Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom, nynorsk
Spiseforstyrring er ei fellesnemning for fleire tilstandar med forstyrra spisemønster der ein er overoppteken av mat, kropp og vekt, med ulik grad av alvor og årsakssamanheng. Dei mest kjente tilstandane er anoreksi og bulimi.
Innleiing
Nasjonale pasientforløp skal bidra til at du får heilskapleg hjelp utan unødvendig ventetid. Vi legg til rette for at du skal få vere med å bestemme i avgjerder om di behandling, og for at behandlinga skal vurderast undervegs.
Sjølv om spiseforstyrring oftast startar i ungdomsåra, kan også barn få spiseforstyrring. Spiseforstyrring er ekstra farlege hos barn og ungdom, då dei raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.
Ved mistanke om spiseforstyrring er det viktig å vere merksam på om barnet følgjer si tidligare utviklingskurve for høgde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrring kan likevel vere vanskeleg å oppdage, fordi kroppsvekt og næringsbehov til barn og unge varierer under vekstperiodar.
Mange med spiseforstyrring har ei forstyrra kroppsoppleving. Det er vanleg å føle seg større enn det andre oppfattar ein som, og å ha eit sterkt ønske om å gå ned i vekt.
Tilvising og vurdering
For å få utgreiing og/eller behandling i spesialisthelsetenesta sitt tilbud til barn og ungdom, treng du tilvising. Lege, psykolog og barnevernsleiar kan tilvise barn og ungdom til psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Etter mottatt tilvising vil BUP avgjere om du får behandling her.
Du vil få tilbod om hjelp etter 4-12 veker, avhengig av kor alvorleg tilstanden er. Ved behov for øyeblikkeleg hjelp blir du tilvist du direkte til akutte tilbod innan psykisk helsevern eller somatikk.
Sjå nettsider frå helsedirektoratet for fleire detaljar
Utredning
Dei fleste som kjem til BUP med ei spiseforstyrring får tilbod om poliklinisk behandling. Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdomen/foreldre/føresette bli kontakta på telefon eller pr brev. Der får de informasjon om kva som skal skje vidare.
Ei grundig somatisk og psykisk vurdering er nødvendig for god behandling på rett omsorgsnivå. På bakgrunn av tilvising og den første samtalen vil det saman med ungdomen og foreldre/føresette bli utarbeidd ein utgreiingsplan.
Utgreiinga vil som oftast vere:
- Informasjon (kartlegging) om sjukdomshistoria (anamnese inkludert familieanamnese)
- Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju/instrument
- Relevante skjema som ungdomen og eventuelt foreldre/føresette/andre skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema)
- Somatisk utgreiing (legeundersøking, blodprøver, ev. andre supplerande undersøkingar ved behov)
Ei spiseforstyrring blir behandla best når behandlinga startar så raskt som mogleg. For dei fleste vil diagnosen vere relativ klar, og det vil ikkje vere nødvendig å gå igjennom ei lengre periode med utgreiing før behandlinga startar.
Behandling
Samvalg
For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Behandlingen vil som oftest bestå av:
Ernæring
Regelmessige måltider og tilstrekkelig ernæring er nødvendig for tilfriskning. Mengden mat vil bli tilpasset ungdommens tilstand.
Psykoterapeutisk behandling
Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metoder. For alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest virksomme behandlingen. Men behandling kan også omfatte individuelle samtaler, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.
Tilpassing av fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet må tilpasses ungdommens psykiske vansker, matinntak, somatisk status og endres i forhold til tilfriskningsprosessen.
Aktuelle terapimetoder for barn og unge:
Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT)
Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) er en behandlingsform utviklet spesielt for barn og ungdom og deres familier som strever med mat og spising.
Dette er den mest virksomme behandlingen, og derfor anbefaler de nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser.
At hele familien er med øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall, og reduserer behovet for mer intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Ved familiebasert behandling snakker behandleren litt med ungdommen alene, men mest med hele familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldrene uten ungdommen til stede.
Flerfamiliegruppeterapi
Flerfamiliegruppeterapi gis i tillegg til en annen hovedbehandling, som hos unge som regel vil være familiebasert behandling.
Ved flerfamiliegruppeterapi møtes flere familier over en eller flere dager i en viss tidsperiode, vanligvis omtrent et halvår.
Individuell psykoterapi for spiseforstyrrelser
Dersom FBT ikke fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbys individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser. Det er utviklet flere slike behandlingsformer, men hittil har forskning ikke gitt grunnlag for å anbefale noen psykoterapiformer fremfor andre.
Behandlingen bør uansett være rettet mot å hjelpe barnet/ungdommen til et trygt matinntak og spisemønster. Dette innebærer å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessuten må behandlingen også ha fokus på alle de andre sidene ved en spiseforstyrrelse, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha en viss varighet og intensitet.
Til eldre ungdommer (over 16 år) kan kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser brukes som behandling ved bulimi som et alternativ til FBT.
Medikamentell behandling
Den finnes ingen medikamenter som alene kurerer en spiseforstyrrelse, men noen medikamenter kan av og til være til hjelp. Hvis ungdommen samtidig strever med for eksempel tvangslidelse, depresjon, angst og søvnvansker, kan medisiner være en nødvendig del av behandlingen.
Oppfølging
Koordinator
Både kommunen og spesialisthelsetenesta har ansvar for å oppnemne ein forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike delar av behandlinga heng saman, og at ungdomen og familien får den hjelpa som det er bruk for utan at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak.
Individuell plan
Barn og ungdom med spiseforstyrring kan ha behov for langvarig oppfølging frå ulike instansar. I slike tilfelle blir det utarbeidd ein individuell plan og oppretta ansvarsgruppe. Kommunehelsetenesta har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men vi skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottek tenester herifrå.
Vi skal så snart som mogleg varsle kommunen når vi ser at det er behov for ein individuell plan som gjeld tenester både frå oss og kommunen.
Det er viktig å få til trygge og glidande overgangar i ei overføring mellom ulike tenester og behandlingsnivå. Dette gjeld også ved bytte av behandlar på same behandlingsnivå.
Behandling etter fylte 18 år
Dersom ungdomen treng vidare poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta utover fylte 18 år blir behandlinga overført til psykisk helsevern for vaksne. Under visse føresetnader kan behandlinga fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.
Kontakt
Glasblokkene
Spiseforstyrringar
Oppmøtestad
Vi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til Barne- og ungdomsklinikken må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1.Glasblokkene
Haukelandsbakken 1
5021 Bergen