Infeksjonssykdommer

Utdanningsplanen gjelder for utdanningskandidater i infeksjonssykdommer ved Infeksjonsseksjonen, Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssjukehus.

Utdanningsvirksomheten gjennomføres i henhold til kravene i spesialistforskriften og med hovedfokus på oppnåelse av gjeldende læringsmål for spesialiteten infeksjonssykdommer. Planen har som målsetning å gi fullverdig utdanning i spesialiteten infeksjonssykdommer.

Utdanningskandidater kan ha hele sin kliniske tjeneste i infeksjonsmedisin ved seksjonen. Normalt sett behøves omtrent to års spesialisert klinisk infeksjonstjeneste for å oppnå læringsmålene slik at kandidaten får tilstrekkelig tid til faglig modning og deltagelse i diagnostikk og behandling av et tilstrekkelig antall pasienter innenfor ulike kategorier. Inntil 6 mnd. kan avtjenes ved Haraldsplass diakonale sykehus. I tillegg har seksjonen avtale med Mikrobiologisk avdeling, der vi har reservert en stilling for rotasjon til 12 mnd. tjeneste i mikrobiologi for våre LIS3-kandidater.

Legebemanning

Hovedstilling overlege; 13 stillinger, derav alle spesialister i infeksjonsmedisin. Totalt 10,5 årsverk.

LIS 2/3; 9 stillinger, hvorav fem er reservert LIS3 i infeksjonssykdommer.  En eller to  LIS3 er til enhver tid i tjeneste ved Mikrobiologisk avdeling i HUS (øremerket stilling). 

LIS 1; 2 stillinger. 

Fire overleger har bistilling som 1. amanuensis ved universitetet i Bergen (UiB), en overlege har hovedstilling og en overlege har bistilling som professor ved UiB.

Av overlegene i seksjonen har flertallet doktorgrad. 

I tillegg er det tilknyttet nefrolog, endokrinolog og lege med gastromedisinsk kompetanse (hver enkelt i 40% stilling) på overvåkningsenheten for indremedisinske pasienter, som er lokalisert og organisert av infeksjonsseksjonen og der våre LIS2 og LIS3 har tjeneste.  

Arbeidsoppgaver, lokaliteter og utstyr

Seksjonen representerer helseregionens ledende infeksjonsmedisinske fagmiljø. I tillegg til infeksjonsmedisinsk diagnostikk og behandling for store deler av Bergen og Vestland, ivaretar seksjonen regionale behov for høyspesialisert diagnostikk og behandling innenfor fagfeltet. Spesielt bistår seksjonen andre sykehus regionalt når det gjelder endokarditt, CNS-infeksjoner, nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner, kompliserte ortopediske infeksjoner, immunsvikt, multiresistent tuberkulose og tropesykdommer. Kun når det gjelder multiresistent tuberkulose og beredskap for håndtering av høyrisikosmitte har vi et klart definert regionalt ansvar.   

Seksjonen har to egne sengeposter og en post som driftes i samarbeid med ortopedisk avdeling.  Seksjonen behandler infeksjonstilstander med varierende alvorlighetsgrad med unntak av tilstander med behov for intensivbehandling. Behandling av endokarditt og CNS-infeksjoner, tilstander som ofte krever lange og kompliserte forløp, utgjør en stor del av virksomheten. Medisin post 5 vest har 14 senger, derav to luftsmitteisolater og har ca. 1000 sykehusopphold per år.  Medisin post 6 har 10 sengeplasser, derav to luftsmitteisolat og tre dråpesmitteisolat. Posten behandler ca. 900 pasienter per år (derav ca. 600 som utskrives direkte derfra og ikke via ordinære sengeposter). Sengeposten har inntil 10 overvåkningsplasser og kan således behandles inntil 10 pasienter med organsviktkomplikasjoner. Medisin post 5Vest er utstyrt som en vanlig indremedisinsk sengepost. Post 6 har i tillegg utstyr til å drive mer avansert medisinsk overvåkning, vasopressorbehandling, non-invasiv ventilasjonsstøtte og ultralydveiledede punksjoner. Blodgassanalysator er også tilgjengelig på posten. Fra april 2018 har infeksjonsortopediske pasienter blitt behandlet på en egen sengepost på Ortopedisk avdeling med 11 senger. Infeksjonsseksjonen har daglig tilstedeværelse av LIS og overlege på Ortopedisk infeksjonspost og drifter denne posten i samarbeid med Ortopedisk avdeling. Seksjonen driver utstrakt poliklinisk virksomhet med ca. 3000 konsultasjoner pr år. LIS-leger har konsultasjoner i form av både nyhenviste pasienter og kontroll av pasienter under veiledning. De har bl.a. behandlingsansvar under veiledning for pasienter med kroniske virale sykdommer som HIV, hepatitt C og hepatitt B. 

Seksjonen er avhengig av et utstrakt samarbeid med øvrige avdelinger på sykehuset, da infeksjonssykdommer forekommer i alle organsystemer. Spesielt har vi et nært samarbeid med Hjerteavdelingen (om endokarditt), Nevrokirurgisk avdeling (om hjerneabscess m.m.), Lungeavdelingen (om tuberkulose), Ortopedisk avdeling (se ovenfor) og Plastikkirurgisk avdeling (om alvorlige bløtdelsinfeksjoner).  Pasienter i intensivavsnittene i sykehuset mottar daglig tilsyn fra seksjonen året gjennom.  Utdanningskandidater med lang erfaring fyller en tilsynsfunksjon for sykehusets øvrige avdelinger, inkludert intensivavsnittet.  I tillegg drives utstrakt rådgivning per telefon i forbindelse med henvendelser fra andre avdelinger, andre sykehus og fra helsetjenesten i kommunene.  Utdanningskandidater i denne funksjonen har meget tett oppfølging med daglig veiledning.

Fysisk tilrettelegging for LIS-legene er godt ivaretatt. Alle har kontorplass med egen PC og har også god tilgang til PC på sengepostene. Overleger er lett tilgjengelig ved at vi har felles previsitt/visitt og ved at overlegene er lett tilgjengelig på telefon/calling og gjennom mye tilstedeværelse på post. Legene har god tilgang til litteratur både gjennom nærhet til universitetsbibliotek og ved abonnement på de viktigste tidsskrifter og fagressurser på internett. Seksjonens leger har lett tilgang til Mikrobiologisk avdeling med mulighet for å mikroskopere mikrobiologiske preparater også kveld og natt.

Vedlikehold og videreutvikling av spesialistkompetanse. Spisskompetanse og forskningsaktivitet.

Overlegene ved infeksjonsseksjonen deltar på vår internundervisning og bidrar selv med internundervisning, både for LIS2 og LIS3. I tillegg gis permisjon og økonomisk støtte til kurs/konferanse på inntil 2 uker per år.  Etter deltagelse på kongresser legges det opp til at deltagerne presenterer viktige høydepunkter i internundervisningen. Utdanningspermisjoner («overlegepermisjon») innvilges fortløpende etter søknad, der plan for permisjonen skal legges fram. Hver overlege har spesialområder som de har ansvar for å holde seg spesielt oppdatert innenfor og gi årlige oppdateringer på til seksjonens leger gjennom internundervisningen (torsdagsmøter).

Seksjonen har overleger med spisskompetanse til å ivareta de lokale og regionale funksjonene nevnt ovenfor. Spesielt må nevnes Nasjonalt senter for tropiske infeksjonssykdommer (NSTIS) som er faglig og organisatorisk underlagt infeksjonsseksjonen.  Tjenesten startet som et regionalt kompetansesenter 2001. Fra 2012 hadde senteret mandat og øremerkede midler fra Helse og Omsorgsdepartementet som nasjonal kompetansetjeneste, og fra 2023 har senteret status som nasjonalt senter med finansiering fra de regionale helseforetakene. Hovedfokus er nasjonal kompetansehevning innen tropiske infeksjonssykdommer, som også skal være basert på egen forskning og metodeutvikling i samarbeid med andre helseregioner og med land i sør.  I NSTIS foregår utdanningsarbeid, utvikling og forskning med bred nasjonal og internasjonal forankring. Tjenesten arrangerer fast årlig kurs i tropesykdommer i India og spesialistkurs i Norge. Senteret har per 2024 fire deltidsansatte leger, til sammen 2,1 årsverk, samt en spesialingeniør med PhD som driver molekylærbiologisk metodeutvikling.  Aktiviteten er høy og stabil.  Senteret rapporterer direkte til Helsedirektoratet og evalueres årlig.

Seksjonen har en forskningsstrategi der fokusområdene er alvorlig bakteriell infeksjon, sepsis, bløtvevsinfeksjoner, sykdommer forårsaket av betahemolytiske streptokokker, antibiotikaresistens, parasittsykdommer og febertilstander i tropiske land. Forskningen skjer i samarbeid med Universitetet i Bergen, Senter for internasjonal helse og flere internasjonale samarbeidspartnere.  All klinisk forskning må forankres hos seksjonsoverlegen og klinikkledelsen. Medisinsk klinikk har egen forskningskoordinator og gruppe for forskningsforvaltning med månedlige møter for å sikre gode forskningsrutiner og prioriteringer.  Infeksjonsseksjonen har tett samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB).  Syv overleger har også stilling ved UiB og er veiledere for doktorgradskandidater hvorav flere er spesialister eller spesialistkandidater i infeksjonssykdommer.  Seksjonen har årlig over 15-20 pubmed-indekserte publikasjoner og regelmessig avlegges medisinske doktorgrader.  I tillegg kommer bokkapitler, artikler i ikke-indekserte magasiner og abstracts til nasjonale og internasjonale møter.

Organisering av seksjonens drift, rotasjonsordninger og tjenesteplaner

LIS3-kandidater tjenestegjør på begge de to sengepostene, og minst 3 mnd. bør være på medisin post 6.  I tillegg har de minst en måneds tjeneste ved ortopedisk infeksjonspost og minst 3 måneders tjeneste i tilsynsfunksjon. LIS-legene har tjenesteplan der perioder med postarbeid i størst mulig grad er skilt fra perioder med vaktarbeid og fordypning, noe som sikrer kontinuitet i postarbeidet.  Kandidatene arbeider ved seksjonens poliklinikk i minimum 4 timer per uke i gjennomsnitt. Seksjonen har avtale med Mikrobiologisk avdeling om et års rotasjon for LIS 3. Det har tidvis vært gjort avtale om 3 måneders rotasjon til Seksjon for smittevern ved Avdeling for pasientsikkerhet.

Det tilstrebes at kandidatene er ferdig med LIS2-tjeneste før de går inn i et utdanningsløp som LIS3 i infeksjonssykdommer. Hvis felles kompetansemål (FKM) ikke er oppnådd, kan disse målene nås også under LIS3-tjenesten i Infeksjonsseksjonen. Når det gjelder tjeneste for LIS2 ved overvåknings/intensivenhet, så tilstrebes følgende for kandidater i infeksjonssykdommer:

Fire uker ved Medisinsk overvåkningsenhet, fire uker ved respiratorisk overvåkningsenhet og 3 mnd. ved Medisinsk intensiv- og overvåkning.  

For å oppnå felles kompetansemål tilbys i Helse Vest et regionalt basiskurs i felles kompetansemål for LIS2/3. Fra målbeskrivelsen: Kurset dekker læringsaktiviteter innen læringsmål (LM) innen fire av temaene i Felles kompetansemodul (FKM): Etikk (LM 1, 2, 3 og 4), Kvalitet og pasientsikkerhet (LM 41, 42 og 43), Lovverk (LM 46 og 47) og Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse (LM 70, 71, 72, 73 og 74). Når det gjelder læringsmål innenfor forskning og vitenskap har Medisinsk klinikk månedlige presentasjoner om aktuell forskning i klinikken. Seksjonen har jevnlige artikkelmøter der nye, viktige artikler innen infeksjonsmedisin bedømmes kritisk. Leger som deltar i kliniske studier, gjennomfører kurs i Good Clinical Practice (GCP).  

Seksjonen har egen utdanningskoordinerende overlege og eget utdanningsutvalg der også LIS-gruppen er representert.

Utdanningen er organisert rundt oppnåelse av læringsmål gjennom ulike læringsaktiviteter. Seksjonsoverlegen eller utdanningskoordinerende overlege ved seksjonen godkjenner læringsmål etter at læringsaktiviteter er godkjent av supervisør eller veileder.  Dette gjøres fortløpende. Evalueringskollegium, der veileder deltar, gjennomføres fortrinnsvis hvert halvår og med en sluttvurdering siste halvår av LIS3-tjenesten. Progresjon i utdanningen vurderes forløpende også gjennom veiledningen og i medarbeidersamtaler med seksjonsoverlegen. Ved spesielle utdanningsmessige utfordringer for en kandidat, kan dette også tas opp i overlegegruppens ukentlige møter hvis det er relevant.

Alle læringsmålene i infeksjonssykdommer (INF-001 - INF-050) kan oppnås gjennom tjeneste ved infeksjonsseksjonen, og læringsmålene som også krever mikrobiologisk tjeneste (INF-001, 007, 021, 030, 038, 041 og INF-044 - INF-050) oppnås gjennom rotasjon til Mikrobiologisk avdeling, som vi har avtale med. Vi har således to læringsarenaer for LIS3 i infeksjonssykdommer, Infeksjonsseksjonen og Mikrobiologisk avdeling. Infeksjonsseksjonen ansees som en integrert læringsarena der kandidatene gjennom klinisk arbeid på sengepost, i poliklinikk og med rådgivning, tilsyn og samarbeid med andre avdelinger får nødvendig innsikt og erfaring i alle deler av infeksjonsfaget. Alle læringsmål som krever klinisk tjeneste dekkes innenfor denne integrerte læringsarenaen.

LIS arbeider hver dag i nært samarbeid med overlege som daglig utfører supervisjon. Spesielt skjer dette i forbindelse med previsitt og visitt på sengepost. De fleste dager på sengepost har LIS ansvar for visitt til en gruppe som vanligvis består av 4-7 pasienter. Overlege deltar vanligvis i previsitt og visitt til nye og andre utvalgte pasienter. Utfordrende kasus gjennomgås ekstra nøye, og læremessige aspekter fremheves. Uløste problemstillinger og avklaringer diskuteres daglig mellom overlege og LIS på slutten av arbeidsdagen. Poliklinikkpasienter diskuteres mellom LIS og overlege etter behov, både før og etter konsultasjoner. Rådgivning og tilsyn på andre avdelinger skjer også under supervisjon av overlege.

LIS har avsatt fire timer ukentlig til faglig fordypning.  Kandidatene får stabilt fri til minimum ett kurs per halvår.  Det gis ofte støtte til mer enn ett kurs i semesteret. Seksjonen arrangerer gjennom NSTIS grenspesialist kurs i tropesykdommer og parasittologi og er medarrangør for kurs i antimikrobielle midler og bidrar også til kurs i i vaksiner og infeksjonsimmunologi. Siden 2007 tilbyr seksjonen ved NSTIS årlig et kurs av 14 dagers varighet innen parasittologi og tropemedisin i samarbeid med Christian Medical College, Vellore, Tamil Nadu, India.  LIS-leger i seksjonen har vanligvis deltatt i disse kursene, bl.a. i 2023. 

De individuelle utdanningsplanene utarbeides av LIS med innspill fra veileder. Dersom utdanningsbehovene til LIS ikke kan oppfylles til ønsket tidspunkt, legges en plan i samarbeid med seksjonsoverlegen eller utdanningskoordinerende overlege slik at behovene kan innfris så snart som mulig.

De ferdige spesialistene i seksjonen legger fram for seksjonsoverlegen egen plan for etterutdanning i forbindelse med overlegepermisjoner. Hver enkelt kan får permisjon til deltagelse på kurs eller kongress inntil to uker pr år. Minst en gang i året planlegges hvem som deltar på hvilke kongresser/møter det nærmeste året.

Pasientrettet arbeid i seksjonen på sengepost, poliklinikk og med tilsyn er organisert slik at det i tillegg tilstrebes tid for hver enkelt overlege til faglig fordyping og forskning. Seksjonen har god tilgjengelighet til elektroniske tidsskrift og andre fagressurser på nett. Hver LIS og overlege oppfordres til deltagelse i kvalitetssikring og forskning og har anledning til å få avsatt tid til avgrensede oppgaver og møtevirksomhet i tilknytning til dette. Hver overlege i full klinisk stilling har vanligvis en dag annenhver uke uten kliniske oppgaver.  Forskningsveiledning blir prioritert høyt i seksjonen.

Alle utdanningskandidatene får tildelt veileder når de begynner ved Medisinsk klinikk. Første møte med veileder finner sted de første ukene etter at LIS har begynt.

I første møte kartlegges kandidatens bakgrunn av veileder, ved at de går gjennom status for den individuelle utdanningsplanen. Hver første tirsdag i måneden kl. 12-13 er avsatt til veiledning. Hvis dette ikke passer, avtales annet egnet tidspunkt. LIS2/3 arbeider i tett samarbeid med spesialister og får signatur av supervisør eller veileder når en læringsaktivitet er tilfredsstillende gjennomført.

For aktiviteter som krever klinisk tjeneste og øvelse og modning over noe tid gis ikke signatur før tilstrekkelig tid er gått. For LIS3 signeres de fleste kliniske læringsmål det siste året av tjenesten. Faglig progresjon i spesialistutdanningen evalueres forløpende av kandidatene selv sammen med veileder og spesielt i forbindelse med veiledningssamtalene.

Fra våren 2024 legger vi minst halvårlig opp til underveisvurderinger i form av vurderingskollegium i infeksjonsmedisin. Vurderingskollegium brukes også til sluttvurderinger når det er aktuelt. Seksjonsoverlegen vurderer forløpende (og spesielt i forbindelse med medarbeidersamtaler før rotasjon til annen seksjon) både egnethet og at kandidatene oppnår læringsmålene og deltar i læringsaktivitetene.

Internundervisningen for legene ved seksjonen er totalt på over 200 minutter per uke.  Av dette er over 100 minutter infeksjonsspesifikk undervisning. Undervisningen fordeles mellom overleger, LIS2 og LIS3. Overlegene har ikke satt av faste dager til fordypning i arbeidstiden, men alle legene har noe tid uten kliniske oppgaver som kan som brukes til forberedelse. LIS-legene har satt av egne fordypningsdager i tjenesteplanen, 4 timer pr uke i gjennomsnitt.

Interne forelesninger i infeksjonssykdommer og mikrobiologi

Det viktigste møtet vi har innfor infeksjonssykdommer er det seksjonsspesifikke faglige undervisningsmøtet av 45 minutters varighet som vi holder sammen med leger fra Mikrobiologisk avdeling en gang per uke.  I form av forelesninger gjennomgår vi alle vesentlige emner innen infeksjonsmedisin og klinisk mikrobiologi systematisk (se egen liste). I samarbeid med Mikrobiologisk avdeling er det satt opp en langtidsplan for teoriundervisning som sikrer planmessig gjennomgang av sentrale tema i faget i henhold til læringsmålene over en periode på 2 år. Både utdanningskandidatene og overlegene deltar på undervisningen. Seksjonen har også i tilknytning til nevnte undervisningsmøte demonstrasjoner av mikrobiologiske (inkl.  parasittologiske) funn, og til sammen blir dette 60 minutter per uke.

Artikkel og metodepresentasjoner. Nettundervisning og kasuistikk-møter.

Videre arrangerer vi et møte med 45 minutters varighet ukentlig der vi presenterer og diskuterer en internasjonal publikasjon av relevans for klinisk infeksjonsmedisin (se egen emneliste), deltar i Norsk infeksjonsmedisinsk forening sin nettundervisning eller har presentasjon og diskusjon av endringer i metoder/metodebokkapitler/veiledere eller rutiner innen diagnostikk og behandling av selekterte pasientgrupper. Fra våren 2024 arrangeres et månedlig kasuistikkmøte med fokus på polikliniske pasienter og problemstillinger, spesielt innen HIV og hepatitt.

Fellesforelesninger i generell indremedisin

Tre dager ukentlig gjennomføres 20 minutter lange interne foredrag for spesialistutdanning i indremedisin. Medisinsk klinikk, Hjerteavdelingen, Lungeavdelingen og Mottaksklinikken holder da undervisning innen tema i de respektive spesialitetene (egen liste). Det brukes til sammen 60 minutter per uke til dette.

Kasuistikkforelesninger, til tverrfaglig diskusjon i medisinsk avdeling.

En gang ukentlig har vi tilsvarende undervisning i 10 minutter per uke i Medisinsk klinikk i form av pasientkasuistikker.  Infeksjonsseksjonen bidrar som en av fem grenspesialiteter i denne undervisningen. Disse diskuteres i plenum.

Annen undervisning, 30 minutter/2.uke

Annenhver uke er det undervisning for alle legene ved sykehuset.  Alle sykehusets avdelinger deltar i gjennomføring av fellesundervisning i 30 minutter hver 14.dag. 

Se for øvrig vedlagte oversikt over internundervisningen med emner.

Flertallet av overlegene i seksjonen har doktorgrad. Forskning er integrert i seksjonens virksomhet ved at alle leger deltar i inklusjon av pasienter i forskningsprosjekter, ved at prosjektene og resultatene presenteres regelmessig i internundervisningen og ved at deler av undervisningen, spesielt artikkel- og metodediskusjonene, inkluderer fokus på vitenskapsteori, forskningsmetodikk og etikk.

Seksjonsoverlegen kartlegger gjennom medarbeidersamtale kandidatenes interessefelt og skal sammen med utdanningskoordinerende overlege og veiledere sikre at de i løpet av sin LIS2 eller LIS3-tjeneste minimum deltar i et prosjekt innen forskning, fagutvikling eller kvalitetssikring.

Utdanningsplanen og aktivitetene evalueres årlig.  Undervisningsprogram for siste år og kommende halvår diskuteres i plenum. Samtidig diskuteres behov for endring av utdanningsaktiviteter. Skriftlig revisjon av utdanningsplanen gjøres av utdanningsutvalget hver vår etter innspillene fra øvrige leger i seksjonen.

Faglige veiledere/metodebøker:

1. Infeksjonskapitlene i Metodebok i akutt indremedisin
2. Norske veileder for HIV: Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv

Norske veiledere for virale hepatitter: Faglige veiledere for utredning og behandling av hepatitt B og C  

Faste undervisningstema for LIS2/3 – felles internundervisning for infeksjonsseksjonen og mikrobiologisk avdeling hver toårs-periode

1. HIV – patogenese og antiviral behandling (ikke om opport. inf.)
2. Opportunistiske infeksjoner ved HIV
3. Hepatitt C
4. Hepatitt B
5. Influensa
6. Sepsis
7. Resistens hos gram-positive bakterier. Mekanismer, forekomst, behandlingsalternativer
8. Resistens hos gram-negative bakterier. Mekanismer, forekomst, behandlingsalternativer
9. Invasiv candidiasis
10. Aspergillose og mucormykose
11. Primær immunsvikt / CVID
12. CMV
13. Oversikt over opportunistiske infeksjoner/infeksjoner hos transplanterte
14. Syfilis
15. Gonore
16. Andre seksuelt overførbare sykdommer enn gonore og syfilis
17. Endokarditt
18. Behandling og oppfølging av latent tuberkulose
19. Tuberkulose – epidemiologi, patogenese og behandling
20. Multiresistent tuberkulose
21. Infeksjoner med non-tuberkuløse/atypiske mykobakterier
22. Malaria
23. Utvalgte protozoinfeksjoner andre enn malaria og tarmprotozoer
24. Protozo-infeksjoner i tarm
25. Innvollsmark
26. Tropiske/importerte virusinfeksjoner
27. Rickettsioser
28. Aktuelle «emerging infections»
29. Reisevaksinasjon
30. Bioterrorisme
31. Bakteriologisk diagnostikk – massespektrometri og nukleinsyrebaserte metoder
32. Virologisk diagnostikk – en oversikt
33. Forekomst og mikrobiologisk diagnostikk
34. Proteseinfeksjoner/frakturrelaterte infeksjoner
35. Brytningspunkter og tolkning

Valgfrie temaer

1. Kateterinfeksjoner
2. Vaskulære graft-infeksjoner
3. Mykotiske aneurismer
4. Schistosomiasis
5. Leishmaniasis
6. Trypanosomiasis
7. Infeksiøse barnesykdommer
8. Leptospirose
9. Viral encefalitt
10. Hjerneabscess, epi- og subduralt empyem
11. EBV og Mononukleose
12. Borreliose
13. Andre flåttbårne sykdommer enn borreliose
14. Ekstrapulmonal tuberkulose
15. Enterokokkinfeksjoner
16. Clostridioides difficile
17. Meningokokksykdom
18. Pseudomonas
19. Listeriose
20. Legionella
21. Mykoplasma og Chlamydophila
22. Oversikt over streptokokker og streptokokkinfeksjoner
23. Alvorlige bakterieinfeksjoner i øre-nese-hals
24. Lungeabscess og pleuraempyem
25. Kompliserte urinveisinfeksjoner
26. Bakterielle hudinfeksjoner
27. Intraabdominale infeksjoner
28. Infeksjoner i intensivavdelinger
29. Brucella/Coxiella/Franciscella
30. Antibiotika - farmakodynamikk og kinetikk
31. Isolasjonsrutiner ved bakteriell resistens
32. Global epidemiologi – infeksjoners betydning for sykelighet/dødelighet
33. Normalflora
34. Taksonomi (virus/bakterier)
35. Aktuell forskning