Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Blodprøve hos barn
Ved blodprøve tappar vi litt blod frå barnet og undersøkjer det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen. Det kan vi sjå ved å studere talet på blodceller og samansetningar av ulike biokjemiske stoff. Ein blodprøve blir teken for å finne normale eller sjuklege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å sjå om barnet har fått i seg legemiddel eller giftstoff.
Vi har flinke og erfarne prøvetakarar med gode prosedyrar for blodprøvetaking på barn. Saman med oss kan du vere med på å gjere opplevinga av blodprøve så god som mogleg for ditt barn. At barnet får ei god oppleving med blodprøvetaking, har også betydning for barnet ved framtidige møte med helsetenesta.
Førebuing er viktig
Den viktigaste jobben du som pårørande kan gjere er å vere godt førebudd sjølv, førebu barnet og vere ei god støtte under sjølve prøvetakinga. På denne sida finst nyttig informasjon og verktøy som du kan bruke til førebuing.
Fire enkle trinn for å førebu blodprøvetaking:
Sett av god tid, gjerne ein time, til heile besøket på sjukehuset.
Førebu barnet ved å fortelje kva som skal skje med nøytrale ord, sjå under korleis det kan gjerast.
Vurder å bruke lokal smertelindring i olbogegropa der blodprøva blir teken. Lokal smertelindring finst som bedøvingskrem eller -plaster og de kjøper det sjølv på apoteket.
Dersom du sjølv er redd for å ta blodprøvar, kan det vere lurt at nokre andre følgjer barnet. Barnet vil merke om du er redd eller stressa, og kan dermed bli redd sjølv.
Du må godta «informasjonskapslar frå tredjepartar» for å kunne sjå dette innhaldet.
Før
Du må godta «informasjonskapslar frå tredjepartar» for å kunne sjå dette innhaldet.
Forbered barnet på blodprøvetaking
Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.
For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.
For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.
Reise til sykehuset og ta på bedøvelseskrem/plaster
Innsjekk og kø-system
Vente på venterom (forberede seg og leke). Ta av bedøvelseskrem/plaster
Gå til prøvetakingsrom - oppgi fullt navn og fødselsnummer til prøvetaker
Sitte i stol. Vaske arm. Strikk rundt armen
Nål føres inn - holde armen i ro - små rør fylles
Fjerne nål og ta på plaster
Ferdig! Få premie
Reise hjem og vente på resultatet
Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.
Snakk hjemme om hvordan en blodprøve tas. Svar på barnet spørsmål, og vær ærlig.
Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen (lenke) for gode tips til hva man kan si.
Si gjerne «å lage en blodprøve» i stede for «å ta en blodprøve»
Hvis du selv er usikker og redd, så kan følelsene smitte over på barnet. Unngå for eksempel å si «Jeg liker heller ikke blodprøver».
Fortell barnet at det er viktig å ta blodprøven, at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin.
Det kan være lurt å snakke om hvem som skal gjøre hva under prøvetakingen. For eksempel om barnet skal sitte på fanget eller holdes i hånden. Dere kan også bli enige om hva du som pårørende skal gjøre, for eksempel holde barnet i hånden og gi ros. Prøvetakerens jobb er å støtte armen og lage blodprøven. Barnet sin oppgave er å sitte helt i ro under prøvetakingen.
Lek kan brukes til forberedelse (og til å bearbeide), siden lek hjelper barnet med å uttrykke og håndtere følelser. Øv dere gjerne til blodprøven ved å leke. For små barn kan det å lese en fortelling om et barn som tar en blodprøve være en god måte å forberede seg på.
Det kan være en fordel å bruke smertelindring som bedøvelseskrem eller -plaster. Det fås kjøpt på apoteket og skal plasseres i albuegropen på området hvor blodprøven skal tas. Det er ønskelig at bedøvelseskrem/-plaster benyttes på begge armer. Kremen/plasteret må sitte på i omtrent 1 time før det virker, og må tas av senest 15 minutter før blodprøven skal tas. Noen synes det kan være litt ubehagelig å ta av plasteret, så et alternativ til det er å bruke krem med et limfritt plaster eller lignende. Kremen/plasteret bedøver huden og reduserer smerten forbundet med prøvetakingen.
Mange barn på sjukehus vil i ein lengre eller kortare periode trenge ei perifer venekanyle ofte kalla venflon. Den blir brukt til å gi intravenøs væske, smertestillande eller andre medisinar.
Du må godta «informasjonskapslar frå tredjepartar» for å kunne sjå dette innhaldet.
Forbered barnet på blodprøvetaking
Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.
For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.
For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.
Reise til sykehuset og ta på bedøvelseskrem/plaster
Innsjekk og kø-system
Vente på venterom (forberede seg og leke). Ta av bedøvelseskrem/plaster
Gå til prøvetakingsrom - oppgi fullt navn og fødselsnummer til prøvetaker
Sitte i stol. Vaske arm. Strikk rundt armen
Nål føres inn - holde armen i ro - små rør fylles
Fjerne nål og ta på plaster
Ferdig! Få premie
Reise hjem og vente på resultatet
Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.
Snakk hjemme om hvordan en blodprøve tas. Svar på barnet spørsmål, og vær ærlig.
Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen (lenke) for gode tips til hva man kan si.
Si gjerne «å lage en blodprøve» i stede for «å ta en blodprøve»
Hvis du selv er usikker og redd, så kan følelsene smitte over på barnet. Unngå for eksempel å si «Jeg liker heller ikke blodprøver».
Fortell barnet at det er viktig å ta blodprøven, at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin.
Det kan være lurt å snakke om hvem som skal gjøre hva under prøvetakingen. For eksempel om barnet skal sitte på fanget eller holdes i hånden. Dere kan også bli enige om hva du som pårørende skal gjøre, for eksempel holde barnet i hånden og gi ros. Prøvetakerens jobb er å støtte armen og lage blodprøven. Barnet sin oppgave er å sitte helt i ro under prøvetakingen.
Lek kan brukes til forberedelse (og til å bearbeide), siden lek hjelper barnet med å uttrykke og håndtere følelser. Øv dere gjerne til blodprøven ved å leke. For små barn kan det å lese en fortelling om et barn som tar en blodprøve være en god måte å forberede seg på.
Det kan være en fordel å bruke smertelindring som bedøvelseskrem eller -plaster. Det fås kjøpt på apoteket og skal plasseres i albuegropen på området hvor blodprøven skal tas. Det er ønskelig at bedøvelseskrem/-plaster benyttes på begge armer. Kremen/plasteret må sitte på i omtrent 1 time før det virker, og må tas av senest 15 minutter før blodprøven skal tas. Noen synes det kan være litt ubehagelig å ta av plasteret, så et alternativ til det er å bruke krem med et limfritt plaster eller lignende. Kremen/plasteret bedøver huden og reduserer smerten forbundet med prøvetakingen.
Mange barn på sjukehus vil i ein lengre eller kortare periode trenge ei perifer venekanyle ofte kalla venflon. Den blir brukt til å gi intravenøs væske, smertestillande eller andre medisinar.
Dere møter én bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøven. Noen ganger kan det være to personer – en som støtter armen og en som tar blodprøven. Ha barnets fulle navn og fødselsnummer klart, dette må dere gi til prøvetaker. Husk at dere må ha en rekvisisjon fra lege for å ta blodprøven. Rekvisisjonen kan være på papir eller bestilt elektronisk.
Fortell gjerne prøvetaker om dere har noen tidligere opplevelser med blodprøvetaking.
Små barn vil gjerne sitte på fanget, mens eldre barn vil gjerne sitte i stolen og heller holde pårørende i hånden. Fysisk kontakt gir mer trygghet. Prøvetaker vil foreslå hva som passer best. Noen barn vil gjerne se på blodprøvetakingen, mens andre gjerne vil se vekk eller på noe annet.
Ha tillit til at ditt barn kan klare det sammen med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noe farlig – anerkjenn heller barnets følelser ved å for eksempel si «Jeg ser at du er redd, men jeg er med deg og vi skal klare det sammen». Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk, da barnet vil se på deg og vurdere situasjonen.
Hvis ditt barn er utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte oppmerksomheten over på noe annet – for eksempel ved å synge en sang eller se en tegnefilm på mobilen. Å bruke avledning er veldig effektivt. Dersom det ikke lykkes med å få tatt blodprøve, kan det være lurt å ta en pause. En pause kan innebære at barnet og pårørende går seg en runde og snakker sammen, eller at barnet og pårørende blir enige om å komme tilbake en annen dag. Fokuser uansett på det positive, og hva dere har klart å mestre.
Dere møter én bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøven. Noen ganger kan det være to personer – en som støtter armen og en som tar blodprøven. Ha barnets fulle navn og fødselsnummer klart, dette må dere gi til prøvetaker. Husk at dere må ha en rekvisisjon fra lege for å ta blodprøven. Rekvisisjonen kan være på papir eller bestilt elektronisk.
Fortell gjerne prøvetaker om dere har noen tidligere opplevelser med blodprøvetaking.
Små barn vil gjerne sitte på fanget, mens eldre barn vil gjerne sitte i stolen og heller holde pårørende i hånden. Fysisk kontakt gir mer trygghet. Prøvetaker vil foreslå hva som passer best. Noen barn vil gjerne se på blodprøvetakingen, mens andre gjerne vil se vekk eller på noe annet.
Ha tillit til at ditt barn kan klare det sammen med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noe farlig – anerkjenn heller barnets følelser ved å for eksempel si «Jeg ser at du er redd, men jeg er med deg og vi skal klare det sammen». Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk, da barnet vil se på deg og vurdere situasjonen.
Hvis ditt barn er utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte oppmerksomheten over på noe annet – for eksempel ved å synge en sang eller se en tegnefilm på mobilen. Å bruke avledning er veldig effektivt. Dersom det ikke lykkes med å få tatt blodprøve, kan det være lurt å ta en pause. En pause kan innebære at barnet og pårørende går seg en runde og snakker sammen, eller at barnet og pårørende blir enige om å komme tilbake en annen dag. Fokuser uansett på det positive, og hva dere har klart å mestre.
Etter
Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.
Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.
Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.
Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.
Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.
Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.
Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.
Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.
Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.
Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.
Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten
Busstoppa rundt Haukeland:
Ulriksdal for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)
Haukeland sjukehus Nord for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)
Haukeland sjukehus Sør for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)
Ibsensgate - arbeidsruter
Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.
Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.
Praktisk informasjon
I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.
I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar
Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.
I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.
Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.
Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.
Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken.
I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.
Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.
Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.
Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.
Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.
Du treng ikkje å sitte utanfor behandlingsrommet å vente. Både vaksne og barn kan vente både ute og inne. I inngangsetasjen er det leikerom, lounge, kafé og fleire opphaldsareal. Det er også eit stort leikerom til venstre for den store trappa i U1.
Ventesonene nær behandlingromma er godt merka. Du vil få SMS om å gå til ventesona når det nærmar seg timen.
Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.
Pasientbiblioteket på Haukeland er til for pasientar og pårørande. Her er utlån av bøker, både tekst- og lydbøker, filmar, musikk og tidsskrift. Biblioteket har også mange aviser til utlån, mellom anna alle lokalavisene i distriktet. For dei som ikkje kan komme seg til biblioteket, har vi et tilbod med boktraller med eit utval frå biblioteket som blir trilla rundt til avdelingane.
Pasientbiblioteket finn du i foajeen i Sentralblokka på Haukeland. Kom innom for ein prat, lån ei bok eller slå deg ned i salongen med ei avis.
