Behandling
Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom, nynorsk
Spiseforstyrring er ei fellesnemning for fleire tilstandar med forstyrra spisemønster der ein er overoppteken av mat, kropp og vekt, med ulik grad av alvor og årsakssamanheng. Dei mest kjente tilstandane er anoreksi og bulimi.
Innleiing
Nasjonale pasientforløp skal bidra til at du får heilskapleg hjelp utan unødvendig ventetid. Vi legg til rette for at du skal få vere med å bestemme i avgjerder om di behandling, og for at behandlinga skal vurderast undervegs.
Sjølv om spiseforstyrring oftast startar i ungdomsåra, kan også barn få spiseforstyrring. Spiseforstyrring er ekstra farlege hos barn og ungdom, då dei raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.
Ved mistanke om spiseforstyrring er det viktig å vere merksam på om barnet følgjer si tidligare utviklingskurve for høgde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrring kan likevel vere vanskeleg å oppdage, fordi kroppsvekt og næringsbehov til barn og unge varierer under vekstperiodar.
Mange med spiseforstyrring har ei forstyrra kroppsoppleving. Det er vanleg å føle seg større enn det andre oppfattar ein som, og å ha eit sterkt ønske om å gå ned i vekt.
Tilvising og vurdering
For å få utgreiing og/eller behandling i spesialisthelsetenesta sitt tilbud til barn og ungdom, treng du tilvising. Lege, psykolog og barnevernsleiar kan tilvise barn og ungdom til psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Etter mottatt tilvising vil BUP avgjere om du får behandling her.
Du vil få tilbod om hjelp etter 4-12 veker, avhengig av kor alvorleg tilstanden er. Ved behov for øyeblikkeleg hjelp blir du tilvist du direkte til akutte tilbod innan psykisk helsevern eller somatikk.
Sjå nettsider frå helsedirektoratet for fleire detaljar
Utredning
Dei fleste som kjem til BUP med ei spiseforstyrring får tilbod om poliklinisk behandling. Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdomen/foreldre/føresette bli kontakta på telefon eller pr brev. Der får de informasjon om kva som skal skje vidare.
Ei grundig somatisk og psykisk vurdering er nødvendig for god behandling på rett omsorgsnivå. På bakgrunn av tilvising og den første samtalen vil det saman med ungdomen og foreldre/føresette bli utarbeidd ein utgreiingsplan.
Utgreiinga vil som oftast vere:
- Informasjon (kartlegging) om sjukdomshistoria (anamnese inkludert familieanamnese)
- Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju/instrument
- Relevante skjema som ungdomen og eventuelt foreldre/føresette/andre skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema)
- Somatisk utgreiing (legeundersøking, blodprøver, ev. andre supplerande undersøkingar ved behov)
Ei spiseforstyrring blir behandla best når behandlinga startar så raskt som mogleg. For dei fleste vil diagnosen vere relativ klar, og det vil ikkje vere nødvendig å gå igjennom ei lengre periode med utgreiing før behandlinga startar.
Behandling
Samval
For deg som har ei eteforstyrring finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Behandlinga vil som oftast bestå av:
Ernæring
Regelmessige måltid og tilstrekkeleg ernæring er naudsynt for tilfrisking. Mengda mat vil bli tilpassa ungdomens tilstand.
Psykoterapeutisk behandling
Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidingar ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metodar. For alvorlege eteforstyrringar hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest verksame behandlinga. Men behandling kan også omfatte individuelle samtalar, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.
Tilpassing av fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet må tilpassast ungdomens psykiske vanskar, matinntak, somatisk status og endrast i forhold til tilfriskingsprosessen.
Aktuelle terapimetodar for barn og unge:
Familiebasert behandling for eteforstyrringar (FBT)
Familiebasert behandling for eteforstyrringar (FBT) er ei behandlingsform utvikla spesielt for barn og ungdom og deira familiar som strevar med mat og eting.
Dette er den mest verksame behandlinga, og derfor tilrår dei nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for eteforstyrringar til barn og unge med eteforstyrringar.
At heile familien er med aukar sannsynet for tilfrisking, hindrar tilbakefall, og reduserer behovet for meir intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjeld alle eteforstyrringsdiagnosar, både ved anoreksi, bulimi og overspising.
Ved familiebasert behandling snakkar behandlaren litt med ungdommen åleine, men mest med heile familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldra utan ungdommen til stades.
Flerfamiliegruppeterapi
Flerfamiliegruppeterapi blir gitt i tillegg til ei anna hovudbehandling, som hos unge som regel vil vere familiebasert behandling.
Ved flerfamiliegruppeterapi møtest fleire familiar over ein eller fleire dagar i ein viss tidsperiode, vanlegvis omtrent eit halvår.
Individuell psykoterapi for eteforstyrringar
Dersom FBT ikkje fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbydast individuell psykoterapi retta mot eteforstyrringar. Det er utvikla fleire slike behandlingsformer, men hittil har forsking ikkje gitt grunnlag for å tilrå nokon psykoterapiformer framfor andre.
Behandlinga bør uansett vere retta mot å hjelpe barnet/ungdommen til eit trygt matinntak og etemønster. Dette inneber å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessutan må behandlinga også ha fokus på alle dei andre sidene ved ei eteforstyrring, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha ei viss varigheit og intensitet.
Til eldre ungdommar (over 16 år) kan kognitiv åtferdsterapi for eteforstyrringar brukast som behandling ved bulimi som eit alternativ til FBT.
Medikamentell behandling
Det finst ingen medikament som åleine kurerer ei eteforstyrring, men nokre medikament kan av og til vere til hjelp. Dersom ungdommen samtidig strevar med til dømes tvangsliding, depresjon, angst og søvnvanskar, kan medisinar vere ein nødvendig del av behandlinga.
Oppfølging
Koordinator
Både kommunen og spesialisthelsetenesta har ansvar for å oppnemne ein forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike delar av behandlinga heng saman, og at ungdomen og familien får den hjelpa som det er bruk for utan at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak.
Individuell plan
Barn og ungdom med spiseforstyrring kan ha behov for langvarig oppfølging frå ulike instansar. I slike tilfelle blir det utarbeidd ein individuell plan og oppretta ansvarsgruppe. Kommunehelsetenesta har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men vi skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottek tenester herifrå.
Vi skal så snart som mogleg varsle kommunen når vi ser at det er behov for ein individuell plan som gjeld tenester både frå oss og kommunen.
Det er viktig å få til trygge og glidande overgangar i ei overføring mellom ulike tenester og behandlingsnivå. Dette gjeld også ved bytte av behandlar på same behandlingsnivå.
Behandling etter fylte 18 år
Dersom ungdomen treng vidare poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta utover fylte 18 år blir behandlinga overført til psykisk helsevern for vaksne. Under visse føresetnader kan behandlinga fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.
Kontakt
Glasblokkene
Spiseforstyrringar
Oppmøtestad
Vi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til Barne- og ungdomsklinikken må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1.Glasblokkene
Haukelandsbakken 1
5021 Bergen