Spiseforstyrringar
Spiseforstyrringar blir kjenneteikna av overinteresse for kropp, mat og vekt. Sjølvkjensla er i sterk grad knytt til kroppsbilete. Dei vanlegaste spiseforstyrringane er anoreksi, bulimi og overetingsliding.
Tre formar spiseforstyrringar
Ved spiseforstyrringar blir livskvaliteten avgrensa av tankar, kjensler og handlingar knytte til mat, vekt og kropp. Vi skil mellom tre former:
Anoreksi
– blir kjenneteikna av alvorleg undervekt og sterkt avgrensa matinntak. Personar med anoreksi har ofte intens frykt for å leggje på seg, sjølv om kroppsvekta er under det normale.
Bulimi
– blir kjenneteikna av gjentekne episodar med stor overeting etterfølgd av tiltak (reinsing) for å unngå vektauke, lindre skamkjensle og vinne tilbake kontroll. Vanlege metodar for reinsing er oppkast og bruk av avførings- eller vassdrivande medikament. Det skjer ofte i kombinasjon med streng faste eller overdriven fysisk aktivitet. Dei fleste personar med bulimi har normal kroppsvekt.
Overetingsliding
– blir kjenneteikna av episodar med overeting og opplevd mangel på kontroll, men utan bruk av sjølvframkalla oppkast eller andre handlingar som skal forhindre vektauke. Mange får problem med overvekt.
Meir om lidinga
Dei ulike spiseforstyrringane har same kjerne, som er ei overvurdering av kroppsfigur, vekt og kontroll i vurderinga av eins verdi som menneske. Det er ikkje uvanleg at ein over tid kan skifte mellom til dømes å ha anoreksi og bulimi. Nokre av dei som har overetingsliding har hatt bulimi i ungdomstida.
Det finst også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrring. Her har ein ei spiseforstyrring og treng behandling, men manglar eitt eller fleire av dei mest sentrale kjenneteikna ved dei andre spiseforstyrringane.
Spiseforstyrringar finst hyppigast blant unge kvinner, men rammar også gutar og menn. Låg sjølvkjensle og negativt sjølvbilete er vanleg ved spiseforstyrring. Sjølvkjensla er gjerne sterkt knytt til kroppsvekt og utsjånad. Alvorsgrada varierer frå mild til livstruande.
Spiseforstyrringar opptrer ofte saman med andre psykiske lidingar, til dømes depresjon, noko som vil ha noko å seie for korleis behandlinga blir lagd opp.
Det kan vere vanskeleg for omgivnadene å vite korleis ein best skal hjelpe den som har ei spiseforstyrring. Personen sjølv har ofte motstridande kjensler til om han eller ho ønskjer hjelp eller ikkje.
Ei spiseforstyrring tek mykje plass og fortrengjer andre aktivitetar som kunne gitt meir glede og meining. Det er som at livet blir sett på vent. Derfor er det viktig å søkje hjelp. Gjennom behandlinga kan du oppnå fridom til å velje det du set pris på i livet ditt.
Årsaker til spiseforstyrring
Årsakene til ei spiseforstyrring er ulike frå person til person. Problema kan utløysast og haldast oppe av mange ulike forhold. Det kan dreie seg om arv og biologi, psykologiske faktorar, til dømes låg sjølvkjensle, og sosiale forhold, til dømes haldningar hos dei ein omgåst og kroppsideal og slankepress i samfunnet.
Spiseforstyrringar byrjar gjerne med eit ønske om tap av vekt, men så blir ein stadig meir oppteken av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over kva ein et. Gradvis tek dette all merksemd, og andre sider ved livet blir nedprioritert.
Spiseforstyrringar blir ofte prega av vonde sirklar. Ein periode med sjølvpålagd svolt blir gjerne etterfølgt av ein periode med overeting og etterfølgjande sjølvkritikk. Det fører ofte til ein ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrringa forsvinn ikkje av seg sjølv og har dessverre ein tendens til å bli verre over tid.
Saman med behandlaren din kan du drøfte kva som har bidrege til spiseforstyrringa di og kva som kan tenkjast å halde problema ved like. Det er viktig å snu vonde sirklar til gode sirklar, med auka oppleving av styring og kontroll i eige liv.
Tilvising og vurdering
For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren Psykisk helsevern for vaksne, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. Det kan også vere aktuelt å vurdere tilvising vidare til eit regionalt senter for spiseforstyrringar.
Utredning
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du som pasient søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.
Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgende forhold:
- Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
- Spisevaner: Mat og drikke
- Psykiske plager og lidelser
- Selvmordsfare
- Bruk av rusmidler
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Negative hendelser før og nå
- Problemer i privatliv og arbeid
- Behov for evaluering av tannlege
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema. På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Så setter du og behandler opp en plan for behandling, der dere tar hensyn til hvilke plager du har og hvor sterke de er, og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no
Individuell plan – helsenorge.no
Ved døgnbehandling vil et tverrfaglig behandlingsteam sammen med deg vurdere helsetilstanden din og behovene dine for ulike hjelpetiltak.
Behandling
Målene for behandlingen vil variere fra person til person, avhengig av helsetilstanden din, behovene og ressursene dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte være å leve et vanlig liv, hvor overopptatthet av mat, kropp og vekt ikke lenger svekker livskvalitet og livsutfoldelse. Viktige delmål kan være:
- Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
- Riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
- Kunnskap om hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og om hva du selv kan gjøre for å bli bedre
- Økt evne til problemløsning
- Styrket selvfølelse og selvtillit
- Bedring i forholdet til andre mennesker
- Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
- Kunnskap om hva du kan gjøre for å hindre tilbakefall
Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege.
I samtaler med behandleren din får du informasjon om spiseforstyrrelse og hvordan den kan forstås og mestres. Samtalene rettes også mot innsikt i og endring av negative handlingsmønstre og tenkemåter, og mestring av vonde følelser. Du får snakket om vansker og dilemmaer i hverdagen din og om tidligere hendelser som du tenker har betydning for problemene dine i dag. Du lærer mestringsstrategier som gir deg økt trygghet og kontroll. Du får hjelp til å løse problemer i skole eller arbeid. Dere samarbeider også om at du kan oppnå og holde vedlike et regelmessig matinntak og en stabil vekt. Dessuten får du kunnskap om hva du kan gjøre for å forebygge tilbakefall.
Behandlingen består av samtaler individuelt eller i gruppe. Dessuten er familiearbeid høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling. Det kan være nyttig å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det en fordel å føre en spisedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon.
Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk, der du kommer til jevnlige avtaler. Enkelte kan få et tilbud om innleggelse ved en døgnenhet, med en kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtaler, fysisk trening, kostholdsrådgivning og familiesamarbeid i tillegg til vurdering av medikamentell behandling. Fordeler ved døgnbehandling er at hjelpetilbudet kan være omfattende med konsentrert innsats. Du får trygge rammer rundt deg i en vanskelig fase av livet.
Samvalg
For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Kliniske studiar
1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Sjå fleire kliniske studiarOppfølging
For mange tar det tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med en god overgang til poliklinisk behandling.
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og fortsette å arbeide mot en normal vekt.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.
Kontakt
Glasblokkene
Les meir om Regional avdeling for spiseforstyrringar
Oppmøtestad
Vi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til Barne- og ungdomsklinikken må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1.
Glasblokkene
Haukelandsbakken 1
5021 Bergen