Bivirkninger av cytostatika

Kvalme er en vanlig bivirkning av cytostatika. Det er viktig at personalet og pårørende formidler en rolig og positiv holdning og tro på at dette skal gå bra. Vi vet at psykiske faktorer påvirker kvalme. Hvis pasienten først er blitt kvalm, vil han/hun raskt assosiere syns-, lukt- og hørselsinntrykk med det å være kvalm. Noen kan bli kvalme allerede ved ankomst til sykehuset - andre når de ser infusjonspumpe. Det er høyst individuelt hva som utløser kvalme. Noe kan vi unngå ved å vite om det på forhånd.  

Noen får metallsmak i munnen av cytostatika. Andre typer medikamenter kan også gi vond smak i munnen. God munnhygiene er viktig.  

Barn som er store nok, kan selv fortelle hva de synes hjelper mot kvalmen. Avledning med lekterapi, skole, spill og lek kan hjelpe barnet til å «glemme» kvalmen. Noen cytostatika gir såkalt «forsinket kvalme». Det vil si at kvalmen kan vedvare flere dager etter avsluttet kur. Det er viktig at dere alltid har medisin som hjelper mot kvalme (tabletter/mikstur) tilgjengelig hjemme.  

På grunn av kvalme og endringer i smaksoppfatning kan noen få nedsatt appetitt. Det kan være vanskelig for foreldre å akseptere at barnet ikke spiser, spesielt når barnet trenger næring. Men uansett hvor lite barnet spiser, må de få «fri» i perioder mellom de faste måltidene, og glemme alt som har med mat å gjøre. Det er ikke uvanlig at barn i en periode spiser det samme hele tiden. Noen barn vil i perioder ha god nytte av en ernæringssonde. Sonden legges inn i nesen, og går ned til magesekken. Dette er et godt hjelpemiddel for at barnet skal få i seg nok næring. Vi har på avdelingen et tett samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog.  

Fordi de friske cellene også påvirkes av behandlingen vil barna som er under kreftbehandling i perioder ha lavt immunforsvar. Barn som går i barnehagen, skal i utgangspunktet holdes hjemme under aktiv behandling. Barn i skolealder kan, så sant allmenntilstanden tillater det, gå på skolen. Hvis noen i hjemmet blir syke bør man prøve å tilstrebe lite nærkontakt.   

God hygiene er viktig for barnet og alle rundt. Dette gjelder gjennom hele behandlingen. Bakterieinfeksjoner hos kreftpasienter forårsakes oftest av kroppens egne hud- eller tarmbakterier. God personlig hygiene og en hel tarmslimhinne blir dermed av stor betydning. Daglig kroppsvask, evt dusj er derfor anbefalt. Det går helt fint å dusje med hickman de første ukene etter det er innlagt, men da skal man ha på et vanntett plaster over kateterutgang. Etter stingene rundt hickman er fjernet kan man velge om man ønsker plaster på eller ikke. Etter dusj tørkes kateterslangen inkl. klemmer.  

Sengetøy bør byttes en gang i uken hjemme.  

Cytostatika vil påvirke kroppens evne til å produsere hvite blodceller og dermed immunforsvaret. På grunn av nedsatt immunforsvar er det viktig at man måler temperaturen (skal ikke måles rektalt) en-to ganger om dagen, eller ved behov, når man er hjemme. Ved to målinger over 38, med en times mellomrom, eller en måling over 38,5 skal avdelingen kontaktes og barnet må evt innlegges. Pasienter som bor utenfor Helse Bergen sitt opptaksområde ringer til sitt lokale sykehus.  

Ved ankomst til sykehuset vil det bli tatt diverse prøver for å se om man kan finne en årsak til feberen. I de fleste tilfeller vil man starte antibiotika intravenøst, selv om man ikke har infeksjonsfokus.   

Cytostatika vil påvirke kroppens evne til å produsere hemoglobin og trombocytter. Derfor vil det noen ganger være nødvendig med transfusjoner av disse. Dette kan være aktuelt gjennom hele behandlingen.   

Cytostatika kan føre til tørr og sår munn og hals. Nedsatt immunforsvar endrer bakteriefloraen i munnhulen, og tørr munn fører til større hyppighet av sopp i munn og svelg, samt hull i tennene. God tannhygiene er tannpuss morgen og kveld med myk tannbørste og i perioder også munnskyll. Det anbefales å bruke fluortannkrem uten såpestoff, for eksempel Zendium tannkrem, som er skånsom mot sensitive slimhinner og er med å forebygge irriterte og tørre slimhinner. 

Smerter er en kjent bivirkning av cytostatika. Noen typer cytostatika kan gi smerter i kjeven eller i beina. Andre typer cytostatika kan ha bivirkninger som fører til smerter grunnet sår i munnen eller forstoppelse.   

Noen prosedyrer kan være ubehagelige eller smertefulle for barnet. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig med distraksjon eller avledning, i form av nettbrett, klovner eller musikk. Andre ganger kan det være nødvendig med smertestillende medisiner. Vi samarbeider også med smerteteam på sykehuset.  

De fleste cytostatika vil føre til håravfall i større eller mindre grad. Noen vil oppleve at både øyevipper og øyenbryn forsvinner, mens andre beholder disse. For ungdom er det viktig å nevne at hårvekst på kroppen også kan forsvinne under behandlingen. Ofte forsvinner håret i dotter etter 2-3 uker. Man vil ofte se dette på hodeputen og når man grer håret. Alt håret vil ikke nødvendigvis falle av, og noen velger da å fjerne alt. Etter endt behandling vil håret vokse ut igjen, det kan da i noen tilfeller ha en annen struktur enn tidligere.   

Cytostatika påvirker huden slik at det lettere kan oppstå skader. Noen viktige tiltak vil være å holde huden tørr og ren, smøre huden med fuktighetskrem, bruke solkrem, hyppig bleieskift og vask, Ved strålebehandling stelles huden etter anvisning fra personalet på stråleterapien.   

Under og opptil ett år etter endt cellegiftbehandling er huden mer følsom for sollys. Direkte sol kan gi forbrenninger, samt pigmentflekker i huden. Det vil være individuelt hva den enkelte tåler avhengig av hudtype og tidligere medikamentell behandling og/eller stråling.   

Noen cytostatika kan gi forstoppelse og kolikksmerter. Det er viktig å forebygge forstoppelse for å unngå magesmerter og smårifter i endetarmsåpningen, noe som igjen vil være inngangsport for infeksjon. Ved cytostatika hvor det er forventet forstoppelse kan det være aktuelt å bruke avføringsfremmende midler som enten forebygging eller behandling. Det er viktig å drikke godt.   

Mange vil føle seg slitne og mangle energi i forbindelse med cytostatikabehandling. I tillegg sliter noen med konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelse. Trettheten varierer fra person til person. Noen kan ha lett redusert energi i hverdagen, mens andre kan føle seg veldig trett og utmattet. Trettheten er ikke nødvendigvis synlig for andre. Mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan medføre forventninger fra andre som det er viktig å snakke om. Noen kan ha økt behov for hvile i løpet av dagen. Planlegg dagen slik at dere finner en balanse mellom aktivitet og hvile. Små barn er flinke til å regulere dette selv. Hos de fleste retter dette seg etter endt behandling, men for noen kan trettheten vedvare lenger.  

Bivirkningene av cytostatika kan føre til at man helst vil ligge i sengen. Det er likevel viktig at man prøver å være litt aktiv i løpet av dagen.