Dengue feber
Årsak
Virussykdom som overføres mellom mennesker med mygg av typen Aedes aegypti og Aedes albopictus. Dengue har fire serotyper (DENV 1-4). Andregangs infeksjon kan gi en forsterket immunreaksjon og økt risiko for alvorlig dengue.
Utbredelse
Sykdommen overføres i tropene, men også i Sør-Europa og sør i USA. Man antar at halve verdens befolkning lever i områder med risiko for smitte, og forekomsten er økende. Det anslås ca 390 millioner smittede årlig, flertallet asymptomatiske, men ca en fjerdedel med sykdom. Risiko for smitte er størst i Asia og Sør-Amerika.
Symptomer og tegn
Inkubasjonstid er 2-14 dager. Man deler inn i febril fase (dag 1-3), kritisk fase (dag 4-7) og restitusjonsfase. I sjeldne tilfeller går kritisk fase over i alvorlig sykdom med sjokk, blødninger eller annen organsvikt.
Sykdommen klassifiseres basert på symptomer og tegn som dengue, dengue med advarselstegn eller alvorlig dengue (WHO klassifikasjon 2009).
Pasienter med dengue har typisk høy feber, hodepine, myalgi, artralgi, kvalme og oppkast. Dengue kalles «break bone fever» pga de sterke smertene i kroppen.
Ulike typer utslett er beskrevet i ulike faser. Initialt får noen et flyktig flekkvis rødmeliknende utslett. Ca dag 3-6 kan man få et generalisert makuløst eller skarlatiniformt utslett som kan klø eller ledsages av dermal hyperestesi (smerte i huden). Dette utslettet er karakteristisk for dengue med flekker av normal hud omgitt av rødt utslett. Noen får petekkier og blåmerker i huden i den kritiske fasen.
Dengue med advarselstegn
I den kritiske fasen får noen advarselstegn i form av magesmerter, vedvarende oppkast, væskeansamling, blødning fra slimhinner (nese, tannkjøtt, tarm o.l.), uro/sløvhet, forstørret lever, fallende blodplater og stigende hematocrit.
Alvorlig dengue
Advarselstegn kan etterfølges av alvorlig dengue som er en livstruende tilstand med dødelighet mellom 1% og 20%. Tilstanden skyldes en «forsterket» immunreaksjon mot dengueviruset, med kapillær lekkasje av plasma ut i vev, unormal hemostase eller direkte organskade. Det kan føre til hypovolemisk sjokk, ARDS (akutt respiratorisk distress syndrom) eller alvorlige blødninger. Noen får alvorlig påvirkning av lever (hepatitt), hjerne (encefalitt) eller hjerte (myocarditt). Risiko for død er økt hos voksne, gravide og ved komorbiditet.
Utredning
Blodprøver viser ofte lave blodplater, lavt antall hvite blodceller og forhøyede leverprøver.
Hurtigtest som kan påvise NS1-antigen, IgM og IgG er godt egnet ved akutt infeksjon, og kan hjelpe å skille mellom primær og sekundær infeksjon. PCR i blod er også en sensitiv og spesifikk test tidlig i sykdomsforløpet. IgG/IgM ELISA kan utføres ved spørsmål om tidligere gjennomgått infeksjon.
Behandling
Når feberen forsvinner etter ca 3-4 dager kontrolleres hematocrit, transaminaser og trombocytter til den kritiske fasen er over, for raskt å fange opp advarselstegn.
Tidlig væskerescuscitering under nøye overvåkning av væskebalansen, og organstøttende behandling, er livreddende behandling ved advarselstegn og ved alvorlig dengue. Blodtransfusjon gis ved alvorlige blødninger. Trombocyttransfusjon kan være aktuelt. Unngå overvæsking i restitusjonsfasen. Steroider har ikke effekt og skal ikke gis. Antiinflammatoriske midler inkludert NSAIDS kan øke risiko for blødninger og er kontraindisert. Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling.
Forebygging
Aedesmyggen stikker dag og natt, og beskyttelse mot myggstikk hele døgnet anbefales.
Det finnes nå to vaksiner mot dengue og flere vaksinekandidater er under utvikling.
Dengvaxia er anbefalt av WHO til bruk i endemiske områder for personer i alderen 9-45 år med tidligere gjennomgått infeksjon. Vaksinen har vist god beskyttelse mot ny denge infeksjon hos personer med tidligere gjennomgått infeksjon, men har også vist økt risiko for alvorlig dengue hos personer som ikke har hatt dengue tidligere. Vaksinen er ikke godkjent av Statens legemiddelverk og er ikke markedsført i Norge.
Qdenga er en levende svekket vaksine som har vist god beskyttelse mot dengue både hos de med og de uten tidligere gjennomgått infeksjon. Det er imidlertid ikke påvist beskyttelse mot DENV-3 og 4. Vaksinen har markedsføringstillatelse i Norge, men kunnskap om vaksinen er foreløpig begrenset. Beskyttelsesstudier er kun utført på barn fra 4-16 år i høyendemiske områder og den er ikke studert som reisevaksine. Tidligere gjennomgått infeksjon kan være et moment som kan styrke indikasjonen for vaksine, men bruk krever individuelle vurderinger.
Forfattet av Trygve Kristiansen og Kristine Mørch, oppdatert juni 2024