Ved medikamentell behandling av aktiv endokrin øyesykdom vil første valg vanligvis være kortikosteroider i form av intravenøs tilførsel av methylprednisolon. Behandling med kortikosteroider er imidlertid forbundet med en del uønskede bivirkninger. Vi ønsker å utvikle en bedre behandling av pasienter med endokrin øyesykdom. Vi vil i denne studien sammenlikne standardbehandling, methylprednisolon, med sirolimus. Sirolimus kan både hindre uønskede immunreaksjoner og redusere dannelse av bindevev, og har i enkelte pasientrapporter vist god effekt. Studien krever at de som deltar blir tilfeldig valgt ut til en av behandlingene (randomisering).

Begge formene for behandling gis over en periode på 3 måneder. Sirolimus (Rapamune) gis som tabletter en gang daglig, mens methylprednisolon (Solu-Medrol) gis intravenøst 1 gang i uken. Deltakerne vil følges opp med kontroller under behandling (1, 4 og 12 uker etter oppstart) og 3 måneder etter avsluttet behandling. Ved disse kontrollene vil det bli gjennomført en generell klinisk undersøkelse, inkludert en øyeundersøkelse, og det vil bli tatt blodprøver.

I prosjektet vil det bli registrert følgende opplysninger: alder, kjønn, røykevaner, varighet av Graves sykdom, type behandling, blodprøvesvar, andre medikamenter, bivirkninger, symptomer og funn.

Deltakere må være henvist (fra fastlege eller øyespesialist) til øyeavdeling på sykehus med aktiv endokrin øyesykdom for å kunne være med i studien. Det må ikke være gitt annen betennelsesdempende behandling i forkant. Det er frivillig å delta i studien. Deltakerne kan når som helst og uten å oppgi noen grunn, trekke deg fra studien uten at det får konsekvenser for videre behandling.

Det er øyeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus som er koordinerende senter for studien. Foreløpig rekrutteres pasienter hovedsakelig fra øyelegespesialister og andre øyeavdelinger på vestlandet. Etterhvert er det mulig at rekruteringen vil kunne skje ved alle større øyeavdelinger i landet.

Sirolimus har hos enkeltpasienter med endokrin øyesykdom i tillegg til å ha god betennelsesdempende effekt, også hatt gunstig effekt på dannelsen av arrvev i øyehulen. Det er derfor mulig at sirolimus kan redusere senkomplikasjonene ved endokrin øyesykdom sammenliknet med annen behandling. Både behandling med sirolimus og methylprednisolon er forbundet med bivirkninger.

I denne studien vil pasientene motta en redusert dose sirolimus, og i en kortere behandlingsperiode enn det som er vanlig f.eks. ved behandling av nyretransplanterte. Det er vist at bivirkningene under behandling med sirolimus er avhengig av dosering. Ved behandling med sirolimus i vanlig terapeutisk dose og behandlingsperiode er følgende bivirkninger beskrevet: hevelse i bein og armer, økt verdier av fettstoffer i blodet, økt blodtrykk, økt nyrefunksjonsprøver, forstoppelse, magesmerter, diare, hodepine, feber, urinveisinfeksjon, kvalme, blodmangel(anemi), leddsmerter, andre smerter og lave blodplater.

Alle disse bivirkningene vil være forbigående. Den lave dosen og begrensede behandlingsperioden vil være gunstig i forhold til hvor ofte bivirkningene forekommer. Vanlige bivirkninger ved intravenøs behandling med methylprednisolon er irritabilitet, psykiske forstyrrelser, økt blodtrykk, økt blodsukker, vektoppgang, økt appetitt, søvnforstyrrelser, blåmerker i huden, magesår og økt infeksjonsfare. Langvarig behandling kan føre til redusert bentetthet. Hvis sirolimus, under studieperioden viser seg å være dårligere enn methylprednisolon vil vi bytte behandling til den mest effektive.

Overlege Hans Olav Ueland, tlf.  55 97 57 19 , uela@helse-bergen.no.