Avspenning, ro og hvile

Når vi opplever mye smerte eller har mange vanskelige oppgaver å forholde oss til, svarer vanligvis kroppen med spenninger. Kroppen gjør seg klar til å reagere på det som plager oss. Hvis spenningene får stå på over lengre tid vil det kunne gi anspente, stramme og smertefulle muskler. Slike spenninger kan med andre ord forsterke eller til og med skape smerter. Når vi spenner oss på grunn av smerte eller stress, kan dette skje uten at vi selv er klar over det. Det kan skje om natten mens vi sover, mens vi hviler middag, eller til og med mens vi hygger oss. Det foregår med andre ord automatisk, utenfor vår bevissthet. Denne automatiske måten å reagere på går det an å gjøre noe med. 

Avspenning er en ferdighet man kan lære seg. Det er mange måter å lære avspenning på. Det finnes blant annet apper, innspilte instruksjoner på lydfiler, videoer på nett og en rekke bøker. 

Som med alle andre ferdigheter, er det nødvendig med jevnlig trening for å mestre avspenning godt nok. Denne treningen kan foregå med eller uten innspilte instruksjoner. I starten bør du sette av et kvarter hver dag. Noen liker best å trene om formiddagen, mens andre bruker avspenning som en behagelig middagshvil om ettermiddagen. Andre opplever at avspenningstrening er en effektiv måte å forberede seg til å sove. Det er en fordel å trene når du har det best mulig, eller føler deg mest opplagt. Sørg for at du er uforstyrret og har et behagelig sted å sitte eller ligge. 

Ulike mennesker foretrekker ulike instruksjoner. Det som fungerer for en person, passer ikke nødvendigvis like godt for en annen. Ofte er det slik at en instruksjon ikke har god effekt første gang du hører på den, men ved å høre den to og tre ganger vil du ofte kunne oppleve en dypere avspenning. Det er imidlertid ikke alltid nødvendig med instruksjoner. Kanskje trenger man de i starten for å få til god avspenning, men etter hvert finner man selv måter å skape avspenning på. 

 Ta deg tid til:

• Korte pauser
• Strekke på armene
• Gjespe
• Beveg kjeven
• Sjekke tungens plassering i munnen (den skal være i munngulvet og ikke presse mot tenner)
• Rulle på skuldrene
• Dyp pust (hold gjerne hendene på magen og kjenn at den blåser seg opp)

Gjør dette i korte stunder, gjerne daglig. Jo oftere en repeterer dette, jo lettere blir det og en oppnår raskere en følelse av avspenthet.

• Spill den avspenningsøvelsen du setter mest pris på.
• Finn deg et mest mulig uforstyrret sted. Sett eller legg deg godt til rette.
• Konsentrer deg om pusten, og sørg for å puste dypt, rolig og avslappende noen ganger.
• Forsøk deretter å minnes hvordan du har det når du er dypt avslappet. Kjenn etter behagelige kroppsfornemmelser.
• Fortsett med avspenningen så lenge du ønsker, og avslutt når du føler for det.
• Etter hvert vil du øke dine evner til å slappe godt av, og du vil sannsynligvis klare det raskere og raskere jo oftere du øver.

Noen ganger kan vi kjenne oss mettet av andre mennesker, vi kan kjenne oss overveldet, irritable og urolie fordi vi ikke får tid til oss selv. Ofte er man på flermannsrom og det kommer ofte helsepersonell innom for å se hvordan en har det.

Dersom du trenger litt tid og ro for deg selv kan det være godt å vite at de fleste avdelinger har såkalte "stillerom". Dette er rom som er tiltenkt samtaler med pårørende eller samtaler med helsepersonell. Det hender imidlertid at disse rommene står tomme. Da er det mulig å låne det for å tenke, hvile, puste, ta en telefon til en pårørende, lytte til musikk eller liknende. 

Ta kontakt med postpersonale for å høre om de har et stillerom tilgjengelig og når det eventuelt er ledig. Da kan du booke tid til deg selv.