Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Pasientperspektiv i alt vi gjer

Det er ikkje lenger slik at pasientane er passive mottakarar av tilbodet som sjukehuset gir. Dei har innsikt og tilgang på informasjon og teknologi som gjer at pasienten sjølv kan ivareta oppgåver som tidlegare blei gjort av helsepersonell. For eksempel kan rutinemessige prøvar og målingar ved hjelp av enkel nettbasert teknologi bli utført heime hos pasientane.

Jormor og nybakte foreldre sitter på seng, far med baby på armen. Foto

Pasientane ønskjer å delta i eiga behandling, og styrkeforholdet mellom pasient og helsepersonell er i endring. For å jamne ut styrkeforholdet er kommunikasjon heilt sentralt. 

Sjukehuset vil legge til rette for god kommunikasjon med pasientane, og bidra til at dei har nødvendige kunnskap for å ta gode val og vere ein ressurs i behandlinga. Pasientane skal møte empatiske medarbeidarar som skaper ei god ramme rundt konsultasjonen, er interesserte i deira perspektiv og verdiar, gir tilpassa informasjon og involverer pasientane i avgjerslene. Haukeland universitetssjukehus brukar kommunikasjonskurset «4 gode vaner» for å vidareutvikle medarbeidarane sin kommunikasjonskompetanse. Vi meiner denne metoden legg til rette for medverknad og samval, og styrkar pasientane sin moglegheit til å ta vare på si eiga helse.

Gjennom fleire år har sjukehuset satsa på heilskapleg pasientinformasjon slik at pasientar og pårørande får samanhengande og lik informasjon i brev, på nett og i direkte dialog med sjukehuset. God pasientinformasjon er ein del av behandlinga. Arbeid med pasientinformasjon krev prioritet i fagmiljøa. Klarspråk-satsinga og arbeid med felles nasjonal pasientinformasjon om behandling er del av dette. Dette arbeidet vil halde fram og bli utvikla vidare.

Læring og meistring er viktig for å hjelpe pasientane til å handtere sjukdom og skade best mogleg. Kunnskap og konkret rettleiing om ernæring og fysisk aktivitet er viktige element i dette. Ved å styrke pasientane slik at dei tar større ansvar for eiga helse, kan behovet for helsetenester bli dempa. Det er ei oppfatning at folk ikkje vil bruke digitale tenester knytt til helsa si, og at dette særleg gjeld eldre. (23)​ Forsking på psykologisk nettbasert behandling viser at alle aldersgrupper har hatt nytte av denne og at effekten av behandlinga er like god som i vanleg poliklinikk. (24)

Sjølv om fleire pasientar vil kunne ta større ansvar for eiga helse i åra som kjem, vil det alltid vere grupper som av ulike grunner ikkje er i stand til dette. Dette kan for eksempel vere skrøpelege eldre og pasientar med nedsett kognitiv funksjon. Det vil derfor vere viktig å sikre fleksible tilbod som legg til rette også for desse gruppene. Ny teknologi og auka tilgang på informasjon skal vere ei moglegheit og ikkje eit hinder for pasientane.

For å møte pasientane sine behov treng vi å samarbeide meir med pasientar og pårørande når vi forbetrar tenesta. Vi treng pasientane sitt perspektiv inn i heile forbetringssirkelen; i planlegginga, gjennomføringa, evalueringa og når vi korrigerer forbetringstiltaka. Pasienterfaringar som blir innhenta elektronisk etter konsultasjon på sjukehuset gir viktig innsikt og er eit godt verktøy for kontinuerleg forbetringsarbeid. Sjukehuset ønskjer også tilbakemeldingar som pasientane sjølv tar initiativ til og vil legge til rette ein enkel og trygg måte å gi skriftlege tilbakemeldingar. På systemnivå er brukarmedverknad organisert i to utval: Brukarutval og Ungdomsråd. I tillegg har fleire einingar oppretta brukarpanel eller tilsett erfaringskonsulentar for å bidra til å utvikle tenestetilbodet.

Også når vi prioriterer er det viktig å ha med seg pasientane sitt perspektiv. Vi legg vekt på å vere opne om kvifor og korleis vi prioriterer, og meiner openheit legg til rette for at pasientar, pårørande, brukarutval, ungdomsråd og brukarpanel kan gi verdifulle innspel til prioriteringane.

Sist oppdatert 29.08.2023