Hva er en stomi?
Stomi betyr munn eller åpning. En stomi, eller utlagt tarm, er en kunstig åpning i bukveggen på magen, hvor tarmen er ført ut, vrengt og sydd fast til huden. Stomiåpningen har ingen lukkemuskel. Avføringen eller urinen tømmer seg ukontrollert, og må samles opp i en pose. Stomi er et resultat av en operasjon som har til hensikt å fjerne sykdomsårsaken eller lindre en sykdoms symptomer eller følgetilstander.
Hensikt
Hensikten med denne informasjonen er å gi kunnskap om hva som kjennetegner de forskjellige stomitypene, slik at man kan håndtere stell og bandasjering av sin stomi på rett måte.
Alle foto: Stomi- og kontinenssykepleiere Helse Vest
Årsaker til anleggelse av stomi
Når en person får en stomi er det som regel på grunn av
- kreft i tarm eller blære
- betennelsessykdommer i tarmen
- avlastning for skjøt i tarm
- nevrologiske sykdommer
- alvorlig forstoppelse
- inkontinensproblemer
- sirkulasjonssvikt i tarm
- skader i tarm og/eller urinveier
- medfødte misdannelser
Det er cirka 2000 nye stomiopererte i Norge per år, og cirka 24.000 personer lever med stomi her i landet.
Midlertidig eller permanent stomi
Stomier kan være midlertidige, eller permanente. En midlertidig stomi har oftest to åpninger, en som fører stomiinnholdet ut og en som har forbindelse til den delen av tarmen som er satt ut av funksjon/skal avlastes. Denne type stomi blir kalt toløpet stomi, mens en permanent stomi som hovedregel har en åpning og blir omtalt som enløpet stomi/endestomi. Hvis ikke endetarmen er fjernet, kan det periodevis tømme seg litt tarmslim fra denne.
Betegnelse på stomi
En stomi kan bli anlagt ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. Stomi på tynntarmen (ileum) blir kalt ileostomi, mens stomi på tykktarm (colon) heter kolostomi. Kolostomi kan igjen deles inn i transversostomi og sigmoideostomi, som angir at stomien henholdsvis er plassert på den tverrgående (midtre) delen og den nederste delen av tykktarmen. Urostomi, også kalt Brickerblære, er kirurgisk laget avledning for urin.
Utformingen av stomien
Den delen av tarmen som stikker ut fra huden utgjør stomien. Optimalt skal den ha en lengde på 1-3 cm. Siden stomien blir konstruert ved at tarmen blir vrengt tilbake på seg selv, er det innsiden av tarmen som vender ut. Den består av slimhinne, samme som vi har i munnen. Slimhinnen produserer slim. Derfor vil stomien se rød og fuktig ut. Den inneholder mange små blodårer, og kan blø litt under rengjøring, særlig i starten. Det er helt normalt og stopper etter kort tid. Det er ingen følelse i stomien. Derfor gjør det ikke vondt ved berøring. En stomi har ingen lukkemuskel, og stomiinnholdet tømmer seg ukontrollert. Når tarmgassen tømmer seg, kan det forårsake lyd.
På grunn av håndteringen av tarmen under operasjonen blir det hevelse i stomien. Denne hevelsen går tilbake i løpet av 4-6 uker.
Stomikonstruksjon
Illustrasjon: Marie Viola Fjelde
Illustrasjon: Marie Viola Fjelde
Forskjellige tarmstomier
En kolostomi blir oftest anlagt på den nedre delen av tykktarmen, og blir da kalt sigmoideostomi. Den har oftest bare én åpning. Vanlig plassering er på nedre venstre side av magen. Lengden på stomien er 1 – 2 cm. Stomiinnholdet fra denne type kolostomi er vanlig avføring. Det vil si halvfast til fast konsistens. Den har også vanlig avføringslukt og normalt gassutslipp.
En kolostomi kan også bli anlagt på den tverrgående delen av tykktarmen. Da blir den kalt transversostomi. Plasseringen er oftest på høyre side under ribbensbuen. Transversostomien kan ha én eller to åpninger, men oftest to. Den stikker 1 – 3 cm ut fra huden, og måler cirka 5 – 8 cm i diameter. Fasongen er som oftest oval, på grunn av to åpninger. Tykktarmens oppgave er å suge opp væske fra tarminnholdet og gjøre det om til fast avføring når det når den nedre delen av tykktarmen. Det betyr at innholdet fra en transversostomi vil være løsere, ha mer tarmgass og være mer hudirriterende enn fra en sigmoideostomi.
En tynntarmsstomi blir vanligvis anlagt på den nederste delen av tynntarmen som blir kalt ileum, og derav navnet ileostomi. Den blir plassert på nedre høyre side av magen, og stikker 2-3 cm over hudnivå. Ileostomien kan ha en eller to åpninger, henholdsvis enløpet ileostomi og toløpet ileostomi. Ved toløpet ileostomi ligger den fraførende åpningen i hudnivå, mens den tilførende, der tarminnholdet tømmer seg, stikker 2-3 cm over hudnivå. Mengde tarminnhold fra en ileostomi pr døgn er avhengig av hvor den er plassert på tynntarmen. Ved vanlig plassering på den nederste delen av tynntarmen (ileum) er mengden cirka 800 ml pr døgn. Tarminnholdet er tyntflytende og inneholder tarmenzymer som er etsende på huden. Ileostomiinnholdet har en mer emmen lukt enn vanlig avføring, og kan ligne på spedbarnsbæsj. Det er mindre gass fra tynntarmen enn tykktarmen.
Urostomi
Den vanligste type urostomi er Brickerblæren. Den blir konstruert ved at et stykke av nederste del av tynntarmen blir kuttet av og blodforsyningen blir bevart. Tarmen blir sydd sammen igjen, mens det isolerte stykket av tynntarmen blir lukket igjen i den ene enden og urinlederne blir sydd inn i denne tarmbiten. Motsatt ende blir ført gjennom en lagd åpning i bukveggen. Tarmen blir vrengt tilbake på seg selv og sydd fast til huden. Det er vanlig å plassere Brickerblæren på nedre høyre side av magen. Optimalt stikker den cirka 2-3 cm over hudnivå og ser ut som en endeileostomi (tynntarmsstomi). Urostomien er en enløpet stomi/endestomi. Brickerblæren er konstruert av tarm, så her vil det naturlig være tarmslim og mer bakterier. Tarmslimet blander seg med urinen og gir en spesiell emmen lukt, uten at det er infeksjon.
De første 8 – 10 dagene etter urostomioperasjon har man én eller to stenter (små rør) i stomien. Disse går opp i urinlederen/urinlederne for å sikre avløp for urinen, siden operasjonen fører til hevelse.
Det er ingen lukkemuskel i en urostomi. Det vil si at urinen tømmer seg uten viljens kontroll. En urostomioperert er litt mer utsatt for å få urinveisinfeksjon, fordi det er kortere vei opp til nyrebekkenet, siden urinrøret er fjernet eller koblet fra.
Urinprøve fra urostomi tar man med kateter som man fører inn i stomien og merker prøven med at det er urin fra urostomi.
Retningslinjer for urinprøvetaking ved urostomi
