Giardia-infeksjon

Den encellede protozoen Giardia lamblia forårsaker sykdommen giardiasis når man inntar vann eller matvarer som er forurenset med parasittens cyster. Disse cystene åpner seg i tynntarmen og den aktive, svømmende formen (trofozoitten) lever og deler seg der.

Utbredelse

Sykdommen finnes over hele verden, men er mest utbredt i områder med dårlige sanitære forhold. Giardia er relativt resistent mot klor og i industrialiserte land er den en viktig årsak til utbrudd relatert til drikkevann eller svømmebasseng. Risiko for smitte er stor i utviklingsland der det er vanlig at barn blir smittet før de er ett år gamle.

Symptomer og tegn

Inkubasjonstid er 2-20 dager, oftest ca. en uke. Symptomene spenner fra lette mageplager til kraftig diare, dehydrering, kvalme, magekramper, vekttap, utmattelse og luftplager. Feber er uvanlig, men kan forekomme. Giardiasis kan gi cøliakilignende totteatrofi i tarmslimhinnen som kommer seg gradvis etter behandling. Infeksjonen vil hos mange, særlig hos barn, være asymptomatisk.

Det er særlig ved diare og mageplager som varer lenger enn en uke at man bør tenke på giardiasis. Hos mange vil infeksjonen være selvbegrensende etter 3-4 uker, men uten behandling kan den også være kronisk over flere år. Som ved andre gastroenteritter, kan noen pasienter få irritabel tarm (IBS) etter gjennomgått infeksjon. Kronisk giardiasis er en differensialdiagnose til IBS og bør utelukkes hos personer med langvarige mageplager. 

Utredning

Avføring kan sendes på prøveglass uten tilsetning til mikroskopi eller PCR. Noen laboratorier ønsker penselprøve i transportmedium til PCR. Til mikroskopi bør man levere inn tre prøver med 1-2 dagers mellomrom, mens for PCR gir en prøve god nok sensitivitet. Det finnes også hurtigtester som kan være nyttig.

PCR vil fortsatt være positiv noen dager etter effektiv behandling, men ved kontroll etter ca en uke forventes PCR å være negativ. Blodprøver gir vanligvis lite informasjon, men kan være nyttig for å evaluere kalium, B12 og folat ved langvarig sykdom som kan gi malabsorbsjon. Serologi er usikker og ikke i bruk.

Behandling

Førstevalg er metronidazol tabletter 400-500mg x3 i 5-7 dager til voksne. Ved behandlingssvikt anbefales 7 dagers behandling med metronidazol 400-500mg x 2 i kombinasjon med albendazol 400mg x 2 eller 3 dagers behandling med metronidazol 400-500mg x 3 i kombinasjon med mebendazole 200 mg x 3.

Ved fortsatt behandlingssvikt vil 5-7 dagers behandling med quinacrin 100mg x 3 i en uke være effektivt i de aller fleste tilfeller, men vær obs på potensielle nevropsykiatriske bivirkninger av quinacrin. Ved graviditet vil paromomycin være trygt å gi.

Nitazoxanid, furazolidon, mebendazol, tinidazol, secnidazol og ornidazol kan også brukes mot giardiasis, men medikamenter andre enn metronidazol og mebendazol må skaffes på registreringsfritak i Norge. Se også metodebok infeksjonssykdommer OUS .

Det er stigende forekomst av behandlingsrefraktær giardiasis, især fra India. Ved kronisk giardiasis bør man tenke på om pasienten også skal utredes med tanke på immunsvikt.​

Forebygging

Parasitten sprer seg via fekal oral smittevei. Hygieniske tiltak er viktigst. Oppkok av vann til 100 grader vil drepe cystene. Vannrensing med UV-stråling er bedre enn klorering. I områder med dårlige sanitærforhold bør man unngå å drikke vann fra springen. Vaksine er ikke tilgjengelig.

Forfattet av Kurt Hanevik, oppdatert Oktober 2022