Behandling med glukokortikoider ved binyrebarksvikt

Binyrebarksvikt en sjelden sykdom som fører til mangel på hormonene kortisol og aldosteron. Pasienter med binyrebarksvikt trenger livslang erstatningsbehandling med et kortisol-lignende medikament (et glukokortikoid).

I Norge er to glukokortikoider godkjent for bruk ved binyrebarksvikt; Cortison eller Plenadren. Begge disse tablettene er trygge i bruk. Det finnes ikke studier som direkte sammenligner effekten av disse to tablettene, og vi ønsker å undersøke hvilken behandlingsmetode som fungerer best over tid. Plenadren-tabletten er en depotformulering som gjør at den kan tas én gang daglig i motsetning til standardbehandlingen Cortison som bør tas tre ganger daglig. 

Vi vil primært sammenligne livskvaliteten ved de to behandlingene, men også undersøke om det er forskjeller på vekt, blodtrykk, blodfetter, skjelett og søvn. Studien er planlagt slik at oppfølging i størst mulig grad skal ligne den rutinemessige oppfølgingen av binyrebarksvikt, men innebærer noen ekstra besøk og prøvetagninger for hormonanalyser, blant annet fra urin, spytt og hår. 

Vi gjennomfører nå en nasjonal studie som innebærer at vi ønsker å samle medisinske data for pasienter som har fått påvist binyrebarksvikt, og samtidig teste ut hvilket av de to tilgjengelige kortisol-lignende medikamentene som gir best behandlingsresultat for pasienter med binyrebarksvikt over tid.  

Vi håper å kunne bruke dataene til å gi best mulig behandling og oppfølging til pasienter som utvikler binyrebarksvikt fremover. 

Alle studiedeltakere vil få oppfølgning ved sitt lokalsykehus eller ved nærmeste universitetssykehus. Deltagelse i studien vil for deg innebære at du får litt tettere oppfølgning i tiden etter utskrivelse, og at det blir tatt prøver av deg litt oftere enn vanlig. 

Ved studiestart vil du bli tilfeldig valgt ut til behandling med en av de to mulige kortisol-lignende medikamentene som regnes som likeverdige; Cortison eller Plenadren. Det vil bli tatt ordinære rutineundersøkelser og rutineblodprøver av deg. Til bruk i forskning vil du bli bedt om en urinprøve og en hårprøve til hormonmålinger. Du vil også få undersøkt beintetthet, og bli bedt om å fylle ut spørreskjemaer om livskvalitet og søvn. En uke etter start vil vi ta blodprøver av deg for å undersøke om doseringen din er riktig, og en måned etter start vil vi ta kontakt per telefon for å undersøke og registrere hvordan det går med deg. 

Deretter vil du få innkalling til kontroll 6 og 12 måneder etter studiestart. Ved disse kontrollene vil du bli undersøkt og vi vil registrere hvordan det går med deg samt ta prøver fra blod, spytt, urin og hår. Du vil igjen bli bedt om å fylle ut spørreskjema om din livskvalitet, og på 12 måneders kontrollen skal det også gjøres en ny  beintetthetsundersøkelse. I tillegg skal det gjøres registrering av søvnkvalitet og en internettbasert testing av mentale ferdigheter. Oppgavene har ulik vanskelighetsgrad og det er ikke meningen at du skal få til alt. Du får en personlig kode og passord og bruker dette til å få tilgang til oppgavene, som utføres på en skjerm (mobil, PC, nettbrett). Dataene krypteres (kodes) både når de sendes fra maskinen du sitter på og igjen i databasen der det lagres. Det tar ca. 30-45 minutter å utføre oppgavene.