Floenkollektivet
Terapeutisk samfunn
Kva er eit terapeutisk samfunn
I Floenkollektiver tilbyr vi traumebevisst omsorg ut frå tanken om at kvar einaste rusmisbrukar er unik og skal bli tilbydd individuell behandling. Behandlinga skal heile tida justerast i takt med elevens utvikling. Dette inneber:
- Inkludering av eleven i samarbeidet, ved å skape ein open dialog prega av respekt for elevens oppleving av eigen livssituasjon. Vi bruker nemninga elev og ikkje pasient. Dette for å understreke og tydeleggjere ansvar for eiga behandling.
- Tillit og anerkjenning
- Open dialog om elevens behandlingsplan
- Sosial handlingsplan: Utdanning, arbeid, bustad og økonomi
- Recovery
Kva er ideen om eit demokratisk terapeutisk samfunn?
I staden for å styre elevar med reglar og hierarkisk, autoritær kontroll, ønskjer vi å skape eit demokratisk fellesskap. Her er ikkje elevane underlagt behandlarane sin myndigheit, men dei tar sjølve aktivt del i eiga og andre si behandling og i organiseringa av kollektivets daglege liv.
Vi arbeider ut frå modellen:
Felleskapet som metode
Ved å spegle seg i eit fellesskap av andre skal eleven lære seg sjølv å kjenne og bli motivert til å endre livstil.
Fellesskapet er heile tida i spel, og eleven får moglegheit til å erfare ansvar for eiga behandling gjennom innsikt og bevisstgjering av fellesskapskjensle og tilhøyrsle.
Miljøterapien tar utgangspunkt i «her og no»- situasjonar, som blir undersøkt gjennom spegling og ærlege tilbakemeldingar.
Å vere i fellesskapet er behandlinga sitt grunnelement. Det betyr at elevane sin daglege omgang med kvarandre skal sjåast som eit miljøterapeutisk rom, kor eleven lærer seg sjølv å kjenne og øver seg i å delta i fellesskapet.
Fellesskapet er den viktigaste arena for sjølvhjelp, sosial læring, oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheiter. Her får eleven sjansen til å møte utfordringar og å få dei tilbakemeldingane dei treng for å kunne utvikle seg.
Tilknytting og relasjonar
«Skade skjedd i relasjon må reparerast i relasjon», derfor legg vi til rette for:
- terapeutisk behandlingsallianse
- mellommenneskeleg relasjon
- samarbeidsrelasjon om prosessen
- emosjonelt band
- psykologisk tilknytting
- «dei vaksne som omsorgspersonar»
Traumebevisst omsorg
Vi arbeider for å hjelpe elevane frå eit miljø der dei har måtta:
- Finne tillit hos personar som er ustabile
- Føle tryggheit i utrygge situasjonar
- Kontrollere situasjonar som er uforutsigbare
- Vere sterk når kjensla av hjelpeløyse dominerte, og eleven var ute av stand til å ta vare på seg sjølv
Elevane treng no å bli møtt på behova for opplevd tryggheit, gode relasjonar og bistand til kjensleregulering.
Dette er hovudpillarane i traumebevisst omsorg:
- Tryggheit
- Relasjon
- Affektregulering/Kjensleregulering
Korleis gjer vi dette?
- Forsikre elevene om at sterke kjensler – enten det er skuld, skam, tristheit eller sinne – er normale i etterkant av ein lang periode med rus og vonde opplevingar
- Hjelpe eleven med å finne aktivitetar som gir moglegeheit til å oppleve meistring, kontroll og sjølvtillit
- Gi perspektiv på konsekvensane av traumatiske livsopplevingar og understreke viktigheita av rekonvalesenstida
- Hjelpe eleven med språk for opplevingar og kjensler
- Skape stor grad av forutsigbarheit.
- Bidra til gradvis og forsiktig eksponering mot situasjonar eleven er redd for.
- Tilby samregulering – hugse at elevane er avhengige av samregulering for å lære sjølvregulering
- Utan tidlegare samregulering vil ikkje eleven ha dei ferdigheitene til sjølvregulering som vi vanlegvis kan forvente. Då vil det ikkje hjelpe å be eleven om å ta seg saman. For at eleven skal lære og utvikle seg, må vi bidra med samregulering i denne prosessen fram mot meistring.
- Utrygge elevar har ikkje tryggheit inne i seg, så dei trenger den sittande ved sida av seg.
- Vere streng og snill.
- Praktiske ferdigheiter: evne til uthaldenheit, ansvarskjensle, sjølvtillit osv. Vidare inneber det trening i evne til å overhalde retningslinjer og rutinar.
- Sosiale ferdigheiter: evne til samarbeid, konflikt- og problemløysing
- Emosjonelle ferdigheiter: å uttrykke og handtere ulike kjensler og stemningar, spesielt frustrasjon, sinne, angst og tristheit.