Vestibulær rehabilitering

Vestibulær rehabilitering er en øvelsesbasert behandlingsform som er laget for å redusere svimmelhet og ustøhet, forbedre evnen til å fokusere og bedre den generelle fysiske kapasiteten.

De fleste med påvist nedsatt funksjon i et balanseorgan har en varig skade. Likevel er det vanlig at man føler seg bedre etter hvert.

Hjernen er bygget opp slik at den oftest klarer å kompensere for den reduserte funksjonen. Den kan øke evnen til å bruke andre sanser, for eksempel balanseorganet på motsatt side, synet eller sanseceller i muskulatur, ledd og hud. Denne kompenseringen skjer ofte uten spesifikke øvelser, men for noen vil det være nødvendig med vestibulær rehabilitering.

Målet med vestibulær rehabilitering er å bruke problemorientert tilnærming for å framskynde kompensering. Dette oppnås ved å gi individuelt tilpassede øvelser ut ifra den enkeltes problemstilling. Det er derfor viktig med en grundig klinisk undersøkelse for å kartlegge evt. vestibulær sykdom og hvilke utfordringer den vedkommende har.  Avhengig av hvilke funn som foreligger kan man benytte en eller flere av følgende behandlingsmetoder: 

• Tilvenning/habituering
• Fokusering/blikkstabilisering
• Balansetrening

Tilvenning, eller habitueringsøvelser, benyttes hvis det oppnås svimmelhet ved bevegelse eller synsinntrykk. Særlig for de som forteller om økt svimmelhet når de er i bevegelse, gjør raske hodebevegelser, bøyer seg frem eller bøyer hodet bakover er tilvenningsøvelser å anbefale. Slike øvelser passer også for de som opplever økt svimmelhet ved komplekse synsinntrykk (visuell sanseinformasjon). Eksempler på dette er: 

• ​Kjøpesenter eller dagligvarebutikk 
• Store folkemengder 
• TV, data, nettbrett, mobil (særlig bevegelse i bildet eller «scrolling») 
• Blanke gulv, kraftige mønstre eller skarpe lys

Tilvenningen skjer gjennom gjentatt eksponering av de bevegelser eller synsinntrykk som utløser svimmelheten. Over tid kan intensiteten av svimmelheten avta fordi hjernen lærer seg å ignorere de unormale signalene som er årsak til svimmelheten.

Fokuseringsøvelser, eller blikkstabilisering (gaze stabilization), brukes for å få økt kontroll på øyebevegelser. Øvelsene er egnet for de som har problemer med å se klart, særlig når de selv er i bevegelse.  En vanlig beskrivelse kan være opplevelse av at omgivelsene beveger seg, eller vanskeligheter med å finne fokus etter hodebevegelse. Det finnes mange ulike øvelser for øye – hode – koordinasjon som brukes til å fremme stabilitet i blikket. Under vises eksempel på to hovedtyper. Hvilken type øvelse som gis den enkelte er avhengig av den vestibulære forstyrrelsen og hvor plagsom den oppleves. 

Type I: Fokus på et stillestående punkt (symbol eller en bokstav) mens hodet beveges fra side til side (nei-nei) eller opp og ned (ja-ja). 

• Sitt i en behagelig stol. Velg et symbol eller bokstav foran deg. Du skal kunne se symbolet klart under øvelsen. 
• Snu på hodet fra side til side med små bevegelser, øk tempoet gradvis. Fortsett til du blir svimmel og noen få sekunder til (mål: 60 sekunder)

• Beveg hodet opp og ned med små bevegelser, øk tempoet gradvis
• Fortsett til du blir svimmel og noen få sekunder til (mål: 60 sekunder)
  

• Mål minne («remembered target»)
• Fokus på et punkt, lukke øynene, bevege hodet mens du forestiller deg at du ser på fokuspunktet, åpne øynene og se om du har klart å holde fokus.
  

Balansetrening brukes til å forbedre kroppens stabilitet slik at daglige aktiviteter, arbeid og fritid kan utføres på en trygg måte. Øvelsene må tilpasses hver enkelt pasients spesifikke problem og behov. Balansetreningen bør være utfordrende, men utføres i trygge omgivelser slik at det ikke er fare for fall. Enkle balanseøvelser kan gjøres utfordrende ved å endre eller variere:

• Synsinntrykk (visuelle signaler).
• Understøttelsesflate og andre inntrykk via kroppen (somatosensoriske signaler).
• Statiske posisjoner og dynamiske bevegelser.
• Koordinerte bevegelsesstrategier (bevegelser fra ankler og hofter eller en kombinasjon av disse).
• Kombinerte oppgaver (dual tasks), for eks. å kaste/ ta imot ball under en balanseøvelse.

Målet med balanseøvelsene er i første omgang å minske fallrisiko og øke evnen til å takle hverdagens utfordringer. Ut ifra hvor god balanse den enkelte hadde tidligere, tilpasses øvelsene slik at vedkommende etter hvert kan gjenoppta de aktivitetene hun/han liker. Det kan i starten være utfordrende å gå i ulendt terreng eller å gå i mørke, målet med balanseøvelser er å redusere ubehag i disse situasjonene over tid. Noen kan ha nytte av staver i en periode. Balansetreningen kan gjøre det lettere å stå, gå, snu seg, bøye seg, strekke seg og gjennomføre andre dagligdagse aktiviteter. Det er også mulig å trene seg opp til å kunne løpe og mestre andre utfordrende aktiviteter/ treningsformer.

Vestibulær rehabilitering utføres vanligvis på et poliklinisk nivå, men i enkelte tilfeller kan behandlingen iverksettes under et sykehusopphold.

Rehabiliteringen starter med en samtale hvor man samler inn detaljert informasjon i forhold til hvilke symptomer personen opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter. Beskrivelse av oppstart, hyppighet, intensitet og varighet vil være nyttig. I tillegg vil informasjon om hørsel, syn og førlighet etterspørres. Andre relevante opplysninger kan være bruk av medisiner, evt. fall, tidligere og nåværende aktivitetsnivå og livssituasjon i forhold til jobb og familie.

Vurderingen omfatter også ulike tester for objektivt å kunne vurdere utfordringene. Balanseorganets funksjon undersøkes med spesifikke tester. I tillegg vurderes evne til fokusering og kontrollerte øyebevegelser, førlighet, muskelstyrke, bevegelighet, koordinasjon, holdning, balanse og gangmønster.

Ut ifra informasjon og testresultater vil det kunne tilpasses en treningsplan. Viktige elementer her er den enkelte sine egne målsetninger kombinert med funnene i undersøkelsene.

En viktig del av vestibulær rehabilitering er å etablere øvelser som lett kan utføres hjemme. Informasjon om hvordan balansesystemet fungerer, hvilke symptomer og hvordan de virker inn på hverdagen kan gi økt forståelse for egen situasjon. En lege eller fysioterapeut kan gi viktig informasjon om hvordan man skal håndtere disse vanskelighetene og diskutere hva som kan forventes av rehabiliteringen. Informasjon har ofte en angstreduserende virkning.

Øvelsene er enkle å lære, men for å oppnå maksimal suksess må det vises interesse og engasjement. Siden øvelsene kan oppfattes som kjedelige er det viktig at de innarbeides i daglige rutiner.

Forbigående forverrelse av symptomene er vanlig, men med regelmessig og konsekvent innsats bør symptomene stadig reduseres, noe som betyr at daglige aktiviteter gradvis vil bli lettere å gjennomføre.

De som er i en stabil fase etter en vestibulær sykdom, for eksempel tidligere har gjennomgått vestibularisnevritt (virus på balansenerven) eller labyrintitt, har best mulighet for å oppnå tilfredsstillende resultater.

De som har en mer varierende tilstand preget av anfall eller episodisk symptom økning, for eksempel Menieres sykdom eller vestibulær migrene, kan ha vanskeligere for å oppnå symptomlindring. Likevel kan de ha god utbytte av rehabiliteringen i de fasene av sykdommen som oppleves stabile.

Effekten av rehabiliteringen er også preget av sykdommens utbredelse. Hvis det ene balanseorganet er affisert er det større sjanse for bedring i forhold til de som har nedsatt funksjon på begge sider (bilateral skade). Rehabilitering vil også hjelpe de som har bilateral skade, men det vil ta lengre tid og det er vanskeligere å oppnå like gode resultater som når kun ene siden er rammet. 

Forskning har også vist at det finnes helsegevinster av vestibulær rehabilitering for de med sentral vestibulær skade, hvor strukturen i hjernen er påvirket.

Stillesittende livsstil:

Inaktivitet kan føre til redusert toleranse for bevegelse (økning av symptomer som svimmelhet og ustøhet ved bevegelse). Dette kan føre til ytterligere inaktivitet og man kan komme inn i en ond sirkel. Langsom og gradvis opptrening vil føre til at kroppen får økt toleranse for bevegelse, og bedre den generelle fysiske formen.

Smerte:

Smerte kan bidra til ubalanse og noen begrenser aktiviteten sin for å unngå smerte. Da vil smertene gi en mer stillesittende livsstil, som igjen vil gi negative konsekvenser. Noen pasienter klarer ikke å gjennomføre spesifikke øvelser på grunn av smerte, dette vil begrense effekten av rehabiliteringen. Smerte bør derfor rutinemessig vurderes og evt. iverksettes medisinske tiltak eller fysikalsk behandling for å kunne få best mulig utbytte av rehabiliteringen.

Tilstedeværelse av andre medisinske tilstander:

Det kan være vanskeligere å oppnå effekt når pasienten må håndtere flere medisinske tilstander. Enhver medisinsk tilstand som reduserer muligheten til å utføre øvelsene, minsker sjansene for å oppnå bedring. I likhet med at smerte påvirker, kan også medisinske tilstander ha en innvirkning. Hjerte-/ karsykdommer, leddgikt, synsproblematikk, nevrologiske sykdommer og nedsatt førlighet i føtter vil kunne øke fallrisiko. Det er viktig å være oppmerksom på dette.

Medikamenter:

Bruk av medisiner er en vanskelig balansegang. På den ene siden gir de nødvendige fordeler som man trenger for å håndtere sykdom og på den andre siden kan det forårsake bivirkninger. Noen vanlige bivirkninger er svimmelhet, søvnighet, muskeltretthet og -svakhet, ustøhet og fall, som kan øke problemene som allerede finnes ved sykdom i balanseorganet. Når flere medisiner er foreskrevet kan bivirkningene forverres. Noen spesifikke medikamenter har nær tilknytning til økt fallrisiko. I slike situasjoner er det viktig å kontrollere at medisinene tas riktig og med rett dose. Effektene av vestibulær rehabilitering kan bedres ved seponering av eventuelle unødvendige medikamenter eller å bytte til et annet medikament.

Emosjonell bekymring:

Angst, panikk og depresjon forekommer tidvis sammen med vestibulære sykdommer. Mange begrenser sin aktivitet for å unngå å øke symptomene. Denne strategien kan redusere opplevelsen av angst, men samtidig begrense kompensering som er nødvendig for å oppnå bedring. Med langsom eksponering for bevegelse og aktivitet kan den enkelte oppleve forbedring som gir mindre symptomer og som bidrar til å redusere angst. Kognitiv atferdsterapi eller medikamentell behandling kan bidra til at pasientens underliggende angst behandles, slik at man kan få bedre effekt av rehabiliteringen.

Innholdet er utarbeidet i samarbeid med VEDA, Vestibular Disorders Association, www.vestibular.org  

HLF Rehabilitering​

St. Olavs Hospital (Trondheim) - Svimmelhet. Lærings- og mestringskurs

Internettbasert selvhjelpsprogram for Vestibulær Rehabilitering​​

Haugland Rehabiliteringssenter (Vestland) - Vestibulær sjukdom

Rehabilitering i Alta - Helsepartner Nord-Norge ​

HLF Briskeby (Oslo) - Rehabliteringstilbud svimmelhet og balanseutfordringer, og Ménières

Nordtun (Nordland) - Tinnitus og Ménière

Unicare Landaasen (Innlandet)- Tinnitus, svimmelhet og balanseforstyrrelser

Sunnaas sykehus (Viken) - Alvorlig grad av Sanseforstyrrelser

Her kan du se videoer av øvelser som er aktuelle for deg som er svimmel eller har dårlig balanse.​​

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen

Øye-hode koordinasjon

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen​

Fokusering i gående

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen

​​Balansetrening

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen

Øvelser for å utfordre svimmelheten

Laget i samarbeid med Screen Story Bergen​