Søvnrelaterte pusteforstyrrelser hos barn

OSA er en tilstand med repeterende hel eller delvis obstruksjon (lukning) av øvre luftveier under søvn, som medfører perioder med redusert surstoffmetning (hypoksi), oppvåkninger og fragmentert søvn. Dersom pusteorganene ikke tilfredsstiller kroppens behov for utskiftning av gasser (surstoff O2 og karbondioksid CO2), oppstår det en ubalanse, en respirasjonssvikt. Ved mangelfull utskiftning av luften i lungene, kalles dette hypoventilasjon (underventilering).

Av Maria Vollsæter, ph.d.
Barnelege og klinikkdirektør ved Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus

Kristine Stangenes, ph.d.
Barnelege og postdoktor ved Universitetet i Bergen

Obstruktiv søvnapné (OSA)

OSA er en tilstand med repeterende hel eller delvis obstruksjon (lukning) av øvre luftveier under søvn, som medfører perioder med redusert surstoffmetning (hypoksi), oppvåkninger og fragmentert søvn. Kollaps av luftveiene skyldes en kombinasjon av unormal nevromuskulær kontroll og anatomisk trange forhold i luftveiene. OSA forekommer oftere hos barn med forstørrede mandler eller falske polypper, anomalier i hode, ansiktsskjelett eller øvre luftveier, nevromuskulær sykdom, syndrom-tilstander og andre sykdommer. OSA har en forekomst på 2-4 % i den normale barnepopulasjonen, men det er økt forekomst ved samtidige andre tilstander. Tilstanden er assosiert med økt sykelighet og økt forbruk av helsetjenester.

Ubehandlet OSA kan gi kronisk søvnforstyrrelse og ugunstig påvirkning på hjerte/kar system og metabolisme, med sekundær utvikling av:

Adferds og kognitive forstyrrelser
Mistrivsel og veksthemning
Påvirkning av hjerte-kar systemet, med risiko for utvikling av hypertensjon og cor-pulmonale
Tidlig utvikling av diabetes og metabolsk syndrom
Forverring av grunnsykdom, eks epilepsi

Nattlige symptomer ved OSA

Snorking eller tung og hørbar pust
Urolig søvn
Observerte apnéer (pustestans)
Urolig søvn, svette
Munnpusting
Enurese (nattevæting)
Ekstendert hodeleie (utstrakt nakke)
Paradoks pust (brystkasse og mage beveger i motsatt retning ved pust), eller inndragninger

Dagtidssymptomer ved OSA

Morgen eller dagtids trøtthet
Morgenhodepine
Dårlig appetitt
Vekstreduksjon eller dårlig trivsel hos små barn
Hyperaktivitet, irritabilitet
Lærings og atferdsvansker, fallende skoleprestasjoner
Hyppige øvre luftveisinfeksjoner

Behandling av OSA

OSA hos barn utredes og behandles i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende som for voksne. Det er egne kriterier for scoring av diagnostiske undersøkelser hos barn, både for Polysomnografi (PSG), Polygrafi (PG) og også nattregistrering av ventilasjon. OSA hos barn kan behandles med adenotonsillektomi (kirurgisk fjerning av mandler og/eller falske polypper, på indikasjon), kontinuerlige positivt luftveistrykk (CPAP) med maske, behandling av allergi og/eller astma på indikasjon, kjeveortopediske tiltak og ernæringsmessige tiltak ved overvekt eller fedme.

Søvn hypoventilasjon

Dersom pusteorganene ikke tilfredsstiller kroppens behov for utskiftning av gasser (surstoff O2 og karbondioksid CO2), oppstår det en ubalanse, en respirasjonssvikt. Ved mangelfull utskiftning av luften i lungene, kalles dette hypoventilasjon (underventilering). En slik underventilering vil oftest debutere først om natten, da spenningen i muskulaturen og i pustemusklene er lavest under søvn, og fordi reguleringen av pusten da også er svakere enn når vi er våkne. En hypoventilasjon vil vise seg med en økning av CO2 nivået i blodet, og etter hvert kan nivået av O2 falle. Barn med nevromuskulære sykdommer er spesielt utsatt, fordi de har svake pustemuskler i utgangspunktet, ellers kan hypoventilasjon finnes hos barn med skader eller medfødte misdannelser i hjerne, hode eller ryggmarg, trange øvre luftveier (OSA), lungesykdommer eller skjelettmisdannelser som gir skjevheter eller underutvikling av rygg eller brystkasse. Søvn-hypoventilasjon kan man påvise ved nattlig måling av blodgasser, der barnet sover gjennom en natt i en sykehusavdeling, enten som jevnlige små stikk i fingeren eller som en kontinuerlig måling transkutant (gjennom huden) ved hjelp av en probe som legges på huden og er koblet til et apparat.

Behandling av søvn hypoventilasjon

Barn som har høy risiko for å utvikle søvn hypoventilasjon, vil ofte følges jevnlig for dette i spesialisthelsetjenesten, slik at man kan påvise tilstanden i god tid før barnet får alvorlige symptomer. Tilstanden kan behandles i form av behandling av grunntilstand om mulig, samt non-invasiv nattlig pustestøtte ved hjelp av hjemmerespirator med maske. En undergruppe barn med søvn hypoventilasjon er arvelig sentralt medfødt hypoventilasjons syndrom (CCHS), der en sjelden medfødt genfeil medfører at reguleringen av søvn er endret. Disse barna diagnostiseres oftest som spebarn, der søvn innebærer alvorlig underventilasjon, og de må behandles med mekanisk pustestøtte (hjemmerespirator) under all søvn, hele livet.

(Versjon september 2021)