Ein studie frå PROCARD Forskningsgruppe
CONCARD
CONCARDPCI studien omhandlar pasientforløp, samhandling og integrering av akuttbehandling og rehabilitering. Korleis pasientar med gjennomførd utblokking av hjartets kransårer (PCI) erfarer kontinuitet mellom profesjonar, nivå og sektorar etter utskrivelse frå sjukehus blir undersøkt og om desse pasientrapporterte data kan predikera helseutkomme, reinnleggelser og død.
Prosjektet undersøker òg bruk av helsetenester, kostnader og prediktorer for kostnader på tvers av sektorar etter PCI. Studien inkluderer meir enn 3000 pasientar som har gjennomførd PCI. Prosjektleiar for studien er professor Tone Merete Norekvål
Kvart år gjennomfører ca. 12 000 pasientar PCI i Noreg. Utskrivning frå sjukehus til heim er utfordrande for mange av pasientane. I denne tida må pasienten ta stilling til aktuelle livsstilsendringer, og dessutan forhalda seg til nye medikament. Fleire internasjonale studiar har vist at pasientar med hjarte- og karsjukdom ikkje har tilfredsstillande etterlevelse av medikament som førebygger nye hjerterelaterte hendingar. Dette blir særleg utforska i denne studien. Helsekompetanse inneber både å kunna søka og å forstå helseinformasjon, og er sentralt i CONCARDPCI studien. Pasientinvolvering i helsetenesteutvikling er sentralt og særs viktig i dagens helsepolitikk. Korleis ein kan ta i bruk e-helseløysing for å betra helsekompetanse og medikamentetterlevelse blir òg undersøkt i studien
Tatt i betraktning denne store pasientgruppa, så er det få av desse pasientane som deltar i eit hjarterehabiliteringsprogram. Prosjektet skal gi grunnlag for alternative modellar for rehabilitering til store pasientgrupper, inkludert elektroniske helseløysingar. Tett samarbeid med brukarar og fagpersonell både i kommunar og spesialisthelsetenesta vil sikra ei overføring av kunnskap til klinisk praksis. Gjennom eit tverrfagleg samarbeid vil studien identifisera potensielle flaskehalsar i pasientforløpet frå eit pasientperspektiv, og legga grunnlag for eit meir samanhengande behandlingsforløp innan akuttbehandling og vidare oppfølging av desse pasientane.
Prosjektet har breitt samarbeid mot primærhelsetenesta, pasientorganisasjoner, Lærings- og mestringsnettverk og sju store universitetssjukehus i Noreg og Danmark.
Figur: Oversikt over inkluderande sentre samt nedslagfelt for PCI pasientar.
Pasientane blir følgde opp med sjølrapporterte data 2, 6 og 12 månader etter gjennomgått behandling, og vidare med registerdata i 10 år eller til død.
Figur: Oversikt over pasientoppfølging
CONCARDPCI studien er organisert med prosjektgruppe, Scientific Advisory Board og ein Ekspertgruppe med representantar frå brukarar, pasientorganisasjonar og primærhelsetjenesten. I tillegg kjem vegleiarteama til PhD-kandidatene.
Ekspertgruppe
Via årlege møte i ekspertgruppa har prosjektet etablert eit breitt samarbeid mot regionale og lokale sjukehus, rehabiliteringssenter, primærhelsetenesta, pasientorganisasjonar, Frisklivssentraler, Lærings- og mestringssentre, kommunar og Senter for helseforsking i Førde. Hovudfokus har vore å meisla ut ein e-helse intervensjon knytt opp mot rehabilitering
Representanter fra SAB, Ekspertgruppe og prosjektgruppen.
Heather Allore, PhD, Professor of Medicine (Geriatrics) and of Public Health (Biostatistics), and Director of the Yale Program on Aging Biostatistics Core Yale University, USA | |
Christi Deaton, PhD, RN, FAHA, FESC, Florence Nightingale Foundation Professor of Clinical Nursing Research University of Cambridge, UK | |
Heather Hadjistavropoulos, PhD, Professor of Psychology University of Regina, CA | |
Ann Dorthe Zwisler, MD, PhD, Professor of Medicine
University of Odense, DK | |
Rikke Søgaard, MSc, MPH, PhD, Professor of Health economics Aarhus University, DK |
Symptomgjenkjenning og handlingsberedskap ved akutt hjerteinfarkt
Hensikta med studien var å utforske pasientars refleksjon knytt til symptomdebut og deira erfaring med samhandling mellom lokalsjukehus og fastlege før innlegging på PCI senter. Tjue pasientar vart intervjua. Studien viser at pasientane ikkje alltid tar symptom på akutt hjarteinfarkt på alvor og at dei søker etter andre årsaker til smerta dei opplever. Dei ventar òg med søka helsehjelp og dei vel ofte å ignorere smertar i brystet.
Ved særleg intense smerter handlar pasientane raskt og ringer 113. Når dei tar kontakt med lokalsjukehus eller fastlege opplever dei ofte ein manglande handlingsberedskap og forseinkingar i pasientforløpet. Det er små tidsmarginar å gå på ved eit akutt hjarteinfarkt for å oppnå eit vellykka behandlingsresultat. Helsepersonell både i primær- og sekundærhelsetjenesta må derfor fokusera på rask identifisering av symptom på hjarteinfarkt og hindra forseinkingar i det akuttmedisinske forløpet.
Les hele artikkelen. Referanse følger.
Medikamentetterlevelse etter PCI
Føremålet med denne kvalitative studien var å utforska kva pasientane opplever som utfordrande ved å ta medisinar som anbefalt, og kva strategiar og ressursar dei nyttar dersom problem oppstår. Data vart samla inn ved fordjupningsintervju av 22 pasientar (12 menn) i alderen 33-82 år som hadde gjennomført PCI seks til ni månader tidlegare.
Årsaka til manglande medikamentetterlevelse etter PCI var komplekse og samansette, og omfatta bevisste og ubevisste årsaker, biverknader frå medikament, skepsis til synonympreparat, manglande informasjon om alvorsgrad av hjartesjukdom etter PCI, og dessutan psykisk påkjenning av hjartesjukdom. Vidare opplevde pasientane at etablerte rutinar og hjelpemiddel som dosett var nødvendig for å følgja behandlingsregime. Funn frå studien understrekar behovet for ei meir strukturert oppfølging etter utskriving frå sjukehus for å betra medikamentetterlevelse etter PCI.
Erfaringa til pasientane med kontinuitet i helsetenesta etter utført PCI
Føremålet med studien var å undersøka korleis pasientane som har gjennomført utblokking av hjartets kransårer (PCI) opplever kontinuitet i helsetenestene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetenesta etter tidleg utskriving frå sjukehus. Djupneintervju vart gjennomførte med 22 pasientar (13 menn) seks-åtte veker etter gjennomførd PCI.
Pasientane var nøgde med den tekniske gjennomføringa av utblokkingen. Likevel vart utskrivelsesprosessen beskrive som fragmentert, pasientforløp på tvers av sektorar vart beskrivne som lite strukturert og planlagt, og fleire hadde ikkje fått tilbod om rehabilitering eller oppfølging hos fastlege. Studien viser at det er behov for meir fokus på pasientsentrert oppfølging, tverrfagleg samarbeid og eigenmestring for pasientar som har gjennomgått PCI.
Pasientrefleksjoner ved utreise frå sjukehuset
Føremålet med studien var å utforska kva mål, barrierar og ressursar pasientar med nyleg gjennomgått hjarteinfarkt har for livsstilsendringer før utreise frå sjukehuset. Utvalet bestod av tjue pasientar kor åtte var kvinner. Studien avdekte at opplevinga til pasientane av å gjennomgå eit hjarteinfarkt er samansett på utskrivningstidspunktet.
Tre hovudtema vart avdekte gjennom analysen; Nokre pasientar var motiverte for livsendringer, dei ønskte å gi livet sitt ein meir positiv dimensjon – dei endra perspektivet sitt på livet. Pasientar som opplevde komplikasjonar i sjukdomsforløpet eller hadde ein komplisert livssituasjon, ønskte berre å halda det gåande som før.
Pasientar streva òg med å forstå korleis det var å leva med hjartesjukdom, å forstå dei utløysande årsaka til hjarteinfarktet og korleis dei skulle handtera symptom på hjartesjukdom. Ved å fokusera på mål, ressursar og barrierar for måloppnåelse i korte samtalar før utreise kan overgang mellom sjukehus og heim opplevast tryggare. Studien avdekte eit behov for individualisert rettleiing under sjukehusopphaldet.
Les heile artikkelen
Kontinuitet og samanhengande helseteneste etter gjennomgått PCI
Føremålet med studien var å undersøka kontinuitet i helsetenestene og ein mogleg samanheng med sosiodemografiske og kliniske karakteristika for pasientar som har gjennomgått PCI. I alt 1695 pasientar vart inkluderte ved baseline og 78% svarte på spørreskjemaet Heart Continuity of Care Questionnaire to månader etter utskrivelse frå sjukehus.
Pasientane formidla at dei fekk for lite informasjon om livsstilsendringar, medikament og oppfølging i primærhelsetenesta etter utskriving frå sjukehus. Kjønn, skriftleg pasientinformasjon, overflytting til eit anna sjukehus, oppfølging hos fastlege og tilstrekkeleg konsultasjonstid etter utskriving frå sjukehus hadde betyding for pasientanes oppleving av kontinuitet. Kvinner og dei som opplevde meir symptom eller plager etter hjartehendinga skåra dårlegare på kontinuitet. Dei som gjennomgjekk akutt innlegging i sjukehus skåra betre enn dei som gjennomgjekk planlagde pasientforløp. Studien viser at det er behov for tydelegare strukturar og system på tvers av tenestenivå for å sikra vidare oppfølging og rehabilitering
Elektronisk helseløysingar som tiltak i betring av hjarterehabiliteringsprogram
Føremålet med denne systematiske oversiktsartikkelen var å undersøka kva effekt e-Helse løysingar kan ha på sekundærforebygging av hjarte- og karsjukdommar. Tjuefire intervensjonsstudiar med totalt 3654 deltakande pasientar vart inkluderte.
Åtte av studiane leverte sekundærforebyggende program gjennom ei mobilløysing, 9 studiar brukte web-basert teknologi og 7 studiar brukte ein kombinasjon av mobilløysing og web-basert teknologi. Dei fleste av studiane brukte 2 eller 3 sekundærførebyggande komponentar i løysingane sine. Helseundervisning var brukt i 21 av studiane. Mobileløysningar viste å ha ein positiv effekt på medikamentetterleving. Fleire av studiane som inkluderte løysingar med tradisjonelle hjarterehabiliteringsprogram viste betring i hjerterelaterte risikofaktorar.
Studien konkluderer med at sjølv om det er kliniske holdepunkter for at e-Helse løysingar kan forbetra sekundærforebygging av hjarte- og karsjukdommar, er det ein stor variasjon i kva komponentar dei ulike programma består av. Det er derfor behov for større studiar som kan fastslå kva komponentar som vil gi dei beste førebyggande helsegevinstane for pasientane.
The EHealth Literacy scale (e-Heals)
Psychometric properties of the Norwegian version of the eHealth Literacy Scale (eHEALS) among patients after percutaneous coronary intervention.
Heart Continuity of Care Questionaire (HCCQ)
Det canadiske spørjeskjema HCCQ som undersøker erfaringa til pasienten med kontinuitet og samanhengande helsetenester er oversedd og validert. Ein har følgt internasjonale retningslinjer med frem- og tilbake omsetjing, og dessutan at brukarrepresentantar og kliniske ekspertar har deltatt i arbeidet. Spørjeskjemaet har vist gode psykomtriske eigenskapar (validitet og reliabilitet), men ein bekreftande faktoranalyse viste moderat tilpassing til dei tre kontinuitetsdimensjonar i spørjeskjema (informasjons-, relasjons- og leiingskontinuitet).
Ved evaluering av omgrepsvaliditet fann ein nokon interessante samanhengar mellom kontinuitet, hjarterehabiliteringsdeltaking og oppfølging hos fastlege. Kunnskapsoppsummeringar framhevar behovet for meir forsking i overgangen mellom tenestene, og spørjeskjema som HCCQ kan bidra til å kartlegga behovet for meir integrerte tenester for denne pasientgruppa
Prosjektet har 4 PhD-kandidater, 1 postdoktor og 3 mastergradsstudentar. Fleire mastergrader er planlagt inn. Hovudvegleiar for alle doktorgradsprosjekta er professor Tone Merete Norekvål.
Irene Valaker
Hensikta med studien var å utforska behovet til pasienten for kontinuitet og samanhengande tenestetilbod etter utblokking av kransårer. Aukande medisinsk spesialisering og organisatorisk oppsplitting påverkar tenestebehov. Pasienten er den einaste som kjenner heile pasientforløpet, og det er behov for kunnskap om kva som er verksam samhandling og korleis han kan bli meir effektiv og nyttig.
Gunhild Brørs
Føremålet med doktorgradsprosjektet er å undersøka samanhengar mellom helserelatert og e-helserelatert kompetanse, eigenmestring og sosioøkonomiske faktorar, og dessutan å avgjera om eit utvida webbasert hjarterehabiliteringsprogram integrert i primærhelsetjenesten på ein kostnadseffektiv måte kan fremma pasientrapportert eigenmestring og helsestatus.
Trond Pettersen
Hensikta med doktorgradsprosjektet er å utforske, beskrive og evaluere medikamentetterleving, samt undersøke konsekvenser av manglende medikamentetterleving, før og etter implementering av en e-helse intervensjon for pasientar som har gjennomgått utblokking av hjertets kransårer.
Irene Instenes
Føremålet med CONCARD
PCI-AGE studien er å undersøka særskilde forhold knytt til eldre pasientar som har gjennomført PCI. I takt med auka levealder og fleire eldre pasientar med koronar hjartesjukdom, er det behov for ny forsking spesielt retta mot den eldre pasientgruppa. CONCARDPCI-AGE studien skal mellom anna kartlegga aspekt rundt ivaretagelse og oppfølging av dei eldste eldre (90+).