Turistdiaré

Diarésykdom er den vanligste problemstilling under eller etter hjemkomst fra besøk i tropiske strøk. En bruker gjerne benevnelsen turistdiaré, reisediaré eller importdiaré i omtale av tilstanden. 40-60% av reisende i tropiske strøk kommer borti dette. Diaré defineres ofte som 3 eller flere løse avføringer minst tre ganger daglig, men mildere varianter er også vanlig, og verd å utrede.  Risiko for diarésykdom har nær sammenheng med hygieniske forhold i områdene man besøker, og er størst i Afrika, Syd-Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika. I mange tropiske land er den hygieniske standarden betydelig dårligere enn i Norge, og samtidig er mange av de vann- og matbårne sykdommene i omløp med både symptomatiske og asymptomatiske smittebærere. Andre faktorer som jetlag, endring i klima og matvarer samt endring i alkoholinntak kan også føre til urolig mage og diaré.  

Utreding

Samtale med pasienten om varighet, hvor man har vært og hva man har gjort, ledsagersymptomer slik som kvalme, oppkast, magesmerter, feber eller utslett, avførings konsistens og frekvens samt om der er observert blod i avføringen. Ved undersøkelse vurderes grad av eventuell dehydrering. Videre utredning retter seg inn mot å finne ut av en infeksiøs årsak selv om man bør ha i tankene at også ikke-infeksiøse diarésykdommer kan oppstå under opphold i utlandet. En kan også se diaré ved matforgiftning eller tidvis ved systemiske infeksjoner som malaria, dengue, sepsis, HIV og influensa. 

Enterotoxicogen E. coli (ETEC) er den vanligste årsak til turistdiaré. Norovirus, adenovirus og rotavirus er også hyppige årsaker. Salmonella og Campylobacter er vanlige bakterielle årsaker som av og til blir alvorlig. Ved mer langvarig diaré (over to uker) må man også vurdere protozoer som Giardia og Cyclospora, Cystoisospora, Cryptosporidium.  Ved blodig diaré uten feber er Entamoeba histolytica særing aktuelt. Innvollsmark gir meget sjelden diaré.  

Diaré er ikke noe markert symptom ved infeksjon med Salmonella Typhi, som gir sykdommen tyfoid feber, men har man mistanke om dette bør det utredes med blodkultur. 

I Norge brukes nå PCR baserte metoder der innsending av en enkelt avføringsprøve gir god nok sensitivitet for de vanligste virale, bakterielle eller parasittære årsaker til turistdiaré. Ved påvist bakteriell årsak utføres dyrkning, subtyping og resistenstesting. Man må huske på at PCR panelene bare dekker et bestemt antall agens og ved negativt resultat kan det være indisert med andre undersøkelser av feces. Ved mistanke om Vibrio cholerae, Aeromonas eller Pleisiomonas må man dyrke for dette. Ved mistanke om protozoer eller trematoder som ikke inngår i standard PCR panelene må man undersøke for dette med egne PCR paneler for tarmparasitter eller mikroskopere avføring.  

Behandling

Diarésykdom forårsaket av virus og bakterier går som regel over av seg selv i løpet av 2 – 7 dager. Rehydrering med salt/sukkerløsning (oral rehydration solution (ORS)), buljong, tynn saft eller juice er det absolutt viktigste i behandlingsregimet. Inntak av lettfordøyelig fast føde kan skje etter pasientens eget ønske (f.eks ris, banan). En bør unngå irritanter som alkohol, sterke krydder og sitrusfrukter. Antibiotikabehandling er bare unntaksvis indisert. 

Det er viktig å vurdere alvorlighetsgrad særlig grad av dehydrering, evne til oral rehydrering, mengde diaré, om det er blod eller slim i avføring og om det er tegn på sepsis. Immunsuppresjon øker risiko for alvorlig forløp. Alvorlige tilfeller bør legges inn på sykehus for intravenøs væskebehandling og eventuell antibiotikabehandling. Ved kraftig vandig diaré med dehydrering etter opphold i områder der kolera er endemisk må man vurdere dette da alvorlig kolera krever spesielt aggressiv væskebehandling. Antibiotika valg bør skje på grunnlag av alvorlighetsgrad, mistenkt mikrobe, og resistensforhold når disse blir kjent. Antibiotikabehandling vil ofte kunne redusere varigheten av diaré med en til to dager, men hensynet til bivirkninger og utvikling av resistens gjør at en er tilbakeholden med dette. Ved EHEC infeksjon avstås fra antibiotika pga mulig økt fare for utvikling av hemolytisk uremisk syndrom. For antibiotikavalg se antibiotikaveilederen for sykehus.  

Stoppende midler som loperamid kan brukes i korte perioder når der ikke er symptomer på alvorlig infeksjon (feber, alvorlig dehydrering, blodig diaré). 

Følgetilstander som reaktiv artritt og post-infeksiøst irritabel tarm syndrom er beskrevet etter gastroenteritt.​ 

Forebygging

Håndvask før måltid er en viktig og enkel forholdsregel. Ellers gjelder regelen; kok det, skrell det, eller glem det. Drikk kokt vann eller flaskevann. Drikkevaskinen Dukoral kan i liten grad redusere risiko for turistdiaré, men beskytter godt mot kolera. Rotavirus vaksine gis stort sett bare til små barn.  

​Mer informasjon på: Patient education: General travel advice (Beyond the Basics) 

Forfattet av Kurt Hanevik og Trygve Kristiansen, oppdatert 2.oktober 2024