Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Svangerskapsdiabetes, Voss

Svangerskapsdiabetes er ein type diabetes oppstår i graviditeten. Blodsukkeret blir for høgt fordi insulinproduksjonen er for låg i forhold til det auka kravet i svangerskap. Dessutan finst fleire kompliserte årsaker som har med næringsomsetning i kroppen å gjere. Ein konsekvens av stadig å ha for høgt blodsukker, er at barnet kan bli stort. Det vil også vere auka risiko for svangerskapsforgifting. Behandling av svangerskapsdiabetes går ut på å overvake blodsukkeret og regulere kosthald og fysisk aktivitet. Det kan også vere aktuelt å bruke medisinar.

Svangerskapsdiabetes er en tilstand med forhøyet blodsukker som oppstår i graviditeten.

Les meir på helsenorge.no

Utredning

HbA1c – Måling av langtidsblodsukkerverdi

Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

  • har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
  • har foreldre med diabetes
  • har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa
  • har BMI/kroppsmasseindeks over 30

Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 16. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, anbefaler vi at du begynner med egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet. Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for videre oppfølging og informere deg om den.

Dersom langtidsblodsukkerverdiene fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

Glukosebelastningstest

En glukose- eller sukkerbelastningstest viser kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24 – 26 for:

  • førstegangsfødende over 25 år
  • flergangsfødende over 40 år
  • kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
  • kvinner med foreldre som har diabetes
  • kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
  • kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

Behandling

Blodsukkermåling

Dersom resultatene fra glukosebelastningstesten eller måling av langtidsblodsukker viser at du selv bør starte med egenmåling av blodsukkeret jevnlig, vil du få opplæring i dette selv og en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Dersom det er nødvendig å gjøre noe for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene, vil du få hjelp til dette.

Du bør måle blodsukkeret ditt tre ganger daglig og notere resultatet for hver gang:

  • før frokost (fastende)
  • 2 timer etter du begynner å spise frokost
  • 2 timer etter du begynner å spise middag

Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

Dersom du måler 3–4 blodsukkerverdier i løpet av 2–3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset/diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

Kost og aktivitet

Om det viser seg at du har svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, livsstil og aktivitet, og at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

De fleste med svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået ved å legge om kostholdet og være i regelmessig fysisk aktivitet. Det er anbefalt minst 30 minutter (gjerne 1 time) fysisk aktivitet av moderat intensitet daglig.

Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det bra å ha regelmessige måltider, og fordele maten over flere måltid.

Mål for vektøkning i svangerskap:

Anbefalt vektøkning

  • BMI < 18,5kg/m²: 12,5-18 kg.
  • BMI 18,5 - 24,9 kg/m²: 11,5 til 16 kg.
  • BMI 25 - 29,9 kg/m²: 7 til 11 kg.
  • BMI 30 kg/m² - *: 5 til 9 kg. 

Husk at kombinasjonen av fedme og svangerskapsdiabetes mer enn dobler risikoen for svangerskaps- og fødselskomplikasjoner enn om den gravide bare har en av tilstandene.

Medikamentell behandling av svangerskapsdiabetes 

Medikamentell behandling (perorale antidiabetika eller insulin) bør vurderes av endokrinolog dersom 2 eller flere egenmålinger er over behandlingsmålene (fastende ≥ 5,3 mmol/l; 2 timer etter måltid ≥6,7 mmol/l) i løpet av en uke, eller tre eller flere målinger i løpet av to uker, der ytterligere innstramming/endring av kost ikke er tilrådelig.

Igangsetting av fødsel (induksjon)

Ved svangerskapsdiabetes som er godt regulert med kosthold og fysisk aktivitet, kan man vente til fødselen starter av seg selv. Det er ikke nødvendig med igangsetting så lenge mor ellers er frisk.

Dersom man bruker medikamenter for å holde blodsukkeret normalt anbefales det igangsetting av fødsel rundt svangerskapsuke 39 fullgåtte uker.

Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Etter

De første dagene etter fødselen måler vi både ditt og barnets blodsukker. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

Kontroll etter fire måneder

Alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør få kontrollert langtidsblodsukkeret fire måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen. Husk at du selv må bestille time.

Årlig kontroll

Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert langtidsblodsukkeret. Dette gjelder også før et nytt svangerskap.

Kontroll av barnets blodsukker

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er risikabelt for nyfødte. Barnets blodsukkerverdier vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen – eller inntil barnet har stabilt blodsukker.

Barnet vil ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang, for å unngå for lavt blodsukker. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold, mosjon eventuelt også vektreduksjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.

Forebygging av hjerte- og karsykdom etter svangerskapsdiabetes

3–4 måneder etter fødsel

  • HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
  • kardiovaskulær kartlegging – enkel
  • livstilsrådgivning

Cirka ett år etter fødsel

  • HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
  • Kardiovaskulær risikokartlegging - utvidet
  • Livstilsrådgivning
  • Medikamentell intervensjon, ved indikasjon

Hvert år (eller sjeldnere: avtal med din fastlege) til 50 år gammel

  • HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
  • Kardiovaskulær kartlegging - enkel
  • Livstilsrådgivning
  • Medikamentell intervensjon, ved indikasjon

50 års alder

  • Kardiovaskulær kartlegging – utvidet og NORRISK2
  • Livstilsrådgivning
  • Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
  • Videre kontroll etter generelle retningslinjer

Hva skjer på kontrollen?

Livstilsrådgivning

  • røykeslutt
  • fysisk aktivitetsnivå etter retningslinjer
  • normal vekt
  • sunt kosthold etter retningslinjer

Kardiovaskulær risikokartlegging – enkel

  • kroppsmasseindeks
  • røykevaner
  • fysisk aktivitetsnivå
  • blodtrykk

Kardiovaskulær risikokartlegging – utvidet

Som «enkel», i tillegg:

  • etterspør arvelig disposisjon for hjerte-/karsykdom
  • dyslipidemi (LDL og total-kolesterol)
  • glukoseintoleranse (HbA1c)

Medikamentell intervensjon:

  • videre kontroll etter genrelle retningslinjer

Kilde: Legeforeningen.no

Spør Dina

Er du gravid og har fått diabetes i svangerskapet? Da er det kanskje mange ting du lurer på. Vi håpar at Dina kan gi svar på nokre av spørsmåla dine. Dina er ein robot utvikla av helsepersonell frå Kvinneklinikken og Bergen kommune.
Meir informasjon om Dina
Roboten Dina. Grafisk illustrasjon

Ver merksam

Dersom du har mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke må du kontakte jordmor, lege eller sykehuset.

Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller insulin – eller høyere dosering dersom du allerede får insulin.

Kontakt

Voss sjukehus Føde poliklinikk Voss

Kontakt Føde poliklinikk Voss

Voss sjukehus

Sjukehusvegen 16

5704 Voss

Transport

Reisetid til Voss frå:

  • Bergen med bil, ca. 1 t 30 min.
  • Flesland med bil, ca. 1 t 45 min.
  • Stavanger med bil, ca 6 t 30 min.
  • Oslo med bil, ca 6t 30min

​​Kjem du frå Hardanger eller Sogn, er buss ein alternativ reisemåte:

Det går buss frå sentrum til sjukehuset. Rute 965 stoggar ved sjukehuset og Rute 964 stoggar i Ringheimsvegen, nokre minutt gåtid frå sjukehuset. For nærare informasjon om rutetider, sjå Skyss sin ruteplanleggar  for rutene 964 Ringebuss Skjerpe/Sivlevegen og 965 Sentrumsringen. 

​​Det er parkeringsavgift på sjukehusområdet måndag – fredag mellom kl 09.00-17.00.

Prisar 

Kr 15 ,- pr. time og kr 40,- pr. døgn. Langtidsparkering inntil 7 døgn er mogleg. 
Du kan betale med kort, kontant eller mobil.

Sjukehuset har ikkje tilbod om lading av el-bilar for pasientar. Ladestasjonar finn ein i sentrum og ved Tinghuset, i parkeringshuset Vossapark og i Strandavegen .  

​​Voss Taxi
Telefon ​56 51 13 40​

Bergensbanen ved Voss sentrum, og det går hyppig tog mellom Voss og Bergen. 

Reisetid til Voss frå: 

  • Bergen med tog, ca 1t og 20 min​
  • Oslo med tog, ca. 5 t 30 min.

Informasjon om togtider finn du på Vy sine nettsider​

Praktisk informasjon

Kontakt personalet dersom du kjem utanom visittid eller vedkommande pasient er isolert. Nokre viktige hugsereglar:

  • Ta ikkje med potteplantar til pasientar.
  • Unngå å sitje på sengekanten, bruk stol.
  • Vær nøye med hygiene, vi tilrår vask av hendene etter besøk hjå inneliggjande pasientar.

​​​Generell besøkstid
​15.00 - 16.00 og 18.00 - 19.00

Intensivavdeling
​Vend dykk i vaktrommet for avtale om besøk​

Føde-/barselavdelinga

Gje mor, partnar og dei nyfødde borna ro

Dei aller fyrste dagane med den nyfødde er det viktig at familien får mest mogleg ro og kvile. Dette for å bli godt kjend med kvarandre samt at mor skal får nok ro og tid til å kome godt i gang med amminga. Me anbefalar også at den fyrste tida heime vert avgrensa til dei aller nærmaste.
Partner/ ledsager / den eine nærmaste pårørande er velkomen til barselavdelinga på dagtid mellom 09 og 20. Dersom mor ligg på rom saman med ei anna barselkvinne er det fint at dei vert einige seg i mellom i forhold til besøk slik at det også vert rom for ro og kvile.

For andre besøkande tillet me kun besøk av den nyfødde sine sysken mellom 17.00-18.30.

Her finn du litt informasjon om kven du vil møte, og litt om kva reglar som gjeld for deg som pasient når du er innlagt på sjukehus.

​​Pasientar som blir innlagt for øyeblikkeleg hjelp har ikkje moglegheit til å planlegge sjukehusopphaldet. Men dersom du mottar innkalling på førehand, kan det vere greit å førebu seg litt.

Personalet har namneskilt med tittel, slik at du skal kunne sjå kva yrkesgruppe kvar enkelt tilhøyrer. Du kan sjølvsagt også spørje vedkomande direkte viss du er i tvil om kven du møter. Her er ei liste over dei yrkesgruppene du vanlegvis vil møte på sjukehuset:
​​​

  • Lege ​og sjukepleiar har hovudansvaret for deg når du er innlagt på sjukehus​
  • ​Bioingeniør kjem til avdelinga kvar morgon for å ta blodprøvar eller andre prøvar
  • Radiograf førebur og utfører CT-, MR- og røntgenundersøkingar av deg på Radiologisk avdeling.
  • Fysioterapeut hjelper deg med å førebygge funksjonsvanskar som følge av for eksempel operasjonar. Kan også hjelpe deg med å få tilbake tapt bevegelsesevne, eller til å lære deg å leve vidare med endra funksjonsnivå.
  • Ergoterapeut hjelper deg med å fungere best mogleg i dagleglivet etter skade og sjukdom, og legg til rette praktisk hjelp.
  • Sosionom gir deg informasjon om forskjellige hjelpetiltak og kan formidle kontakt med aktuelle instansar, for eksempel helse- og sosialetaten eller pasientombodet.
  • Klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å leggje om kosthaldet dersom nødvendig.
  • ​Studentar og spesialistkandidatar. Voss sjukehus er ein del av Haukeland universitetssjukehus, som årleg utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Det betyr at studentar og spesialistkandidatar av og til er med i samband med undersøkingar, pleie og behandling under opphaldet. Dette ber vi deg vere merksam på og ha forståing for.

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

 
Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.
 
Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din.