Pasienten gjennomgår vanlige forundersøkelser for kneprotesekirurgi. I tillegg vil det tas røntgenbilder før operasjonen samt CT-bilder av hele beinet (fra hofteledd til ankel) etter operasjonen.
Pasientene blir delt inn i to grupper (100 i hver gruppe) der halvparten får satt inn kneprotese med konvensjonell metode og de resterende får protesen satt inn ved hjelp av computernavigering. Hvilken metode som er brukt vil være ukjent for pasientene.
40 tilfeldig valgte pasienter (20 i hver gruppe) vil også få satt inn små metallkuler (ca 1 mm i diameter) i protesens plastkomponent og i leggbeinet. Disse vil i tillegg til CT-bilder få tatt røntgen RSA opptak (spesiell røntgenundersøkelse) etter operasjonen og etter 3, 6, 12 og 24 mnd og etter 5 år.
Pasientene vil også få tilsendt spørreskjema 3 måneder og 1 år etter operasjonen med spørsmål angående smerte, funksjon og livskvalitet.
Mulige fordeler og ulemper
Fordeler kan være at en får flere kontroller etter operasjonen og dermed opplever å få bedre oppfølging.
Ulemper kan være at en må møte opp flere ganger og at en må bruke tid på å svare på spørreskjema. En må også gjennomgå CT-undersøkelse, som gir mer stråling enn vanlig røntgen (som brukes hos pasienter utenom studien).
For de som opereres med computernavigering er det begrenset kunnskap om komplikasjoner knyttet til inngrepet og hvorvidt inngrepet blir vellykket. Dette kan være både en fordel og en ulempe, avhengig av hva resultatene fra studien viser.
Sted hvor studien gjennomføres
Studien gjennomføres i samarbeid mellom flere helseregioner:
- Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus (Helse Vest)
- Haugesund sjukehus/Haugesund revmatismesjukehus (Helse Vest)
- Lovisenberg Diakonale Sykehus
Informasjon om studien på forskningsgruppens nettstedPublikasjon ved 1 års oppfølging av deltakerne (pdf)