Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Helse Bergen

Fedme hos voksne - Voss

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.



Tilvising og vurdering

Når fastlegen henviser deg til Helse Bergen for behandling av sykelig overvekt, blir du først utredet ved Poliklinikk for overvekt.

Kirurgisk behandling kan vurderast dersom ein ikkje kjem til mål med konservative tiltak, og følgande kriterium er oppfylte:    

BMI ≥ 40    

eller    

BMI 35 - 39 med fedmerelaterte sjukdommar:    

  • Diabetes typa 2
  • Hjarte-/karsjukdom
  • Hypertensjon
  • PCOS
  • Søvnapné
  • Atrose i vektberande ledd

Informasjon om BMI (KMI) på helsenorge.no 

I samsvar med nasjonale retningslinjer blir kirurgi tilbode til pasientar over 18 år.   

Eksklusjonskriterium for kirurgi er alvorlege eteforstyrringar (anoreksi/bulimi), alkohol- og stoffmisbruk (skal ha vore rusfri i minst to år før kirurgi) og alvorleg psykisk sjukdom.    

Følgande opplysningar bør inkluderast i tilvisinga    

  • Høyde, vekt og BMI (obligatorisk)
  • Tidlegare sjukdommar, andre kroniske sjukdommar, også psykiske, inkludert eteforstyrringar
  • Medikamentanamnese
  • Oppstart og utvikling av overvektproblema: Tidlegare forsøk på vektreduksjon. Korleis påverkar fedmen funksjonsstatusen, den  sosiale situasjonen og psykiske helsa til pasienten? Kartlegging av eventuelle komplikasjonar til fedmen.
  • Naturlege funksjonar: Søvnmønster, og dessutan symptom på søvnapné (snorking, pustestopp). Vekt under og etter graviditet.
  • Stimulantia: Røyk, snus, alkohol og andre rusmiddel.
  • Forventningane og motivasjonen til pasienten: Kva ønskjer pasienten å oppnå? I kva grad er pasienten motivert for behandling og oppfølging?

Utgreiing

 Du blir i første omgang innkalt til kartlegging med sykepleier, lege og klinisk ernæringsfysiolog. De ulike kartleggingssamtalene blir nødvendigvis ikke holdt samme dag, men i såfall vil dette komme frem i innkallelsesbrevet.

Etter kartlegging tas alle pasientene opp til diskusjon i et tverrfaglig møte bestående av sykepleier, lege, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut og psykolog. Målet med møtet er å legge til rette for det beste behandlingsforløpet for pasienten. Her prøver en også å fange opp enkelte personer som kan ha behov for andre utredninger, eksempelvis med psykolog, fysioterapeut eller for andre sykdommer eller tilstander som f.eks. søvnapne, astma, etc.

Ved innkallelse til neste time utarbeider pasient og sykepleier en individuell behandlingsplan, som er tenkt som et verktøy både for pasienten og primærhelsetjenesten.

Les mer på poliklinikk for overvekt sine nettsider.

Behandling

Livsstilsendring

Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.

Du vil finner mer informasjon om livsstilsendring på poliklinikk for overvekt sine nettsider.  

Fedmeoperasjon

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.
Det finnes i hovedsak tre typer fedmeoperasjoner: 

Alle har sine fordeler og ulemper som legen kan informere om. Vi trenger imidlertid mer kunnskap for å kunne si sikkert hvilken metode som passer best for den enkelte, samt om selve fedmesykdommen, følgesykdommer og hvordan fedmekirurgi virker i menneskekroppen. Mange vil derfor bli spurt om de ønsker å være med i forskningsstudier som kan avklare dette.

Pasienter som ikke deltar i studier vil også bli tilbudt den operasjonsmetoden som vi sammen med pasienten vurderer er best egnet. Alle operasjonsmetodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon frarådes for:

  • Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres
  • Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.

Lavkaloridiett før fedmeoperasjon

De fleste som skal opereres for overvekt må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kcal/dag) de siste tre ukene før operasjonen.

Les mer om kosthold før fedmekirurgi (pdf)
Du kan lese mer om kosthold etter fedmeopreasjonen i dette dokumentet og på de ulike formene for operasjon.

Kliniske studiar

3 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne.

Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Du finner informasjon fra fysioterapeutene og treningsporgram på de ulike typene operasjon.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.
I vårt lokalområde (Vestland) har Fana Medisinske Senter offentlig avtale for slik plastisk kirurgi og fastlegen din kan henvise deg dit for vurdering.

Spørsmål og svar

Mange har spørmål knyttet til operasjon, oppfølging og tiden etter. Kanskje du finner svarene du lurer på her?

Svar: Ja, det må du gjøre, det er en livslang behandling.

Svar: Ja, det er helt vanlig. Noen matvarer tåler en dårligere etter en fedmeoperasjon. Da kan en unngå disse matvarene, og eventuelt prøve igjen etter noen uker. Viktig å bruke god tid, og tygge maten godt.

Svar: Ja, dette er vanlig, spesielt det første året.

Svar: Hormonspiral anbefales.

Svar: Ja, mange kan oppleve at alkohol får en annen virkning enn før. Som regel tåler en mindre mengder enn tidligere.

Svar: Mange faktorer kan påvirke vekttapet, men for å få et best mulig resultat er det viktig at du følger de rådene du får om kost og fysisk aktivitet.

Svar: Det er ikke uvanlige at de store endringene som skjer med kroppen, og i livet etter en fedmeoperasjon, også påvirker den psykiske helsen. Dette kan være en utfordring også for familie og nære omgivelser. God forberedelse, oppfølging og et godt støtteapparat er svært viktig.

Svar: Du skal ikke drive tung styrketrening de første 4 ukene etter operasjonen på grunn av forsiktighetsregler. Start rolig med mange repetisjoner og lav belastning.

Ver merksam

Det er mange komplikasjoner som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner det mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er beregnet til under 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Kontakt

Voss sjukehus Voss sjukehus

Kontakt Voss sjukehus

Oppmøtestad

Voss sjukehus ligg i Sjukehusvegen.

Voss sjukehus

Sjukehusvegen 16

5704 Voss

Finn fram

Transport

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

Praktisk informasjon

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

​​​Generell besøkstid
​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga
​
Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

Blodprøvetaking - Laboratoriet ved Voss sjukehus

Oppmøtestad: 3. etasje i bygg 2.

Opningstid: Måndag-fredag, kl. 08.00-14.30​

Telefon:  56 53 37 00


Det er ikkje så mykje du treng å ta med deg til sjukehuset, men enkelte ting bør du ha med. Her er ei hugseliste som kan vere til nytte. 

  • Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få tilsvarande medisin frå apoteket.
  • Ta også med ei liste over all medisinen du brukar, ikkje berre den faste. Sovetablettar, smertestillande, avføringsmiddel og P-piller er òg viktig å informere om, det same gjeld alle former for alternativ behandling og kosttilskot.
  • Morgonkåpe eller romsleg treningsbukse med strikk i livet som kan regulerast. 
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske årsaker er det ikkje lov å gå barbeint på sjukehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemiddel som du er avhengig av, for eksempel stokk, krykker, rullator eller rullestol.
  • Ikkje ta med pengar og verdisaker. Kort kan nyttast i kantina og i automat for litt snacks, småmat og toalettartiklar.
  • På sjukehus er strenge krav til hygiene ein viktig faktor for å kunne gi god behandling til pasientane våre. Det er derfor eit generelt forbod mot å ta med dyr inn i bygningar på sjukehusområdet

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

​​Kantina ligg i 1. etasje mot vest.

Her får du kjøpt nybakte rundstykker, eit rikeleg assortert utvalg av pålegg, små varmrettar og suppe. 

I vekedagane finn du også ein fristande salatbar og den alltid så populære Sjukehuskringla vår (same oppskrifta i over 50 år).

I resepsjonen ved hovedinngangen, 1. høgda, er det automatar med kald drikke, kaffi, eit lite utval snacks og toalettartiklar.

​Betaling med kort, vipps eller kontant.

  

​Voss sjukehus er lokalsjukehus med akuttfunksjon for kommunane Kvam, Ulvik, Eidfjord, Voss, Vaksdal. Vi skal primært sikre innbyggjarane i lokalsjukehusområdet rask tilgang til undersøking, behandling og pleie. Det skal ha høg standard og vere ein stad der pasientar kjenner omsorg, varme og tryggleik.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Vi skal syte for å fylgje med i den medisinske utviklinga og samarbeide med andre sjukehus og primærhelesetenesta til beste for innbyggjarane.

Dagpasient
Her møter du på 5-døgnsposten. i 4. et. hovedinngang. Du vil omgåande bli klargjort til operasjon. Etter operasjonen blir du overvåka på 5-døgnsposten.
Når du er vaken og klar, vil du bli tilbydt mat og drikke, og kan reise heim.


Heildøgnspasient
Skal du innleggjast på sjukehuset, møter du i mottaksavdelinga, inngang via Somatisk poliklinikk/Legevakt på oppsida av sjukehuset.
På innleggingsdagen blir det teke opp journal, teke blodprøvar, evt. diverse undersøkjingar.
Du vil få informasjon av både sjukepleiar og lege om kva som skal skje vidare med deg under opphaldet samt avdelinga sine rutinar.

Du kan ringe avdelinga om du vil snakke medpasienten. Om du har mobiltelefon, kan du bruke denne. Vis omsyn til medpasientar ved all telefonbruk.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.