Alzheimers sjukdom er årsak til 50–70 % av all demens og er ei leiande dødsårsak. Forekomsten av Alzheimers sjukdom er omtrent éin prosent ved 65 år og aukar dramatisk til mellom 20–50 % hos dei som er eldre enn 85 år. Dei patologiske kjenneteikna ved Alzheimers sjukdom er ekstracellulær akkumulering av amyloid β (Aβ) peptid i hjernen («senil-plakk» / SP) og ved intranevronal akkumulering av hyperfosforylert tauprotein i nevrofibrillære flokar i hjernen (NFT). Dette følgast av tap av synaptisk aktivering og nevronale tap. Nevropatologiske kriteriar for Alzheimers sjukdom er basert på tettleik og fordeling av SP og NFT i hjernen. Dermed er den patologiske diagnosen Alzheimer-patologi, mens diagnosen demens er avhengig av klinisk informasjon. Demens med Lewy-legemer er andre vanlege demenssjukdommar som presenterer seg klinisk som demens med Lewy-legeme eller Parkinsons sjukdom-demens (PSD). Det er ofte ei stor grad av overlappande Alzheimer og Lewy-legemepatologi hos demente personar.
Både nasjonalt og internasjonalt er det ein omfattende mangel på kunnskap når det gjeld etiologi og molekylær patogenese av demens. Desse mekanismane må belysast for å identifisere nye terapeutiske mål som kan forhindre sjukdomsprogresjon. Vidare må betre biomarkørar for demensdiagnose og progresjon identifiserast. Biomarkørar vil vere av særleg høg verdi i demens ettersom nevrodegenerasjon allereie er på eit avansert stadium når den kliniske diagnosen blir gitt. Biomarkørar er naudsynte for å gje surrogatendepunkt for å evaluere den kliniske effekten av nye nevrobeskyttande terapiar. Derfor er biomarkører sentrale for å identifisere pasientar med prodromal demens som kan vere idéelle kandidatar for nevrobeskyttande behandlingar.
Pågånde kliniske studier (side under arbeid):
- N-DOSE AD Studien: Nikotinamid Ribosid behandling for Alzheimer sykdom / Alzheimer demens
- ANeED Joint Effort21 – eHELSE i en klinisk legemiddel-studie ved demens med Lewylegemer
- STRAT-COG: Demenskohortestudien starter i løpet av 2020. Den tar sikte på å identifisere molekylære prosesser som er relevante på tvers av demensundergrupper og -prosesser og disse kan bidra til å stratifisere demens i undergrupper som reflekterer underliggende biologi. Den sentrale hypotesen i dette prosjektet er at konvergerende molekylære veier finnes over demensundertyper samt at det også er underliggende undertyper som kanskje ikke reflekteres fullt ut i det nåværende klassifiseringssystemet for demens.
Vi ønsker å identifisere biologiske overlappinger og sykdomsundertyper basert på en tverrfaglig tilnærming som integrerer kognitiv testing, kliniske undersøkelser, nevroavbildning og molekylære biomarkører. Denne tilnærmingen skal gjøre oss i stand til å omklassifisere og stratifisere demens i henhold til underliggende biologiske mønstre. Det overordnede målet vårt er å etablere en kohort med flerdimensjonale data. Denne informasjonen kan integreres i det komplekse kliniske og biologiske spekteret av demens og stratifisere det i underklasser med homogen biologi og prognose. Denne kunnskapen skal deretter bli brukt til å utvikle diagnostiske og prognostiske biomarkører og identifisere nye terapeutiske mål. Sekundære mål omfatter:
1) Etablere og beskrive demensgruppen, en befolkningsbasert demensgruppe med fokus på AD og DLB
2) Avklare epigenetiske og transkriptomiske signaturer for genomet assosiert med demens
3) Etablere et objektivt molekylært klassifiseringssystem for demens
4) Utvikle presisjonsbiomarkører for å kunne gi en nøyaktig molekylær diagnose og foreta pasientstratifisering i klinisk praksis
Professor Dag Arsland er vår medarbeider i denne studien.
- DARK-DEM-studien: En randomisert kontrollert klinisk studie for å undersøke effekten av mørketerapi mot agitasjon ved demens.
Avslutta kliniske studiar (side under arbeid):
Sist oppdatert 23.10.2024