som ofte beskrives som en vag bekkensmerte eller en følelse av høyt trykk i endetarmen som varer i 30 minutter eller lenger. Det er ofte verre i oppreist stilling enn i sittende eller liggende posisjon. Klinisk undersøkelse avslører ømhet når legen trykker på bekkenbunnsmuskulaturen. Andre strukturelle forstyrrelser i bekkenbunnen må utelukkes.
- F2b. Uspesifisert anorektal smerte. Samme symptomer som Levator Ani Syndrom, men ved rektalundersøkelse er det ingen ømhet når legen trykker på levatormuskelen.
- F2c. Proctalgia fugax. Tilbakevendende episoder med smerte i endetarmsområdet, som varer fra noen sekunder til flere minutter (opptil 30 minutter) og forsvinner deretter helt. Smertene har blitt beskrevet som kramper, gnagende, verkende eller stikkende, og kan variere fra ubehagelig til uutholdelig. En episode kan forstyrre normale aktiviteter, og symptomer kan vekke pasienten fra søvn.
F3. Funksjonelle avføringsforstyrrelser
Også kalt bekkenbunnsdyssynergi. Hyppig overdreven trykking for å få avføring, følelse av ufullstendig tømming og til tider behov for å bruke fingre til å støtte rundt tarmåpningen eller plukke ut avføring. Bekkenbunnsmuskulaturen trekker seg sammen idet avføring skal ut, istedenfor å slappe av som den skal, eller det er ikke nok trykk til å ha avføring. Det er to undertyper:
- F3a. Utilstrekkelig defekasjonskraft. Utilstrekkelig kraft for å få normal avføring.
- F3b. Dyssynergisk avføring. Uhensiktsmessig eller paradoksal sammentrekning av bekkenbunnen med manglende avslapning av levatormuskelen, assosiert med anstrengelser og vanskeligheter med å få ut avføringen.
Kilde:
Rome IV Criteria - Rome Foundation Disorders of Gut Brain Interaction-Definitions - Rome Foundation (theromefoundation.org)