Rickettsioser
Årsak og smittemåte
Rickettsiaceae-familien inneholder slektene Rickettsia og Orientia som er små, obligat intracellulære, gramnegative bakterier. De overføres til mennesker med leddyr som lus, lopper, flått og midd. Bakteriene spres fra inokulasjonsstedet med blod og lymfe og gir systemisk vaskulitt. Med unntak av epidemisk tyfus er sykdommene zoonoser der reservoaret er gnagere, hund og vektorene.
Rickettsia deles i to hovedgrupper: Tyfus-gruppen med R. prowasekii og R. typhi og flekkfeber-gruppen med mange arter, for eksempel R. rickettsii, R. conorii og R. africae. Det finnes også en «overgangsgruppe» med R. akari, R. australis og R. felis. Orientia er i en egen krattyfus-gruppe.
Utbredelse
Rickettsioser finnes over hele verden, men mer i tropiske og sub-tropiske områder. Noen finnes over store deler av verden, noen har mer begrenset geografisk utbredelse. Det er usikker forekomst globalt da sykdommen ofte blir oversett både på grunn av uspesifikke symptomer og manglende diagnostikk. Viktig årsak til importfeber.
Symptomer og tegn
Inkubasjonstid vanligvis 5-10 dager. Akutt udifferensiert febersykdom. Kan være hodepine, kvalme, oppkast, magesmerter og myalgi. Eschar (lite nekrotisk sår) på inokulasjonsstedet er vanlig ved mange av flekkfebersykdommene og et viktig klinisk tegn. Makulopapuløst, petekkialt eller vesikuløst utslett forekommer i varierende grad. Lymfeknutesvulst vanlig ved krattyfus. Eventuelt nedsatt bevissthet (tyfus kommer av gresk for tåke/dis). I alvorlige tilfeller forekommer ARDS, nyresvikt, ikterus, meningoencefalitt og død. Det er stor forskjell i alvorlighetsgrad mellom artene.
Oppsummert viktigste arter
Rickettsia prowasekii: Epidemisk tyfus. Overføres mellom mennesker med luse-feces. Epidemier der det er dårlig hygieniske forhold som flyktningeleirer og fengsler. Latent infeksjon i mennesker som er viktigste reservoar. Stor historisk betydning. Potensielt alvorlig.
R. typhi: Endemisk/murin tyfus. Finnes over hele verden. Overføres fra rotter med loppe-feces. Mennesker kan komme i kontakt med loppene ved nærhet til rotter, eller loppeinfiserte katter og hunder. Ikke eschar. Vanligvis mild, men kan være alvorlig.
R. rickettsii: Rocky Mountain spotted fever (RMSF). Amerika. Overføres med flåttbitt. Utslett vanlig, sjeldent eschar. Potensielt alvorlig.
R. conorii: Mediterranean spotted fever. Middelhavslandene, Afrika, Midtøsten og India. Overføres med flåttbitt. Utslett og eschar vanlig. Potensielt alvorlig
R. africae: African tick bite fever (ATBF). Forekommer mest i savanneområder i Afrika sør for Sahara, men også i Karibien. Overføres med flåttbitt. Vanligvis eschar og det er typisk at det kan forekomme flere eschar. Lokal lymfadenopati vanlig. Utslett i ca 50% av tilfellene. Hyppigste importerte rickettsiose til Norge, ofte turister som har vært på safari eller jakt. Benignt forløp.
R. helvetica: Overføres med flått i Asia og Nord-Europa inkludert Norge. Vanligvis benignt forløp, men meningitt og perimyokarditt er beskrevet. Utslett og eschar vanligvis ikke til stede.
Orientia tsutsugamushi: Krattyfus. Overføres med bitt fra midd-larver. Eschar hos ca 50 %. Konjunktival suffusjon kan sees. Lymfeknutesvulst vanlig. Finnes mest i rurale strøk i Sør- og Sørøst-Asia der den forårsaker stor sykdomsbyrde hos lokalbefolkningen. Sjelden importsykdom. Potensielt alvorlig.
Utredning
Anamnese om eksposisjon til mulige vektorer. Blodprøver viser ofte høy CRP, forhøyede transaminaser, trombocytopeni og evt leukopeni.
Antistoffundersøkelse er den viktigste diagnostiske testen. Utføres ved Folkhelsomyndigheten, Sverige med mikroimmunfluorescens mot R. conorii som representant for flekkfeber-gruppen og mot R. typhi som representant for tyfus-gruppen. Egen test for O. tsutsugamushi. Det kan ta uker fra symptomdebut til antistoffer kan påvises, slik at diagnosen ofte blir retrospektiv.
PCR for Rickettsia kan tas i blod, eller fra penselprøve eller biopsi av eschar. Bare rundt 20% sensitivitet i blod. Utføres på Sørlandet sykehus eller Folkhelsomyndigheten. Folkhelsomyndigheten har også PCR for Orientia spp.
Behandling
Må startes på klinisk mistanke da spesifikk og sensitiv diagnostikk i akuttfasen ikke er tilgjengelig. Doksysyklin 100 mg x 2 iv/po vanligvis 7 dager (14 dager ved alvorlig sykdom) er foretrukket behandling. Anbefales også ved mulig alvorlige rickettsioser til barn i alle aldre og til gravide. Makrolider er en alternativ behandlingsmulighet, men ansees mindre effektivt enn doksysyklin. Vanligvis rask klinisk respons på doksysyklin. Penicilliner og cefalosporiner har ingen effekt.
Det finnes ikke vaksine. Noen av rickettsiosene kan forebygges med å unngå vektorene; dekkende klær, innsektsmiddel (DEET), unngå kontakt med lopper og ved å undersøke kroppen for flått etter mulig eksponering.
Forfattet Av Kristine Mørch og Trygve Kristiansen, oppdatert 02. oktober 2024