Leptospirose

Årsak og smittemåte

Leptospirose er en bakteriell zoonose der svært mange ulike pattedyr kan være bærere ved å ha en kronisk infeksjon i nyrene og utskille Leptospira-bakterier i urinen. Rotter og andre gnagere er viktigste reservoar, men også hund, storfe, sau og gris er viktige reservoarer. Bakterien overlever i uker i varmt ferskvann og fuktig jord. Mennesker smittes hovedsakelig ved kontakt med vann som er forurenset med leptospira-bakterier fra dyreurin. Smitte via fuktig jord eller direkte kontakt med dyreurin er også mulig. Bakterien kan komme inn i kroppen gjennom sår/rifter i huden, slimhinner eller ved svelging av vann. Det finnes over 60 arter av Leptospira, men bare 10 av de regnes å kunne gi sykdom hos mennesker. Leptospira interrogans og L. borgpetersenii er de viktigste. I tillegg inndeles Leptospira i mange forskjellige serovarer.

Utbredelse

Finnes over hele verden, men mest tropiske/subtropiske område. Vanlig i områder med hyppige oversvømmelser, uvanlig i tørre områder.  Forekomsten er i stor grad ukjent da både kunnskap og oppmerksomhet rundt sykdommen er lav, og diagnostikk er vanskelig og lite tilgjengelig i lavinntektsland der de fleste tilfellene finnes. Det antas å være over 1 million tilfeller og 60 000 dødsfall fra leptospirose globalt årlig. Bakterien finnes hos rotter også i Norge og kan forekomme hos norske hunder.

Symptomer og tegn

Ofte sykehistorie med kontakt med ferskvann (bading, vannsport) 1-2 uker, ikke mer enn 4 uker, før man blir syk. Mange tilfeller er lette med kun milde eller ingen symptomer. En del får en akutt udifferensiert febersykdom med uspesifikke symptomer som feber, sykdomsfølelse, muskelsverk, hodepine, kvalme, diaré og tørrhoste.

I rundt 5-10 % av tilfellene utvikles alvorlig sykdom (ofte kalt Weills sykdom) med organpåvirkning som leverpåvirkning med gallestase og gulsott (ikterus), akutt nyresvikt og lungesvikt på grunn av lungeødem eller lungeblødning. Andre kjente komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, betennelse i hjerne (encefalitt), hjertemuskel (myokarditt), blodkar (vaskulitt), inni øyet (uveitt) og blødninger.

Røde øyne­­ ­— på grunn av stuvning i konjunktivale kar eller subkonjunktival blødning — er et vanlig klinisk tegn på sykdommen. Gule øyene grunnet gulsott (ikterus) kan forekomme i alvorlige tilfeller. Ømme muskler også er vanlig.

Utredning

Blodprøver viser typisk anemi og moderat mangel på blodplater, mens hvite blodceller ofte er normalt eller forhøyet. Transaminaser og ALP er ofte bare moderat forhøyet, mens bilirubin er kraftig forhøyet ved ikterisk leptospirose. CK er ofte forhøyet som tegn på lett rabdomyolyse (muskelskade).

I første sykdomsuke er PCR i blod (plasma) best egnede diagnostiske test. PCR bør også utføres i urin for å øke sensitiviteten og vil være lengere positiv i urin en i blod. PCR kan også utføres i spinalvæske. Vi har in-house PCR for Leptospira på Haukeland som kan detektere de 8 viktigste Leptospira-artene.

Antistoffundersøkelse er først nyttig etter første sykdomsuke og bør gjentas etter 2-3 uker. FHI utfører ELISA, mens SSI i Danmark utfører mikroaglutinasjons test (MAT) som regnes som den serologiske gullstandarden der man også kan få påvist serovaret.

Behandling

Mange antibiotika er virksomme. Empirisk behandling bør startes på mistanke før diagnostiske tester er klare, og valg av antibiotikum avhenger av hvilke andre differensialdiagnoser som er sannsynlige. Behandlingsvarighet er vanligvis 7 dager. Førstevalg ved mild sykdom er doksycyklin tabletter 100 mg x 2. Alternativ er azitromycin tabletter 1 g x 1 første dag, så 500 mg x 1 i 2 dager eller amoxicillin tabletter 500 mg x 4 som også kan gis til gravide. Ved alvorlig sykdom er førstevalget penicillin 5 mill x 4 intravenøst i 7 dager, alternativt 3.generasjons cefalosporin eller doksycyklin intravenøst.

Trygve Kristiansen og Bjørn Blomberg, oppdatert 23.01.2025