Den internasjonale dagen for kvinner i forsking: Kvinnekraft mot kreft

Fremje kunnskap og styrkje behandling

Ved Haukeland universitetssjukehus har vi gleda av å samarbeide med fleire dyktige kvinnelege forskarar, som bidreg til viktig forsking og innovasjon innan medisinsk behandling og helsetenester. Arbeidet deira spelar ei sentral rolle i å fremje kunnskap, utvikle nye behandlingsmetodar og styrkje pasientbehandling både nasjonalt og internasjonalt gjennom prosjekta sine. 

Cecilie Brekke Rygh leier eitt av desse prosjekta. Sammen med andre kvinnelege forskarar – mammaonkolog Hanna Dillekås og mammaradiolog Hildegunn Aase – tek prosjektet sikte på å forbetre persontilpassa kreftbehandling gjennom betre diagnostikk. Prosjektet har òg med seg dyktige nukleærmedisinarar, radiografar, fysikarar og kjemikarar. Det er eit samarbeid mellom Senter for nukleærmedisin og PET, BDS og Kreftklinikken. 

Avgjerande satsing

Radiologisk avdeling har i samarbeid med Kreftklinikken i Helse Bergen lansert ein innovativ studie som kan setje ny standard for brystkreftbehandling.

 Med bruk av avansert PET/MR-teknologi og PET-sporstoff skal prosjektet undersøkje om [18F] FAPI kan betre diagnostikken og bidra til meir treffsikker behandling. Dette skal samanliknast med det meir etablerte sporstoffet [18F] FDG.

Med ei finansiering på 4,6 millionar kroner frå Trond Mohn-stiftinga og ei varigheit på fem år, startar pasientinkludering allereie i første kvartal 2025. 

Slike satsingar er avgjerande for å utvikle betre diagnostikk og behandling, og understrekar kor viktig det er med midlar til innovativ forsking som kan forbetre helsetenester for framtida. 

Fordelar for pasientane

PET/MR er ein teknologi som tek PET-bilete samtidig som MR-bilete, og gir dermed meir detaljert informasjon om svulsten både anatomisk og funksjonelt. Dette kan leggje grunnlaget for betre behandlingsavgjerder ved at ein tidlegare kan bytte frå ei verknadsløs behandling, velje riktig tidspunkt for kirurgi og redusere totalbelastninga av biverknader. Resultata frå prosjektet skal publiserast i vitskaplege tidsskrift og delast via Helse Bergen sine kanalar. 

Banebrytande teknologi for betre presisjon 

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant kvinner både i Noreg og globalt. I 2023 fekk 4111 norske kvinner diagnosen. Sjølv om dagens behandling er effektiv for mange, er det framleis utfordrande å føreseie behandlingsrespons.

Kreftbehandling gir òg mange uønskte biverknader, og ei lite effektiv behandling er både dyr og kan gi pasienten unødvendige plager. Studien utforskar PET/MR, ein teknologi som kombinerer molekylære og anatomiske data, samt sporstoffet [18F] FAPI, som bind seg spesifikt til proteinet FAP, som det finst mykje av i kreftsvulstar.

Dette proteinet er overuttrykt i kreftassosierte fibroblastar og gir viktig informasjon om svulsten. Tidlegare forsking antydar at [18F] FAPI gir betre resultat enn tradisjonelle undersøkingsmetodar. 

Studiedesign og mål 

Studien inkluderer x pasientar med lokalt avansert brystkreft, som skal gjennomgå PET/MR-skanning før og under behandlingsforløpet.

Målet er å identifisere biomarkørar som kan føreseie behandlingsrespons og dermed skilje responders frå non-responders.

Prosjektet ønskjer òg å samanlikne den diagnostiske verdien av [18F] FAPI og det meir etablerte sporstoffet [18F] FDG hos denne pasientgruppa. Prosjektet startar opp med [18F] FDG medan FAPI blir etablert. 

Gjennom arbeidspakkar som omfattar utvikling av PET/MR-protokollar, produksjon av sporstoff, rekruttering av pasientar og analyse av bildedata, søker prosjektet å bidra til meir presis og effektiv brystkreftbehandling.

Ei undergruppe på 30 pasientar vil bli skanna med begge sporstoffa for å vurdere den relative nytteverdien deira. 

Ei framtid med persontilpassa behandling 

Ingen presisjonsmedisin utan presis diagnostikk og behandlingsevaluering, og denne studien kan bidra til å forbetre korleis brystkreft blir behandla, både i Noreg og internasjonalt. Med fokus på presisjonsmedisin og bruk av avanserte teknologiar kan prosjektet bidra til auka overleving og betre livskvalitet for pasientar over heile verda. Ved å støtte prosjekt som dette, investerer vi ikkje berre i medisinske gjennombrot, men òg i eit forskingsmiljø som fremjar mangfald og likestilling.