Pasientinformasjon

Hvilepust
Hvilepust er et rolig og avspent pustemønster. Innpust skjer ved hjelp av mellomgulvet (m.diafragma) og utpusten skjer passivt uten muskelbruk. Ofte kalt å «puste med magen»

Ved fysisk anstrengelser og forverringer i pusten tas også hjelpemuskulatur i brystkasse, skulderbue og mage i bruk. Det er nødvendig og hensiktsmessig for å imøtekomme kroppens økte oksygenbehov, men en bør tilstrebe å komme tilbake til hvilepust når forholdene tillater det. Ved å puste med hvilepust sparer du krefter, får mer luft til rett sted og reduserer muskelspenninger.

Praktisk øvelse: Sitt på en stol og legg en hånd på magen og en på brystet. På innpust slippes magen utover og ved utpust synker den sammen. Hovedbevgelsen skjer i magen, kun lett medbevegelse i brystkassen.

Leppepust
Leppepust er en pusteteknikk som brukes for redusere tung pust eller forebygge tung pust i forbindelse med fysisk anstrengelse. Trekk pusten rolig inn og slipp luften lett ut gjennom en liten leppespalte. Ikke press luften ut. Leppepusten roer ned pusten og åpner opp luftveiene slik at det blir lettere å puste.

Hvilestillinger
Hvilestillinger avlaster overkroppen slik at musklene slapper av og du bruker mindre energi. Hvilken stilling slapper du mest av i? Prøv deg frem med ulike stillinger.

Under er vist en video med eksempler på stillinger som kan gi god avlastning for pustearbeidet. Video fra Helsehuset: KOLS. Stavanger kommune. 

Et anfall med tung pust kan utvikles raskt eller sakte. Vær var forandringer i pusten slik at du kan roe ned i starten dersom du får et anfall av tung pust. Følgende tiltak kan hjelpe deg:

• Beveg deg langsomt
• Finn en god hvilestilling, gjerne sittende
• Løsne på stramme klær
• Finn frem anfallsmedisinene dine
• Drikk noe varmt
• Få ro og frisk luft

Bruk leppepust, dvs at du trekker pusten rolig inn og slipper luften lett ut gjennom en liten leppespalte. Ikke press luften ut. Leppepusten roer ned pusten og åpner opp luftveiene slik at det blir lettere å puste.

Personer med kols kan ha plager med hoste og slim. Noen har slimplager daglig, mens andre har det kun ved forverrelse og forkjølelse. Slimplagene skyldes betennelsesreaksjoner i luftveiene, endret tykkelse på slimet eller svekkelse av slimtransportsystemet.

Hvis du har mye slim er det viktig å sette av tid til å fjerne det. Det vil da bli lettere å puste etterpå og det kan forebygge infeksjoner. Hvor mye tid som må brukes på å fjerne slim vil avhenge av slimmengden. Fysisk aktivitet og trening er et viktig tiltak for å løsne slim. Røykeslutt bidrar også til å redusere slimplagene. Det fins skånsomme teknikker for å løsne, flytte og fjerne slim som kan være gunstig å lære seg.

Under finner du linker til mer informasjon og videoer som viser teknikker for å løsne, flytte og fjerne slim:

Informasjon fra Helse Bergen om lungefysioterapi Video om ulike teknikker for å fjerne slim fra Helsehuset: KOLS. Stavanger kommune.
Applikasjonen «Pust deg bedre» kan lastes gratis ned til din smarttelefon og brukes som et støtteverktøy i din hverdag som lungesyk. Appen inneholder øvelser for å løsne, flytte og fjerne slim. Øvelsene er visualisert ved hjelp av 3D-animasjoner.

Se hjemmesiden til "Pust deg bedre"

Å slutte å røyke er det beste du kan gjere for helsa di. Dersom du røyker og har kols, vil det å slutte kunne hindre vidare tap av lungekapasitet og du vil kunne oppleve betre pust, mindre slim og mindre hoste.

Sjå illustrasjon frå Helsedirektoratet: Kva skjer med kroppen når du sluttar å røyke?

Nokre opplever det å slutte som lettare enn dei trudde, mens andre synes det er det vanskelegaste dei kan gjere. Nokre sluttar på dagen når dei har bestemt seg for det, mens andre treng tid.

Det er kan vere nyttig å bruke litt tid på å førebu seg på å slutte. Å vere motivert for å slutte er viktig for at du skal lukkast. Viss du føler at du manglar motivasjon, er det fint å starte med å styrke motivasjonen. Når ein tek eitt steg om gongen, kan ein nå det ein set som mål.

Her er nokre gode tips til korleis du kan førebu deg på å slutte:

https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/tips-for-a-slutte-a-roykeBruk Slutta-appen til å få gode råd:
https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/fa-hjelp-til-a-slutte-med-app-chat-og-pa-nettDet kan vere lurt å bruk medikament som hjelp til å slutte å røyke. Her kan du lese meir om dette:
https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/hjelpemidler-ved-roykeslutt

Det går an å få hjelp med røykeslutt. Det er mogeleg å få samtale om røykeslutt under rehabiliteringsopphald ved Lungeavdelinga, eller hjå fastlegen. I mange kommunar fins det Frisklivssentralar der dei har røykesluttkurs.

Friskliv og mestring i Bergen kommune

Dei fleste som lever med kols, brukar inhalasjonmedisin. Det fine med inhalasjonsmedisin er at dei verkar lokalt i luftvegane og dermed vert t.d. biverknadane færre.

Inhalasjonmedisinane betrar pusten ved at muskulaturen i luftvegane slappar av; luftvegane opnar seg, slik at lufta kan passere lettare. Det fins langtidsverkande inhalasjonsmedisin som verkar i 12-24 timar. Denne skal ein ta 1 eller 2 gongar for dagen fast. Og det fins inhalasjonsmedisin med rask verknad. Ein vil oppleve effekt etter få minutt, og effekten varer i ca 4-6 timar. Hurtigverkande medisin kan ein ta fast eller ved behov; gjerne ved tung pust-anfall eller i forkant av fysisk belastning.

Biverknader av muskelavslappande inhalasjonsmedisin kan vere hjartebank, skjelvingar og tørre slimhinner.

Nokre langtidsverkande inhalasjonsmedisin dempar betennelsesreaksjonar i hovne slimhinner i luftvegane. Denne typen medisin verkar over lang tid og skal tas 1 eller 2 gongar for dagen. Biverknader kan vere sopp i munn og svelg eller hes stemme. Det er difor viktig å alltid skylle munnen etter inhalasjon.

Det fins etter kvart eit stort utval av inhalatorar. Mange brukar ein inhalator som inneheld ein kombinasjon av fleire ulike verkestoff. Lege vurderer kva type medisin som er best for deg, avhengig av lungefunksjon og kor mykje luftvegssymptom du har.

I samråd med lege, kan du vere med å velge kva inhalator som passar best for deg. Det er svært viktig å bruke riktig teknikk når ein inhalerer medisinen. Ellers har ikkje medisinen den effekten skal ha og biverknadane kan bli større. Særleg gjeld dette dersom medisinen kjem inn i munnen og ikkje heilt ned i lungene. 

På felleskatalogen kan du sjå demonstrasjon av ulike typar inhalatorar

Sjå filmen Til bords med KOLS av Stavanger kommune

​