Fysisk trening og kognitiv fungering blant LAR-pasientar

Forskingsprosjektet «Fysisk trening og kognitiv fungering blant LAR-pasientar» er eit bidrag til det som kjem fram i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument om nasjonale satsingsområde, der det vert oppmuntra til større forskingsinnsats for å styrkje fagleg svake område.

Betre behandling av rusmiddelavhengige er eit slikt område og dette prosjektet bidreg til pasientnær klinisk forsking på denne pasientgruppa.

Med utgangspunkt i tidlegare studiar som viser positiv korrelasjon mellom fysisk form og mental helse hos rusmisbrukarar, ønskjer vi å undersøke om tidleg igangsetjing av fysisk aktivitet vil gi betring av fysisk og psykisk helse og kognitiv fungering, slik at effekten av annan behandling kan forsterkast.

Problemstilling

Kva er nivået av fysisk form blant LAR-pasientar?
Korleis påverkar trening pasientens fysiske form og kognitive fungering?
Korleis påverkar fysisk aktivitet avhald/graden av rusfridom i perioden?
Korleis påverkar fysisk aktivitet mental helse og tru på meistring?

Ved hjelp av fysiske (laktat- og oksygentest) og kognitive testar måler vi utgangsnivået til LAR-pasientane som ønskjer å delta i prosjektet, før vi set i gang. Deltakarane blir tilfeldig delt i to grupper: eksperiment- og kontrollgruppa. Mens kontrollgruppa ikkje skal trene utover det dei pleier å gjere, skal eksperimentgruppa vere med på trening tre gonger i veka. Treningslengde og -intensitet aukast gradvis, for å unngå skader og for å skape motivasjon. Alle treningsøktene skal registrerast i ein dagbok, der type trening, tid, intensitet og andre merknader er notert.

Etter tre og seks månader testar vi igjen. Prøvene vil vere lik dei utført på pre-målinga. Det er viktig at post-målingstestane blir utført identisk med pre-målingstestane for å oppnå eit gyldig resultat. I tillegg til kognitive testar og testing av fysisk form, får deltakarane utdelt eit spørjeskjema der kvalitative komponentar blir undersøkt.