Kvalitetsforbedring

Norsk MS-register og biobanks viktigste mål er å bidra til best mulig kvalitet i helsetjenestene for personer med MS. Registeret har definert sentrale kvalitetsindikatorer for å kunne måle kvaliteten i disse tjenestene. Et eksempel på en slik kvalitetsindikator er tid fra diagnose til oppstart av forebyggende behandling.

På nasjonalt nivå kan «ikke person-identifiserbare data» fra registeret avdekke eventuell uønsket variasjon i helsetjenestene nasjonalt, og slik påpeke forbedringsområder. F.eks. kan dette dreie seg om behandlingspraksis ved de ulike helseforetakene.
 
Lokale data fra registeret kan brukes ved de ulike sykehusene til å identifisere problemområder/flaskehalser som kan endres ved bruk av kvalitetsforbedringsmetodikk. Denne metodikken benyttes i et systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt/forbedringsområder, teste ut og gjennomføre tiltak for å forbedre kvaliteten på tjenestene. For å vite om en endring er en forbedring, må det gjøres målinger i forkant, underveis og i etterkant. MS-registeret er godt egnet til å måle og overvåke om endringer som følge av kvalitetsforbedringsarbeid virkelig er en forbedring av helsetjenestetilbudet til personer med MS. Det finnes mer informasjon om forbedringsarbeid på Pasientsikkerhetsprogrammet I Trygge Hender 24/7.

For den enkelte person med MS, kan registeret være nyttig ved at behandler får tilgang til strukturerte data over et pasientforløp. Behandler får dermed en god mulighet til å evaluere sykdomsutvikling og behandlingseffekter hos den enkelte.
Registerdata til den enkelte pasient er også tilgjengelig på www.helsenorge.no for personer som er digitalt aktive og har aktivert en profil der.

Norsk MS-register og biobank har gjennomført/startet opp flere kvalitetsforbedringsprosjekter der nevrologiske sykehusavdelinger fra hele landet og MS-forbundet deltar. Rapporter fra gjennomførte kvalitetsforbedringsprosjekter er tilgjengelige, dette for å spre kunnskap fra prosjektene til alle nevrologiske avdelinger i Norge og til andre interesserte.

Prosjekter:

Gjennom Norsk MS-register og biobank ble det i 2017 avdekket en tydelig og uønsket variasjon mellom helseforetakene på hvor lang tid det gikk fra pasienten fikk diagnosen MS til det ble startet med behandling. Her var det altså et tydelig forbedringspotensial. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var derfor å redusere tiden fra diagnose til behandlingsstart samt å redusere de nasjonale forskjellene. Det konkrete målet, basert på internasjonale anbefalinger og etter diskusjon innad blant de deltagende avdelingene, var at syttifem prosent av personer med ny-diagnostisert MS i Norge skal ha startet sykdomsmodifiserende behandling innen en måned etter at diagnosen er stilt. Prosjektet ble avsluttet i 2019. Resultatene viser at det har vært en tydelig økning fra 2015 og frem til 2019 i andelen som får behandlingsstart innen 30 dager, fra rundt 60% til over 80%. Tallene viser også at det er mulig å organisere arbeidet slik at over 90% av de ny-diagnostiserte pasientene får oppstart innen tidsfristen på 30 dager. Alle de ni d​eltakende sykehusene rapporterte god nytte av å delta i prosjektet. Også MS-forbundet har deltatt i prosjektet. 

Finansiering: Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.
​​

Prosjektbeskrivelse

Sluttrapport


​​​Prosjektet er et oppfølgingsprosjekt til prosjektet "Kvalitetssikring for oppstart av sykdomsmodifiserende behandling raskt etter diagnosetidspunkt; i ettertid kalt «Tiden Teller 1". Under arbeidet med Tiden Teller 1 ble det avdekket at det var stor variasjon i tid fra henvisning til diagnosen ble satt. I tillegg ble det avdekket at diagnosetidspunktet noen ganger er vanskelig å datere tydelig. I Tiden Teller 2 har vi sett på tiden det tar fra pasienten henvises til nevrologisk undersøkelse og til diagnosen stilles, samt til behandlingsstart. Prosjektet ble avsluttet våren 2022 og sluttrapport ferdigstilt i august 2022. Med unntak av fysisk oppstarts- og sluttseminar har det vært holdt en rekke digitale møter gjennom prosjektperioden. Syv sykehus fordelt på alle fire helseregioner, samt MS-forbundet har deltatt. I tillegg til lokal prosjektgruppe i MS-registeret, har også Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest vært tungt inne i prosjektet.    


Finansiering: Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest.

Prosjektbeskrivelse

Sluttrapport

I følge Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose må sykdomsaktiviteten ved MS evalueres omfattende og hyppig for å sikre at behandling har tilfredsstillende effekt. Rett behandling tidlig i sykdomsforløpet er hovedmålsettingen.

Monitorering av MS-behandling utføres ved halvårlige polikliniske kontroller ved den lokale nevrologiske avdeling. Kontrollene skal inkludere 1) klinisk vurdering av pasientens funksjonsnivå, 2) evaluering av sykdomsaktivitet basert på MR-undersøkelse av hjerne og ryggmarg, samt 3) registrering av attakker (perioder med forverring av sykdommen). Disse faktorene er de viktigste prediktorer en har for å sikre behandling som hindrer varig funksjonstap, og behandlende nevrologs viktigste beslutningsverktøy. Målet i prosjektet er at pasientene skal få tilstrekkelig monitorering hvert år. 

I dette prosjektet ble det arbeidet med å identifisere faktorer som påvirker måloppnåelsen. Et forprosjekt startet ved Haukeland universitetssjukehus høsten 2019. Grunnet koronaviruspandemien ble oppstart av det nasjonale prosjektet noe forsinket, men kom etter hvert godt i gang ved hjelp av digitale møter. Tre sykehus deltok, i tillegg til MS-forbundet. Prosjektledergruppen har jobbet parallelt sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for MS for å definere hva som utgjør tilfredsstillende monitorering. Prosjektet ble ferdig våren 2023 og sluttrapport sendt i slutten av mars. Underveis har vi oppdaget at det er vanskelig å holde fokus på flere områder samtidig. Vi har derfor valgt å starte et eget prosjekt med fokus bare på EDSS (se beskrivelse av FUNKOPP under).​

Finansiering: Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.  
​​

Prosjektbeskrivelse

Sluttrapport

For å kvantifisere grad av symptombelastning/uførhet og endringer over tid både på kort og lang sikt, er det svært viktig at måling av funksjon utføres jevnlig. Dette vil kunne avsløre endringer som kan kreve iverksettelse av medisinske eller andre tiltak. Måleinstrumentet EDSS (The Expanded Disability Status Scale) er det foretrukne verktøyet både nasjonalt og internasjonalt for denne funksjonsvurderingen. Systematisk bruk av EDSS gir et sensitivt og kvantitativt mål på et gradvis funksjonstap. Dette gjelder både i klinisk arbeid og i forskning. Verktøyet krever et fysisk møte mellom pasient og behandler og bygger på standard nevrologisk undersøkelse utført av nevrolog.

I prosjektet «Økt kvalitet i monitorering av sykdomsutvikling og behandlingseffekt ved multippel sklerose» har vi avdekket behovet for enda større fokus på betydningen av å skåre EDSS jevnlig. Vi har tatt med oss erfaringer fra dette prosjektet inn i FUNKOPP og arbeider nå videre med flaskehalser og utprøving av tiltak i et regionalt finansiert prosjekt der alle de fire helseforetakene i Helse Vest deltar. I tillegg er to sykehus, ett fra Helse Midt-Norge og ett fra Helse Sør-Øst med i prosjektet. Det er arrangert ett fysisk oppstartsmøte, og videre fremover vil møtene hovedsakelig holdes digitalt. 

Måloppnåelse på kvalitetsindikatoren «Andel pasienter som har fått målt EDSS siste år» vil blir benyttet som evalueringsgrunnlag.

Finansiering: Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre i Helse Vest.​

Det overordnet målet er å bremse sykdomsutviklingen hos personer med MS. Dette gjøres ved å redusere tid til oppstart av sykdomsmodulerende behandling, samt gi effektiv behandling. Det er sterke føringer i Norge om lik praksis uavhengig av bosted i landet.  

Dette er et oppfølgingsprosjekt til prosjektet "Kvalitetssikring for oppstart av sykdomsmodifiserende behandling raskt etter diagnosetidspunkt; i ettertid kalt «Tiden Teller 1", samt «Tiden teller 2 – Tid fra henvisning til behandling». Disse to prosjektene har resultert i kortere tid til behandlingsstart for deltakende sykehus. Vi har derfor tilbudt flere sykehus å delta i et nytt tilsvarende prosjekt, og fem har takket ja. Etter fysisk oppstartsseminar i mars 24, vil det jevnlig gjennomføres korte digitale møter og et sluttseminar i april/mai 2025. Som i de tidligere prosjektene vil vi benytte kvalitetsforbedringsverktøy og legge stor vekt på erfaringsdeling. MS-registeret benyttes for å evaluere effekt av forbedringstiltak. I tillegg til deltakende sykehus, deltar MS-forbundet og Fagsenter for medisinske kvalitetsregister i Helse Vest. 

Finansiering: Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.     

Sist oppdatert 19.03.2024