Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Søvnapné hos voksne

Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) kan dette ha helsemessige konsekvenser og defineres derfor som sykdom. Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser         

Obstruktiv søvnapné (OSA)

OSA forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden fremkommer ved vibrasjon av bløtvev i svelget, som for eksempel drøvel og ganebuer. Når bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene i minst 10 sekunder inntreffer pustestopp/ apné, på tross av at pasienten gjør aktive forsøk på å puste. I denne perioden reduseres oksygennivået i blodet.

Ved pustestopp våkner man ofte helt eller delvis opp av søvnen, og enkelte hiver etter pusten i oppvåkningsfasen. OSA-pasienten er derfor ofte dagtidstrett og utmattet, og har økt risiko for trafikkulykker, arbeidsulykker og sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte-karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. Hos barn er årsaken vanligvis store mandler, mens årsakene hos voksne er mer mangfoldige og bare delvis kjent.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA inntreffer pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt, men kan også foreligge uten påviselig årsak.

Utredning ved mistanke om søvnapné

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger. Ledningene måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, og pulshastigheten. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell. Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Behandling av søvnapné

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør unngå overvekt, og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Dette kan for eksempel gjøres ved å sove med en T-skjorte med et par tennisballer eller liknende i sydd i ryggen.

CPAP (continuous positive airway pressure - kontinuerlig overtrykk i luftveiene)

De fleste med moderat og alvorlig OSA (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP.  CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange frem til en komfortabel maske på brukerens nese (eller maske over nese og munn). Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. CPAP har en solid dokumentasjon for god effekt mot pusteforstyrrelsene og søvnighet samt livskvalitet vil vanligvis bedres. Oppstarten av CPAP-behandling skjer som regel ved opplæring og tilpasning av maske i sykehusets poliklinikk på dagtid. Deretter prøves utstyret hjemme noen netter - alternativt på sykehus, før neste oppfølging med justering av utstyret og oppklaring av de spørsmål brukeren skulle ha. Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring. Vellykket CPAP-behandling er avhengig av at utstyret brukes minst 5 - 6 timer hver natt. En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon om natten. Hypoventilasjon betyr at man puster for svakt i forhold til kroppens behov, og forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt (tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom). Dette kan legen avdekke ved å analysere nivået av karbondioksid (CO2) i blodprøve. Dette behandles enten med CPAP, eller en noe mer avansert maskin, BIPAP (bilevel positive airway pressure), som leverer luftstrøm til masken i to trykknivå: Et noe høyere blåsetrykk i innpustfasen i forhold til i utpustsfasen. BIPAP brukes også hos noen pasienter med sentral søvnapné (CSA).

Apnéskinne

OSA-pasienten og dens partnere er som regel meget godt fornøyd med CPAP-behandling, blant annet fordi snorkelyden forsvinner og man føler seg mer opplagt på dagtid. Dette gjelder særlig for dem med alvorlig pustestoppsykdom. I gruppen med mindre alvorlig sykdom er det en større utfordring å venne seg til CPAP. Annen behandling kan være nødvendig hvis utstyret brukes for lite. Apnéskinne består av to skinner tilpasset tennene i over- og underkjeven. De to skinnene holder underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og videre gjennom nedre del av svelget når man sover. Apnéskinnebehandling er godt undersøkt i vitenskaplige studier, og viser god effekt mot snorking og pustestopp. Skinnen er best egnet til pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige. Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling. Resultatet av behandlingen må kontrolleres med ny søvnregistrering mens man sover med skinnen, for å påse at behandlingen fungerer.

Kirurgisk behandling

En mindre andel av OSA pasientene har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan avhjelpes med operasjon.  Spesielt er fjerning av mandler og falske mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep. Dette kan også være nødvendig som supplement til CPAP-behandling, for at luftstrømmen skal kunne passere nesehulrommet uten for stor motstand. For øvrig gjøres ulike plastiske operasjoner på den bløte ganen med laser eller radiobølgekniv. Effekten er variabel ved obstruktiv søvnapné og ikke endelig klarlagt. Det er viktig med høy kompetanse, grundig utvelgelse og oppfølging ved valg av denne typen behandling. Dersom pasienten har kraftig underbitt og/ eller kort underkjeve, kan det være aktuelt å gjøre fremflytting av kjeven gjennom et operativt inngrep. En form for pacemaker-behandling kan løse problemet dersom pasienten har moderat til alvorlig OSA og annen behandling ikke har ført fram. Man opererer en pacemakerboks inn under huden på høyre side av brystet. Hver gang man puster inn vil det gå en impuls via en egen ledning som er festet til en nervegren på halsen. Denne nerven stimulerer da musklene som trekker tungen fremover, og pustestoppepisodene forhindres ved at øvre luftveg holdes åpen. Denne behandlingsmetoden kalles hypoglossus nervestimulering. Metoden tilbys ikke i Norske sykehus per september 2021.​​​

Podkast om søvnapné

Søvnpodden (SOVno sin egen podkast), har spilt inn en episode om søvnapné. Hør episoden her, eller i din podkast-app.

Versjon september-2021

Sist oppdatert 17.06.2024