Søvn og angstlidelser
Søvnproblemer er en fast ledsager også ved angstlidelser, og vanligst finner man innsovningsvansker og oppstykket søvn. Angstpasienter er spesielt utsatt for å utvikle insomni. Tidligere trodde man at søvnforstyrrelsene bare var et symptom på angstlidelsen og ville forsvinne hvis angsten ble bedre. Dette er ikke alltid tilfelle, og i dag ser man på dem som komorbide lidelser som begge skal behandles samtidig. Den best dokumenterte behandlingen av insomni er kognitiv atferdsbehandling ved insomni (CBTi). Enkelte pasienter kan forverre sine søvnplager på grunn av overforbruk av angstdempende midler og/eller sovemidler. Ikke bare forekomst av insomni er økt ved angstlidelser, men også døgnrytmeforstyrrelser, restless legs og pustestopp kan forekomme ved angstlidelser. Disse søvnlidelsene har alle forskjellig behandling, så god søvndiagnostikk er viktig før man velger behandling.
Av Fred Holsten, dr.med.
Psykiater ved Bergen søvnsenter
Professor emeritus ved Universitetet i Bergen
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse er ofte knyttet til symptomer overdreven bekymring, grubling, uro, rastløshet, lett trettbarhet, konsentrasjonssvikt, muskelsmerter og insomni. Det er ofte en sammenheng mellom grad av bekymring og grubling og søvnvansker om natten. Behandling av angsten med meta-kognitive eller kognitive teknikker og/eller serotonerge preparater vil ofte ha gunstig effekt på søvnen. Samtidig behandling av insomni med kognitiv atferdsterapi er vist å ha god effekt også på angstsymptomene. Mange anbefaler først å starte behandlingen med CBTi, før man anvender vanlig kognitiv terapi på angstlidelsen.
Panikklidelse
Nattlige panikkanfall opptrer hos rundt halvparten av pasienter med panikklidelse og arter seg som plutselig oppvåkning med samtidig start av et typisk panikkanfall. Opplevelsen blir ofte tolket som et mareritt. Etter et slikt angstanfall har personen som regel problemer med å sovne igjen. Søvnregistrering viser at nattlige panikkanfall oftest kommer i overgangsfasen mellom lett og dyp søvn, sjeldnere ved innsovning. I tillegg til insomni og fragmentert søvn har noen pasienter med panikklidelse også søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner (Sterke drømmer ved innsovning). Behandling av insomnien med kognitiv atferdsterapi og eventuelt en liten dose sederende antidepressivum kan være nødvendig, fordi vanlig behandling av panikkanfall ofte ikke er nok til å behandle søvnproblemene. Igjen anbefaler vi å tenke på dette som komorbide lidelser, hvor både angsten og insomnien krever hver sin spesifikke behandling.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Ved behandling av PTSD er det viktig å kartlegge andre psykiske idelser som panikkangst og depresjon. Mareritt er svært vanlige ved PTSD. Polysomnografi viser økt mengde lett søvn som erstatning for mengden av dyp søvn og høyere REM-tetthet (antall øyebevegelser i REM-søvn). Det er vanlig med overaktivering, vaktsomhet og insomni ved PTSD. Kognitiv atferdsterapi har vist seg effektiv mot mareritt og insomni. De som hadde effekt av terapien, ble også betydelig bedre av angst og depresjonssymptomer. Spesifikk behandling av marerittene med eksponeringsterapi eller «imagery rehearsal therapy» bør vurderes. Prazosin kan også vurderes.
(Versjon januar 2025)