Turistdiare

Diaresykdom er den vanligste problemstilling under eller etter hjemkomst fra besøk i tropiske strøk. En bruker gjerne benevnelsen turistdiare, reisediare eller importdiare i omtalen av tilstanden. 40-60% av reisende i tropiske strøk kommer borti dette. Diare defineres ofte som 3 løse avføringer minst tre ganger daglig, men mildere varianter er også vanlig, og verd å utrede.  Risiko for slik diaresykdom har nær sammenheng med hygieniske forhold i områdene man besøker siden de alle smitter gjennom uren mat eller drikke. I mange tropiske land er hygieniske standarden betydelig dårligere enn i Norge, og samtidig er mange av de vann- og matbårne sykdommene i omløp med både symptomatiske og asymptomatiske smittebærere. Andre faktorer som jetlag, endring i klima og matvarer samt endring i alkoholinntak kan også føre til urolig mage og diare.

Utreding av diaresykdom innebærer samtale med pasienten om varighet, hvor man har vært og hva man har gjort, ledsagersymptomer slik som kvalme, oppkast, magesmerter, feber eller utslett, avførings konsistens og frekvens samt om der er observert blod i avføringen. Ved undersøkelse vurderes grad av eventuell dehydrering. Videre utredning retter seg inn mot å finne ut av en infeksiøs årsak selv om man bør ha i tankene at også ikke-infeksiøse diaresykdommer kan oppstå under opphold i utlandet. En kan også se diare ved matforgiftning eller tidvis ved systemiske infeksjoner som malaria, dengue feber, sepsis, HIV og influensa.

Bakterien Enterotoxicogen E. coli (ETEC) er den vanligste årsak til turistdiare. Norovirus, adenovirus og rotavirus er også hyppige årsaker til diaresykdom. For sikker påvisning av ETEC må man gå videre med PCR undersøkelse, men dette er sjelden indisert. Prøvetaking for dyrkning av tarmpatogene bakterier (Salmonella, Campylobacter, Shigella, og Yersinia arter) er viktig om diare ledsages av feber. Dersom blodig diare bør man be spesielt om undersøkelse for Enterohemoragisk E. coli (EHEC). Undersøkelse av Vibrio colerae undersøkes dersom en har reist i land der dette er vanlig.

Ved mer langvarig diare (over to uker) må man også vurdere protozoer som Giardia og Cyclospora, Cyctoisospora, Cryptosporidium.  Ved blodig diare uten feber er Entamoeba histolytica særing aktuelt. Sensitivitet ved mikroskopi er såpass svak at en bør sende inn tre prøver, men kun en prøve er nødvendig hvis en bruker PCR basert metode.

Innvollsmark gir meget sjelden diare. Diare er ikke noe markert symptom ved infeksjon med Salmonella typhi, som gir sykdommen typhoid feber, men har man mistanke om dette bør det utredes med blodkultur.

Behandling. Diaresykdom forårsaket av virus og bakterier går som regel over av seg selv i løpet av 2 – 7 dager. Rehydrering med salt/sukkerløsning (oral rehydration solution (ORS)), buljong, tynn saft eller juice er det absolutt viktigste i behandlingsregimet. Inntak av lettfordøyelig fast føde kan skje etter pasientens eget ønske (f.ex ris, banan). En bør unngå irritanter som alkohol, sterke krydder, sitrusfrukter.

Kun alvorlige tilfeller bør legges inn på sykehus for intravenøs væskebehandling og evt antibiotikabehandles.  Antibiotikavalg bør skje på grunnlag av mistenkt mikrobe, og etter resistensforhold når disse blir kjent. Antibiotikabehandling vil ofte kunne redusere varigheten av diare med en til to dager, men hensynet til bivirkninger, kostnader og utvikling av resistens gjør at en er tilbakeholden med dette. Ved EHEC infeksjon avstås fra antibiotika pga fare for utvikling av hemolytisk uremisk syndrom. Dersom antibiotikabehandling er indisert anbefales å følge antibiotikaveilederen for sykehus. 

Stoppende midler som loperamide kan brukes i korte perioder når der ikke er symptomer på alvorlig infeksjon (feber, alvorlig dehydrering, blodig diare).

Følgetilstander som reaktiv artritt og post-infeksiøst irritabel tarm syndrom er beskrevet etter gastroenteritt.​

Forebygging.  Håndvask før måltid er en viktig og enkel forholdsregel. Ellers gjelder regelen; kok det, skrell det, eller glem det. Bruk kokt vann eller flaskevann. Drikkevaskinene Dukoral kan redusere risiko for diare på grunn av ETEC, og beskytter godt mot Kolera. Rotavirus vaksine gis stort sett bare til små barn.

​Mer informasjon på

Patient education: Travelers' diarrhea (The Basics)

Patient education: General travel advice (Beyond the Basics)

Forfattet av Kurt Hanevik