Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)

Av Bjørn Bjorvatn, dr.med.
Leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin
Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen

Hvor hyppig er PLMS?

Forekomsten av PLMS er usikker, men en undersøkelse pekte på at rundt 8 % av befolkningen har slike beinbevegelser under søvn. Det er sterk økning i antall tilfeller jo eldre man blir.

Hva skyldes PLMS?

Årsaken er ukjent. En mulig teori går på at det er en forstyrrelse i et av hjernens budbringerstoffer – dopamin. Arvelige faktorer ser ut til å spille en rolle.

Hvilke symptomer sees ved PLMS?

Mange pasienter er ikke klar over at de har periodiske beinbevegelser mens de sover, men klager over dårlig søvn. Noen forteller at de kan våkne opp med leggkramper. Sengepartneren kan av og til fortelle at de ser rykninger i beina til pasienten under søvn. Pasientens hovedplage er ofte dårlig søvn eller økt søvnighet på dagtid. Søvnigheten på dagtid skyldes dårlig søvnkvalitet, hvor PLMS gir gjentatte, kortvarige oppvåkninger. Oppvåkningene kan være så kortvarige at pasienten ikke husker dem neste dag. Det er omdiskutert hvilken betydning disse beinbevegelsene har. Hos enkelte kan beinbevegelsene være uten klinisk betydning, noe som betyr at man ikke opplever dårlig søvn eller søvnighet om dagen til tross slike beinbevegelser om natten. Mange pasienter med PLMS har i tillegg restless legs syndrom. Restless legs syndrom forekommer i våken tilstand, og er kjennetegnet av 4 symptomer:

• En trang til å bevege beina, på grunn av kribling eller uro
• Trangen til å bevege seg oppstår i hvile eller ved inaktivitet
• Trangen lindres av bevegelser
• Trangen er til stede spesielt om kvelden og om natten

Forskning har antydet at over 80 % av pasientene med restless legs syndrom har i tillegg PLMS. Det må imidlertid understrekes at dette er to forskjellige tilstander. Restless legs syndrom er kjennetegnet av plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på pasientens subjektive plager. PLMS gir utelukkende motoriske plager, og diagnosen stilles ved hjelp av objektiv søvnregistrering. Hvis man er mye plaget med restless legs, bør diagnosen PLMS vurderes. 

Hvordan stilles diagnosen PLMS?

Diagnosen stilles etter avansert søvnregistrering (polysomnografi). Ved sterk mistanke om PLMS kan fastlegen henvise pasienten til sykehus/søvnsenter med kompetanse innen søvnregistrering. Enkelte personer kan ha slike beinbevegelser uten andre symptomer. For at det skal kalles en «lidelse» må pasienten i tillegg ha søvnvansker eller økt søvnighet på dagtid, uten at dette kan forklares på annen måte. Alvorlighetsgraden vurderes etter antall beinbevegelser per time. Søvnregistrering er en komplisert og kostbar undersøkelse, og kapasiteten for slike undersøkelser er dårlig i Norge. Diagnosen PLMS kan imidlertid ikke stilles uten slik registrering.

Hvilken behandling er aktuell ved PLMS?

Ifølge amerikanske retningslinjer anbefales kun behandling av pasienter som tilfredsstiller spesifikke diagnostiske kriterier. Dette betyr at diagnosen først må være sikker, basert på avansert søvnregistrering. Behandling anbefales kun hvis pasienten i tillegg til dokumenterte beinbevegelser under søvn, klager over dårlig nattesøvn eller søvnighet på dagtid. Ved tilfeldig påviste beinbevegelser under søvn, men ingen andre symptomer, frarådes behandling. Behandlingen er medikamentell, og tar sikte på å bedre søvnkvaliteten og gi en reduksjon i søvnigheten på dagtid. Det er flere ulike preparater som er aktuelle, og medikamentene er de samme som gis til pasienter med restless legs syndrom. Førstevalget er alfa2-delta ligander (gabapentin, pregabalin) og/eller dopamin-agonister (for eksempel pramipexol). Mange pasienter responderer godt på slik behandling.

Hvordan er prognosen ved PLMS?

PLMS regnes som en kronisk lidelse, som varer livet ut. Forverring med årene er dessverre sannsynlig.

(Versjon november 2024)