Parasomnier
Parasomnier er en samlebetegnelse på uønskete motoriske fenomener eller opplevelser som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden, eller i forbindelse med oppvåkninger fra søvn. Det finnes mange forskjellige parasomnier, og det er vanlig å dele inn i tre hovedgrupper: 1) Forstyrrelser knyttet til NREM (dyp) søvn, 2) Forstyrrelser knyttet til REM søvn og 3) Andre parasomnier (som ikke er knyttet til spesielle søvnstadier). Det som er typisk for alle parasomniene er at hendelsene skjer utenfor normal bevissthet.
Av Bjørn Bjorvatn, dr.med.
Leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin
Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen
NREM-parasomnier
Slike forstyrrelser sees hyppigst hos barn, men kan vedvare opp i voksen alder. Parasomniene forekommer tidlig i søvnperioden, vanligvis i forbindelse med overgangen fra første periode med dyp søvn til mer overfladisk søvn. Det er uvanlig at personen husker noe av hendelsen neste dag. Det er også vanskelig å vekke personer fra slike parasomnier.
Søvngjengeri (somnambulisme – gå i søvne)
Denne parasomnien kan du lese mer om i egen tekst.
Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus)
Denne parasomnien kan du lese mer om i egen tekst.
Ufullstendig oppvåkning med forvirring
Dette er en mindre dramatisk variant av nattlige skrekkanfall. Barnet (dette sees typisk hos barn og ikke hos voksne) er mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg vanskelig vekke. Forekomsten hos barn er rapportert til over 17 %.
Søvnrelatert spiseforstyrrelse
Hovedsymptomet er uønsket spising eller drikking om natten, uten at man er våken og bevisst. Pasienten kan fortære kaloririk mat, ikke-tilberedt mat (frossen pizza), eller giftstoffer (sigaretter dyppet i smør). Søvnen blir ofte forstyrret av spisingen, og tretthet på dagtid er vanlig. Matlysten er redusert neste morgen. Det høye kaloriinntaket om natten kan gi negative helseeffekter, som vektøkning og overvekt. Enkelte pasienter kan delvis huske nattspisingen, mens andre spiser mat i søvne uten å huske noe neste dag. Forekomsten av søvnrelatert spiseforstyrrelse er rapportert til å være rundt 5 %, og sees hyppigst hos kvinner.
Vold og sex i søvne
Det er flere rapporter om personer som har begått voldelige og/eller seksuelle (sexsomnia) handlinger i søvne. Slike hendelser starter med en ufullstendig oppvåkning, eller i forbindelse med søvngjengeri, og skjer således utenfor normal bevissthet. I juridisk sammenheng er personen da ikke strafferettslig tilregnelig. Dette medfører naturlig nok komplisert jus. Aktiv oppvekking av personer med NREM-parasomnier kan i visse tilfeller framprovosere voldelig atferd, og derfor anbefales det aldri å prøve å vekke en person med denne type parasomnier.
Det er sjeldent nødvendig med medikamentell behandling av NREM-parasomnier. Hvis plagene er alvorlige, eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, bør medikamenter vurderes. Mest brukt er benzodiazepiner (klonazepam, diazepam). Det antidepressive medikamentet sertralin har vist seg å ha effekt ved søvnrelatert spiseforstyrrelse. Les om ikke-medikamentell behandling av NREM-parasomnier i teksten om søvngjengeri.
REM søvn-parasomnier
Disse parasomniene forekommer i relasjon til REM søvn, og sees vanligvis sent i søvnperioden. Pasienten husker og kan beskrive hendelsen ved denne typen av parasomnier.
(Versjon november 2024)