Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

- dette gjelder kun for diagnosene AIP, PV og HCP

Vaksiner og akutte porfyrisykdommer

Personer med symptomatisk eller genetisk disposisjon for akutt porfyrisykdom (AIP, PV, HCP) bør følge nasjonale anbefalinger for hvilke vaksiner som bør tas.

Publisert 17.11.2016
Sist oppdatert 05.12.2022
Vaksine gitt til et barn

Vaksiner inneholder ikke anfallsutløsende stoffer

Vaksiner inneholder stoffer som påvirker kroppens immunforsvar. 
Innholdsstoffene kan være deler av mikroorganismer som virus eller bakterier og kan bestå av små proteinstrukturer til større deler eller hele inaktiverte mikrober.
Vaksiner skiller seg fra hverandre i hvilke type stoffer de inneholder og hvordan de er produsert. Det som er felles er at de stort sett blir håndtert og brutt ned i blodbanen og av immunsystemet.

Legemidler som regnes som utrygge ved akutt porfyrisykdom derimot, kjennetegnes som regel med at de blir omdannet i leveren, og at de påvirker spesielle enzymer der. Dette er ikke sett eller forventet av innholdsstoffene i vaksiner. 

Vær obs på bivirkninger av vaksiner

Bivirkninger av vaksiner er vanligvis milde og kortvarige og tolereres fint av de aller fleste med akutt porfyrisykdom. Men man må være klar over at enkelte vaksiner kan (hos noen) gi kraftigere bivirkninger i form av feber, sykdomsfølelse, kvalme og redusert appetitt. 

På samme måte som infeksjonssykdommer er dette noe som kan tenkes å være anfallsutløsende hos et fåtall personer med akutt porfyrisykdom, også dersom det fører til at man får i seg mindre mat, spesielt karbohydrater. Risikoen for anfall ansees imidlertid for å være svært lav og oppveies i betydelig grad av den positive effekten som vaksinasjon gir mot ulike sykdommer.

Det er bare én vaksine som er klassifisert som utrygg (sannsynlig porfyrinogen) på grunn av bivirkningene, og det er vaksinen mot gulfeber. Dette er fordi vaksinen, som inneholder levende, svekkede viruspartikler, er kjent for å kunne gi kraftige bivirkninger i form av høy feber over flere dager, noe man mistenker at kan ha vært medvirkende årsak i et rapportert akutt anfall utløst hos pasient som har blitt vaksinert. 

Dersom man skal reise til et land med gulfeber anbefales det likevel at man gjennomfører vaksinasjonen før man reiser, men at man er ekstra oppmerksom på symptomer og klar til å håndtere et eventuelt begynnende akutt anfall i dagene etter vaksinen er tatt.

Vaksine mot Covid 19

De første vaksinene mot Covid 19 som er i bruk i Norge er av en ny type vaksine som kalles mRNA vaksine. Disse virker slik at kroppen selv danner en spesiell proteinstruktur av lignende type som finnes i viruset. Bivirkningene er beskrevet som milde og forbigående og tilsvarende som for de fleste andre typer vaksiner. 

Det er ingenting som tyder på at disse vaksinene medfører noe ekstra risiko for personer med porfyrisykdom. Vaksiner fra flere leverandører vil sannsynligvis bli tilgjengelig i Norge etter hvert.

De fleste vaksinene som er på markedet i Norge kan søkes opp i Legemiddeldatabasen for akutte porfyrisykdommer  men det kan ta noe tid før nye vaksiner blir inkludert her.


Lenke til legemiddeldatabasen finner du også på www.napos.no

Ved spørsmål om bruk av vaksiner, ta gjerne kontakt med NAPOS på e-post: porfyri@helse-bergen.no eller på telefonnr. 55 97 31 70.