Kvalitetsforbedring

Norsk MS-register og biobanks viktigste mål er å bidra til best mulig kvalitet i helsetjenestene for personer med MS. Registeret har definert sentrale kvalitetsindikatorer for å kunne måle kvaliteten i disse tjenestene. Et eksempel på en slik kvalitetsindikator er tid fra diagnose til oppstart av forebyggende behandling.

På nasjonalt nivå kan «ikke person-identifiserbare data» fra registeret avdekke eventuell uønsket variasjon i helsetjenestene nasjonalt, og slik påpeke forbedringsområder. F.eks. kan dette dreie seg om behandlingspraksis ved de ulike helseforetakene.
 
Lokale data fra registeret kan brukes ved de ulike sykehusene til å identifisere problemområder/flaskehalser som kan endres ved bruk av kvalitetsforbedringsmetodikk. Denne metodikken benyttes i et systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt/forbedringsområder, teste ut og gjennomføre tiltak for å forbedre kvaliteten på tjenestene. For å vite om en endring er en forbedring, må det gjøres målinger i forkant, underveis og i etterkant. MS-registeret er godt egnet til å måle og overvåke om endringer som følge av kvalitetsforbedringsarbeid virkelig er en forbedring av helsetjenestetilbudet til personer med MS. Det finnes mer informasjon om forbedringsarbeid på Pasientsikkerhetsprogrammet I Trygge Hender 24/7.

For den enkelte person med MS, kan registeret være nyttig ved at behandler får tilgang til strukturerte data over et pasientforløp. Behandler får dermed en god mulighet til å evaluere sykdomsutvikling og behandlingseffekter hos den enkelte.
Registerdata til den enkelte pasient er også tilgjengelig på www.helsenorge.no for personer som er digitalt aktive og har aktivert en profil der.

Norsk MS-register og biobank har gjennomført/startet opp flere kvalitetsforbedringsprosjekter der nevrologiske sykehusavdelinger fra hele landet og MS-forbundet deltar. Rapporter fra gjennomførte kvalitetsforbedringsprosjekter er tilgjengelige, dette for å spre kunnskap fra prosjektene til alle nevrologiske avdelinger i Norge og til andre interesserte.

Prosjekter:

Tid fra diagnose til behandling (Tiden teller 0)

Gjennom Norsk MS-register og biobank ble det avdekket et forbedringspotensial for tid til behandlingsstart, og det er funnet store nasjonale forskjeller. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var derfor å redusere tiden fra diagnose til behandlingsstart samt, redusere de nasjonale forskjellene. Det konkrete målet, basert på internasjonale anbefalinger og etter diskusjon innad blant de deltagende avdelingene, var at syttifem prosent av personer med ny-diagnostisert MS i Norge skal ha fått oppstart av sykdomsmodifiserende behandling innen en måned etter diagnose er stilt.

Resultatene viser at det har vært en tydelig økning fra 2015 og frem til 2019 i andelen som får behandlingsstart innen 30 dager. Tallene viser også at det er mulig å organisere arbeidet slik at over 90% av de ny-diagnostiserte pasientene får oppstart innen tidsfristen på 30 dager.

Tid fra henvisning til behandling (Tiden teller 1)


Dette er et prosjekt som bygger videre på prosjektet "Tiden teller 0".

I forbedringsarbeidet ble det i "Tiden teller 0" avdekket mange flaskehalser som det har vært jobbet med. Andre flaskehalser knyttet til forhold utenfor det som var målsettingen i dette prosjektet, er blitt identifisert. For at tid fra debut til oppstart av behandling skal bli så kort som mulig og med minst mulig variasjon, er det også nødvendig å redusere tid fra debut til diagnose. Dette har vært en viktig tilbakemelding fra deltakere i "Tiden teller 0". I Tiden teller 1 ser vi på tiden det tar fra pasienten henvises til nevrologisk undersøkelse og til diagnosen stilles. Prosjektet pågår og er forventet ferdig våren 2021.

Sykdomsmonitorering

I følge nasjonale retningslinjer må det en omfattende monitorering av sykdomsaktivitet til for at oppfølging og behandling skal ha den ønskede kvalitet. Rett behandling til rett tid er målsetningen.

Monitoreringen ved MS gjøres ved jevnlige polikliniske kontroller ved pasientens nevrologiske avdeling. Disse skal inkludere 1) klinisk vurdering av funksjon, 2) måling av ny sykdomsaktivitet, utført ved hjelp av MR-undersøkelser av hjerne og ryggmarg samt 3) registrering av attakker (perioder med forverring av sykdommen). Disse faktorene er de viktigste prediktorer og beslutningsverktøy en har for å sette inn målrettede behandlingsstrategier for å hindre varig funksjonstap. Målene i prosjektet er at pasientene skal få tilstrekkelig monitorering hvert år. Prosjektgruppen vil frem til prosjektstart jobbe med å definere eksakt hva som er god nok monitorering.

I dette prosjektet skal det arbeides med å identifisere faktorer som påvirker måloppnåelsen. Et forprosjekt startet høsten 2019, og oppstart av det nasjonale prosjektet skjer i april 2000 og er forventet ferdig våren 2022.

Fann du det du leita etter?