Har du lyst å lære mer om irritabel tarm-syndrom (IBS)?
I vår digitale studie får du lære mer om hva IBS er, og hvilke verktøy du kan bruke for å få mindre symptomer i hverdagen!
Deltakelse
Studien er nå stengt for å ta inn nye deltakere.
Om du ønsker tilgang til vårt digitale behandlingstilbud kan du be din fastlege henvise deg til Mage-tarmskolen. Les mer om Mage-tarmskolen og fremgangsmåte for henvisning.
Tidsplan og resultater
Resultater fra studien vil publiseres her når de er klare. Vi vil rette en stor takk til alle deltakere for at dere ønsket å være med i vår studie.
Mer om studien
Studien vår har vi valgt å kalle “digibs” fordi vi skal se på hvordan DIGital behandling ved IBS fungerer. Vi skal sammenligne ulikt innhold i et digitalt behandlingsprogram for å finne ut hvilket innhold som fungerer best. Dette gjør vi gjennom en såkalt randomisert kontrollert studie (RCT) med fire ulike grupper, som betyr at deltakere tilfeldig plasseres i en av fire grupper. De fire gruppene får tilgang til ulikt innhold i et digitalt behandlingsprogram. En av gruppene regnes som en kontrollgruppe fordi de får tilgang til generell pasientinformasjon. De andre gruppene får tilgang til ulike deler av det digitale behandlingsprogrammet. Alle gruppene får tilgang til kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog gjennom en meldingsfunksjon.
Det digitale behandlingsprogrammet vi skal se på heter Mage-tarmskolen og er utviklet over flere år ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage- og tarmsykdommer. Les mer om Mage-tarmskolen her.
Studien varer i 6 måneder og opplegget er laget av spesialister innen gastroenterologi, manuellterapi/fysioterapi, psykiatri/psykosomatikk og klinisk ernæring. Innholdet er en sammensetting av tekst, film, videosnutter og bilder.
Hele den elektroniske plattformen er utviklet av Seksjon for eHelse i Helse Bergen. Når du logger deg på bruker du høyeste sikkerhetsnivå 4, for eksempel bankbrikken din (BANK-ID), slik at all helseinformasjon utveksles på en trygg måte. I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om deg. Dette innebærer data som alder, kjønn, hvor i landet du bor og tilhørende helseregion, opplysninger om tidligere prosedyrer og sykehusbesøk, tilleggsplager, tilfredshet og nytteverdi av helsetilbudet, samt spørreskjemabesvarelser ved oppstart, etter tre og seks måneder.