Dei fleste pasientane (85–90 %) opplever gjentekne episodar av symptom frå SNS, også kalla attakkprega MS (engelsk; relapsing-remitting MS – RRMS), etterfølgt av delvis eller fullstendig remisjon. Hvis sjukdommen ikkje blir behandla på ein effektiv måte, vil ein vanlegvis sjå gradvis aukande funksjonshemming i løpet av sjukdomsforløpet. I slike tilfelle går ein del av pasientane over til sekundær progressiv MS (SPMS). Det mest invaliderande sjukdomsforløpet er primær progressiv MS (PPMS), som rammar ca. 10–15 % med gradvis aukande funksjonshemming utan remisjon.
Vi trur no at MS oppstår som en svært sjeldan komplikasjon til tidlegare gjennomgått infeksjon med Epstein-Barr virus (kyssesjukevirus). Risikoen for å utvikle MS etter ein slik infeksjon vert påverka av genetikk, kombinert med miljø- og livsstilfaktorar som vitamin D, røyking og overvekt.
Det finnast ingen kur mot MS, men akutte tilbakefall kan forkortast ved behandling med ein høg dose av metylprednisolon. Stadig fleire sjukdomsmodifiserande terapiar reduserer tilbakefallsfrekvensen og funksjonshemmingsprogresjonen. Desse er mest effektive i den tidlege inflammatoriske fasen av sjukdommen. Med utviklinga av meir effektive behandlingar har målet med behandlinga endra seg dramatisk dei siste tiåra – frå å berre redusere tilbakefall og redusere funksjonshemmingsprogresjonen til å forhindre ny sjukdomsaktivitet.
Tidleg igangsetting av svært effektiv terapi kan vere ein måte å unngå permanent funksjonshemming ved tilbakefallande MS. Målet er difor at dei fleste pasientane får det mest effektive behandlingsalternativet allereie frå sjukdomsutbrotet av.
Skreddarsydd symptomatisk terapi og rehabilitering for å redusere potensielle funksjonshemmande symptom som spastisitet, smerter, blære- og tarmdysfunksjon, depresjon samt for å forbetre den generelle funksjonen, er også viktig.
Målet med Neuro-SysMed sitt MS-arbeid er:
- Forbetre eller utvikle nye behandlingsstrategiar for MS
- Gjere nye behandlingar tilgjengelege for norske pasientar på eit tidleg tidspunkt, spesielt gjennom deltaking i randomiserte, kontrollerte studiar
- Definere og vurdere biomarkørar for tidleg diagnose, sjukdomsklassifisering, prognose og behandlingsrespons for å tilby skreddarsydd behandling til kvar enkelt pasient
Pågåande kliniske studiar for MS (side under arbeid)
- Stamcelletransplantasjon samanlikna med standardbehandling hos pasientar med atakkprega MS (RAM-MS)
- B-lymfocytt deplesjonsterapi ved tidlig stadium av MS (OVERLORD-MS)
- OR-Switch-MS studien: Bytte fra ocrelizumab til rituximab i MS
- Mesenkymal autolog stamcelleterapi ved progressiv multippel sklerose (SMART-MS)
- REDUCE-MS studien: Studie knyttet til utvidet dose av Rituximab ved relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS)
- NORSEMAN-studien: Tillegg av nikotinamid ribosid ved progressiv MS
- The TAF-MS 0 study: Epstein-Barr virus shedding in saliva in MS-patients receiving cladribine, natalizumab or rituximab
- The TAF-MS 1 study: Tenofovir alafenamide fumarate (TAF) and Epstein-Barr virus infection in multiple sclerosis – a proof of concept study
- The NorseMS study: A digital therapeutic to improve insomnia in Multiple Sclerosis – a randomised controlled trial
- The 3TR – Taxonomi, Treatment, Target and Remisson – study
Avslutta kliniske studiar for MS (side under arbeid)
- Behandling av spastisitet med ledsagende smerter ved multippel sklerose - MS
- COVAC-MS studien: Humoral response and clinical efficacy of COVID-19 vaccination in multiple sclerosis patients receiving various disease-modifying therapies
Sjå artiklar frå studien:
1. Hospitalisations and humoral COVID-19 vaccine response in vaccinated rituximab-treated multiple sclerosis patients - PubMed
2. Immunogenicity and Safety of a Third SARS-CoV-2 Vaccine Dose in Patients With Multiple Sclerosis and Weak Immune Response After COVID-19 Vaccination - PubMed
3. Humoral immunity to SARS-CoV-2 mRNA vaccination in multiple sclerosis: the relevance of time since last rituximab infusion and first experience from sporadic revaccinations - PubMed
- Long-term safety and efficacy of rituximab and cladribine – A tale of two cities