Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gå i søvne (søvngjengeri - somnambulisme)

Gå i søvne, eller somnambulisme som det heter på fagspråket, er spesielt vanlig i ung alder, og sees hyppigst hos barn mellom 8 og 12 år. Somnambulisme kan også forekomme i voksen alder, men de fleste barn som går i søvne slutter med det før de er 15 år gamle.

​Av Bjørn Bjorvatn (Versjon september-2021)
Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin.​​​

 

Gå i søvne, eller somnambulisme som det heter på fagspråket, er spesielt vanlig i ung alder, og sees hyppigst hos barn mellom 8 og 12 år. 20-30 % av befolkningen har gått i søvne minst en gang i løpet av livet. Rundt 3-4 % av alle barn har regelmessige episoder med somnambulisme. Somnambulisme kan også forekomme i voksen alder, men de fleste barn som går i søvne slutter med det før de er 15 år gamle. Søvngjengeri representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og er en av de vanligste parasomniene. Forstyrrelsen opptrer vanligvis idet barnet går fra dyp søvn og over i lettere søvn. Dette forklarer hvorfor det er vanlig at man går i søvne tidlig på natten, og ikke på morgenkvisten. De aller fleste går i søvne i løpet av de første tre-fire timene etter sengetid, det vil si i den perioden hvor det er mye dyp søvn.

Hva skyldes somnambulisme?

Arvelige faktorer spiller en rolle. Rundt 80 % av de som går i søvne har slektninger som også går eller har gått i søvne. Årsakene til somnambulisme er ukjente. Det er en sammenheng med mengden av dyp søvn, og siden barn sover dypere enn voksne, kan det forklare hvorfor dette i hovedsak skjer i barnealder. Det ser ikke ut til at somnambulisme er koblet til psykiske lidelser, i alle fall ikke hos barn. Hos voksne med somnambulisme er det rapportert økt forekomst av psykiske lidelser, spesielt depresjon og angstlidelser. 

Hva er symptomene?

Det er uvanlig at personen som går i søvne husker noe av hendelsen neste dag. Det er også vanskelig å vekke en person som går i søvne. Dette skyldes at somnambulisme opptrer i dyp søvn. Selv om det oftest går bra, er det risiko for ulykker/skader. Det er derfor viktig at personer som går mye i søvne beskyttes på best mulig måte, for eksempel ved å låse dører, unngå å ha åpne vinduer, unngå å ligge i overkøye og lignende. Det har dessverre skjedd alvorlige ulykker i forbindelse med søvngjengeri.    De fleste episoder med somnambulisme varer i mindre enn 15 minutter. Stort sett returnerer vedkommende tilbake til sengen, og sover videre. Hvis vedkommende blir vekket, husker han/hun vanligvis ingenting om hva som har skjedd, og kan heller ikke beskrive drømmeaktivitet. Dette skiller denne tilstanden fra blant annet mareritt og enkelte andre parasomnier.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på sykehistorien. Det er sjeldent nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis helsepersonell oppsøkes, vil man gjerne vurdere om det ligger andre årsaker bak. Hvis det gjøres en søvnregistrering vil man kunne se at somnambulismen starter i forbindelse med oppvåkning fra dyp søvn. 

Bør somnambulisme behandles?

Det er ofte ikke nødvendig med noen form for behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at søvngjengeri ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste barn vokser dette av seg før 15 års alder. Det er imidlertid viktig å vurdere tiltak for å forhindre at vedkommende skader seg under episodene med somnambulisme. Det kan være aktuelt å låse dører og vinduer. Jeg vil fraråde å vekke vedkommende som går i søvne, fordi det kan utløse aggressiv atferd (sees mest hos voksne). Prøv heller å følge han/hun tilbake til sengen. Snakk beroligende. Sannsynligheten for å gå i søvne øker i forbindelse med søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe på å få nok søvn – hver natt. Unngå at barnet blir overtrett. Hvis man er nøye med å få tilstrekkelig med søvn, vil problemet sannsynligvis reduseres betraktelig. Andre faktorer som kan utløse somnambulisme er feber, stress, alkohol og enkelte medikamenter. Ved alvorlige tilfeller kan psykoterapi eller medikamentell behandling være aktuelt. Medikamentene som er aktuelle reduserer den dype søvnen, og dette er sannsynligvis viktig for å redusere somnambulismen. Ulempen er at slike medikamenter kan gi bivirkninger, og det er også fare for avhengighet. Medikamentell behandling er derfor kun aktuelt i svært alvorlige tilfeller.

Hvordan er prognosen?

Dette er en tilstand som er vanlig i barnealder. De aller fleste vokser dette av seg før de er 15 år. Men somnambulisme forekommer også i voksen alder.

Versjon september-2021

Sist oppdatert 12.06.2024