Leger i spesialisering - LIS

Lungesykdommer


Utdanning i spesialiteten Lungesykdommer.

Beskrivelse av utdanningsvirksomheten

Haukeland universitetssjukehus er lokalsykehus for innbyggerne i Bergen, Midt- og Nordhordaland som utgjør en samlet befolkning på rundt 400.000 innbyggere. Det er sentralsykehus for Hordaland og Regionsykehus for Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Sykehuset har 13.200 ansatte fordelt på 9.600 årsverk.

Lungeavdelingen har 2 sengeposter, en dagpost, poliklinikk, respirasjonsfysiologisk laboratorium og en undersøkelsesenhet. Avdelingen har lungerehabilitering, Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling og Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

​Lungeavdelingen er en av Norges største og gir et fullverdig lungemedisinsk tilbud. Avdelingen har 36 senger, inkludert 8 overvåkingssenger for pasienter som trenger respiratorisk overvåking og ventilasjonsstøtte. Hovedgruppene med pasienter er kols, respirasjonssvikt, pneumoni og lungekreft. I tillegg har posten luftsmitteisolat som bl.a. brukes til pasienter med tuberkulose. Det er 2 palliative senger. Lungepoliklinikken er inndelt i spesialiserte enheter for behandling av tuberkulose, alvorlig astma, interstitielle lungesykdommer, cystisk fibrose, lungetransplanterte, kreft, LTOT, søvn og respirasjonssvikt, i tillegg til en generell lungepoliklinikk. 

Lungeavdelingen hadde 2343 døgnopphold i 2020 og 20102 polikliniske konsultasjoner. Det ble i tillegg utført 2587 telemedisinske konsultasjoner. Lungeavdelingen hadde på tidspunkt for utdanningsrapporten ble skrevet 21 ansatte spesialister (15.8 årsverk) og 19,5 LIS (16 årsverk). Det er en høy aktivitet av respirasjonsfysiologiske undersøkelser og praktiske prosedyrer ved avdelingen.

Avdelingen hadde i 2018 en høy aktivitet i forhold til respirasjonsfysiologiske undersøkelser: 5224 spirometri, 3086 DLCO, 328 pletysmografi, 87 metacholintest og 66 CPET. Det var også et høyt antall praktiske prosedyrer: 1078 bronkoskopier, 285 thoracosenteser og 82 drensinnleggelser. Avdelingen har stor aktivitet innen oksygenbehandling (140), CPAP-behandling (997) og hjemmerespiratorbehandling (135).

Avdelingen har ultralydutstyr både på sengepost og poliklinikk, samt røntgen C-bue. LIS får lungespesifikk røntgentjeneste med beskrivelse av RTG thorax internt. Det tas ca. 5000 bilder årlig. Det er registrert 449 UL lunger, men dette er en undersøkelse som ikke alltid registreres. Røntgentjeneste føres i avdelingens arbeidsplan.

LIS ved avdelingen går 16-delt lungemedisinsk vakt har sin hovedoppgave med å ta imot lungepasientene som ankommer akuttmottak og utføre tilsyn på de lungemedisinske postene. I dialog med mottakslege hjelper lungevakt også til i mottak av øvrige pasienter. Lunge forvakt deltar på felles rapportmøte for alle forvakter og seksjonsvakter. Lunge forvakt skal være istand til å utføre lungemedisinske prosedyrer enten selvstendig, eller sammen med bakvakt, bl.a. stille inn CPAP/BiPAP, legge pleuradren/eksufflere, palliativ smertebehandling og basal håndtering av trakeostomerte pasienter. Når lunge bakvakt ikke er på huset, har lunge forvakt ansvar for å håndtere lungemedisinske problemstillinger ved tilsyn av pasienter på andre avdelinger og eksterne telefoner.

Beskrivelse av utdanningsløpene

Før en lege kan tiltre en LIS2 eller LIS3-stilling, må legen ha oppnådd alle læringsmålene for Del 1. Haukeland universitetssjukehus er et stort regionssykehus med høy aktivitet. Alle læringsmål for felles basisutdanning for alle indremedisinske fag, del 2 og alle spesifikke læringsmål for spesialiteten lungesykdommer, del 3 vil kunne nås på dette sykehus.

Del 2 i indremedisin er en felles basisutdanning for alle indremedisinske fag og skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper, tekniske ferdigheter og profesjonelle holdninger som er nødvendige før oppstart av del 3 i hovedspesialitetene akutt- og mottaksmedisin, ​indremedisin, hjertesykdommer, nyresykdommer, geriatri, blodsykdommer, fordøyelsessykdommer, lungesykdommer, endokrinologi og infeksjonssykdommer.

På dette sykehus anbefales basisutdanning for indremedisinske fag utført ved rotasjon mellom lungeavdelingen, hjerteavdelingen, mottaksklinikken og medisinsk avdeling.
Medisinsk avdeling har følgende seksjoner: Endokrinologisk, gastroenterologisk, hematologisk, infeksjonsmedisinsk og nefrologisk avdeling.

Felles indremedisinske læringsmål oppnås ved deltakelse på fellesundervisning, ved deltakelse i vaktordning, ved rotasjon til andre avdelinger, ved kursdeltakelse i tillegg til gruppeveiledning og prosjektoppgave.

Del 3 har 60 spesifikke læringsmål for spesialiteten lungesykdommer. Læringsmål oppnås ved tjeneste på de lungemedisinske postene og lungepoliklinikken. Det er ikke hensiktsmessig å tidfeste varighet av tjeneste på de ulike læringsarenaene ettersom man i løpet av arbeidsuken tjenestegjør på flere arenaer. Veileder skal i samråd med kandidat se til at kandidaten får tjeneste på de arenaer som trengs for å oppfylle læringsmålene og videreformidle behovet til den som setter opp oppgaveplanene på avdelingen.

Lungepost 1 har kombinert funksjon med sengepost og respiratorisk overvåking (ROE). Av totalt 16 senger er inntil 8 tiltenkt pasienter som trenger respiratorisk overvåking og ventilasjonsstørre BiPAP/hjemmerespirator). Hovedgruppen av pasienter er kols, respirasjonssvikt og pneumoni. Lungepost 3 har 20 senger og behandler i hovedsak pasienter med lungekreft, lungeinfeksjoner og KOLS. Pasienter med cystisk fibrose blir fortrinnsvis lagt på denne post. I tillegg har posten luftsmitteisolat som bl.a. brukes til pasienter med tuberkulose. Det er 2 palliative senger på posten.

Lungepoliklinikken er inndelt i spesialiserte enheter for behandling av tuberkulose, alvorlig astma, interstitielle lungesykdommer, cystisk fibrose, lungetransplanterte, kreft, LTOT, søvn og respirasjonssvikt, i tillegg til en generell lungepoliklinikk. Lungepoliklinikken er en god arena for å oppnå læringsmål.

5 sterkt anbefalte kurs er forutsetning for gjennomføring av flere læringsmål. For å oppnå enkelte av læringsmålene, må man ha utført et tallfestet antall prosedyrer. Prosedyrekravet oppnås på Lungeavdelingen på følgende måte: Lungeavdelingen har rotasjonsliste for beskrivning og demonstrasjon av røntgenbilder. LIS3 har tjeneste på Undersøkelsen og Respirasjonsfysiologisk laboratorium. Prikktester utføres ikke ved Lungeavdelingen og oppnås ved hospitering på Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for klinisk spesialallergologi etter avtale.

Tabell 1. Læringsmål og læringsarenaer - Lungesykdommer (LUN)(​Helse Bergen HF)
​​​Læringsmål



​Læringsarena
Lungeavdelingen
​Alternativ til læringsarena i Helse Bergen HF
​​Astma og allergi
​LUN-001
​Vanlige luftveissymptomer
​JA
​LUN-002
​Farm. og ikke farm. behandling
​JA
​LUN-003
Avanserte behandlingsformer
​JA
​LUN-004
​Individuell behandlingsplan
​JA
​LUN-005
​Basal allergologi
JA*​​Yrkesmedisin
​LUN-006
​ABPA og eosinofil sykdom
​JA
​KOLS
​LUN-007
​KOLS i alle faser
​JA
Bronkiektasier og andre luftveissykdommer

LUN-008
​Bronkiektasier
​JA
​LUN-009
​Andre luftveissykdommer
​JA
Thorakale tumorsykdommer

​LUN-010
​Diagnostikk invasiv / non-invasiv
​JA
​LUN-011
​Lungekreft - behandling
​JA
LUN-012
​Mesoteliom - behandling
​JA
​LUN-013
​Andre tumor-sykdommer
​JA
LUN-014
​Stråle- / kirurgi / interv. bronkoskopi
​JA
​LUN-015
​Maligne toprakale tumorsykdommer
​JA
​LUN-016
​Palliativ behandling
​JA
​Tuberkulose
​LUN-17
​Thorakal tuberkulose
​JA
​LUN-018
​TB - aktiv / latent / ekstrapulm.
​JA
​LUN-019
​Smitteoppsporing
​JA​
​LUN-020
​NTM
​JA
Ikke-mykobakterielle lungeinfeksjoner
​LUN-021
​Lungeinfeksjoner
​JA
​LUN-022
​Medfødt erv. immunsvikt
​JA
Pulmonal vaskulær sykdom
LUN-023
​JA
Yrkes- og miljøbetingede lungesykdommer
​LUN-024
​Sarkoidose
​JA
​LUN-025
​Sjeldne ILS
​JA
​Interstitielle lungesykdommer (ILS)
​LUN-026
​JA
​LUN-027
​JA
Respirasjonssvikt
​LUN-028
​NIV behandling
​JA
​LUN-029
​Oksygenbehandling / LTOT
​JA
​LUN-030
​Inhalasjonsskade
​JA
​LUN-031
​LTMV
​JA
Sykdommer i pleura
​LUN-032
​Pleuraeffusjoner
​JA
​LUN-033
​Pleuradrenasje
​JA
​LUN-034
​Perkut. Biopsi / Thorakoskopi
​JA
​LUN-035
​Spontan pneumothorax
​JA
​LUN-036
​Pleurodese
​JA
Ekstrapulmonale restriktive tilstander
​LUN-037
​Sykdom brystvegg
​JA
Genetiske og medfødte lungesykdommer
​LUN-038
​PCD og cystisk fibrose
​JA
​LUN-039
​Alfa-1-AT mangel
​JA
​LUN-040
​Utviklingsforstyrrelser
​JA
Søvn

​LUN-041
​OSAS og obesitas hypovent.
​JA
Lungetransplantasjon
​LUN-042
​Lungetransplantasjon
​JA
Røykeslutt / forebygging
​LUN-043
​Effekt av røyking på helse
​JA
​LUN-044
​Vaksinasjon og forebygging
​JA
Lungerehabilitering
LUN-045
​Lungerehabilitering
​JA
​Palliativ behandling
​LUN-046
​Tverrfaglig tilnærming palliasjon
​JA
Bildediagnostikk
​LUN-047
​RTG thorax
​JA
​LUN-048
​UL
​JA
​LUN-049
​CT thorax
​JA
​LUN-050
​MR thorax
​JA
​LUN-051
​Nukleærmed. undersøkelser
​JA
Lungefunksjons-undersøkelser
​LUN-052
​Resp. fys. undersøkelser
​JA
​LUN-053
​Preop. lungemed. vurdering
​JA
Bronkoskopi
​LUN-054
​Bronkoskopi
​JA
​LUN-055
​Biopsi, FNAK og skyll
​JA
​LUN-056
​EBUS, kryo og BAL
​JA
​LUN-057
​Bronkoskopiveiledet intub.
​JA
​LUN-058
​Slimsanering bronkoskopisk
​JA
​LUN-059
​Intervensjon bronkoskopisk
​JA
​LUN-060
​Fjerne fremmedlegemer
​JA

*LUN-005 oppnås på læringsarena Lungeavdelingen, men prikktest utføres fysisk på Seksjon for spesialallergologi på Yrkesmedisinsk avdeling. Lungeavdelingen har skriftlig avtale med avdelingen og dette utføres ved hospitering noen få timer på dagtid mens LIS som normalt har arbeidssted på Lungeavdelingen.

​​Kurs

Anbefalte lungemedisinske kurs som avholdes nasjonalt er:

  • ​Klinisk respirasjonsfysiologi 25 timer
  • Kreft i respirasjonsorganene 20 timer
  • Praktiske prosedyrer i lungemedisin 25 timer
  • Intensivmedisin for lungeleger 30 timer
  • Sjeldne lungesykdommer 35 timer

Prosedyrer

Tabell 2. Krav til praktiske prosedyrer
​Prosedyre
​Antall
​Deltatt i / selvstendig utført
​​Bronkoskopi
​150
​Selvstendig utført
​Transbronkial biopsi ved diffuse lungesykdommer eller lokalisert infiltrat
​10
​Deltatt eller selvstendig utført
​Fullstendig bronkeoalveolær lavage
​10
​Deltatt eller selvstendig utført
​EBUS med TBNA
​10
​Deltatt eller selvstendig utført
​Ultralydveiledet pleuratapping (uten innleggelse av dren)
​10
​Selvstendig utført
​Innleggelse av pleuradren (f.eks. pigtail eller Seldinger teknikk)
​10
​Selvstendig utført
​Perkutan pleurabiopsi ved CT eller ultralyd (biopsi el. finnål)
​5
Deltatt eller selvstendig utført​
​Ekssufflering av pneumothorax
​5
​Deltatt eller selvstendig utført
​Innleggelse av tykt dren (kirurgisk metode)

​3
​Deltatt eller selvstendig utført
​Beskrevet og/eller demonstrert røntgenbilder av thorax
​500
​Selvstendig utført
Tabell 3. Krav til respirasjonsfysiologisk tjeneste
​Prosedyre
​Antall
​Deltatt i / selvstendig utført
​Spirometri (flow / volum)
​50
​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
​​Statiske lungevolum (RV, TLC) - Helkroppspletysmografi
​15
​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
Måling av diffusjonskapasitet (DLCO)​
15​
2/3 av antallet skal utføres selvstendig​
​Bronkial provokasjon (metakolin, histamin, mannitol eller anstrengelse)
​15
​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
​Gangtest - 6 min. eller tilsvarende
​5
​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
​Kardiopulmonal belastning m/måling av gassveksling/O2-opptak
​10
​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
​Kalibrering av apparatur anvendt ved ovennevnte prosedyrer
10​​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
​Prikktest i utredning av allergi*
​5
​2/3 av antallet skal utføres selvstendig
​Søvnregistrering (polygrafi/polysomnografi)
10​​​2/3 av antallet skal utføres selvstendig​

*​Prikktester utføres ikke ved Lungeavdelingen. Dette læringsmålet oppnås ved hospitering på Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for spesialallergologi etter avtale.

​Utdanningsløp i gammel og ny ordning

Utdanningsløpet skal være strukturert og fremgå av en individuell plan for den enkelte lege i spesialisering. Kompetanseportalen brukes til å planlegge utdanningsløpet, og til vurdering av oppnådde læringsmål.​

Gammel ordning for spesialistutdanning gjaldt fram til ny spesialistforskrift trådte i kraft 1. mars 2019 for utdanningens andre og tredje del. Lege i spesialisering (LIS) i lungesykdommer som har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen per 1. mars 2019, kan søke om spesialistgodkjenning etter gjeldende ordning. Øvrige LIS skal følge ny spesialitetsstruktur. Spesialiteten lungesykdommer er en indremedisinsk grenspesialitet. For å søke om ​spesialistgodkjenning i lungesykdommer etter gammel ordning, må man først være godkjent spesialist i indremedisin.

Samlet utdanningstid, jf. kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år etter § 2 første ledd skal beregnes ut fra gjennomført praktisk tjeneste. Dersom legen har hatt tjeneste på deltid under utdanningen, skal tellende tjenestetid forkortes tilsvarende.

Ved beregningen skal deltakelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen, samt ferie telle med.

Spesialistutdanning som gjelder en annen spesialitet enn den det søkes om, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder. Dette gjelder uavhengig av om utdanningen er gjennomført i Norge eller i et annet land, og om hele spesialistutdanningen eller bare deler av den er gjennomført. Begrensningen i første punktum gjelder også dersom deler av spesialistutdanningen i samme spesialitet er gjennomført i et annet land.

Modell som viser utdanningsløp fra grunnutdanning til ferdig spesialist. Illustrasjon

Figur 1. Utdanningsløp fra grunnutdanning til ferdig spesialist. Før en lege kan tiltre en LIS2 eller LIS3-stilling, må legen ha oppnådd alle llæringsmålene for Del 1. Del 2, felles basisutdanning for indremedisinske fag og del 3 med spesifikke mål for spesialiteten lungesykdommer, vil være overlappende.

Introduksjon av nye LIS

Første arbeidsdag er avsatt til praktiske gjøremål: Presentasjons- og omvisningsrunde. Utdeling av nøkler og calling i ekspedisjonen. Tildeling av kontorplasser. Henting av ID-kort ved Drift/teknisk avdeling. Arbeidstøy. Det er laget et introduksjonshefte for nyansatte leger i spesialisering og turnusleger ved Lungeavdelingen som redegjør for rutiner ved avdelingen. Tabell 4 under viser nyansattkurset avholdt høsten 2018. Med små endringer, blir kurset avholdt etter hver rotasjon, i mars og september:

Tabell 4. Program - Introduksjonsdag for nyansatte
​Tid
​Tema
​Møterom
​08.00-08.30​
​Morgenmøte
​Møterom, 3. et.
​08.45-09.15
​Generell informasjon om avdelingen
​Møterom, 3. et.
09.15-09.45​
Rutiner ved Lungeavdelingen​​Møterom, 3. et.
​09.50-10.20
KOLS-register​​Møterom, 3. et.
10.30-11.15​
Rutiner ved sengepost 1 og 3, inkludert omvisning​
Samtalerom, Post 3​
​11.15-12.30
​Egentid ved PC og lunsj
​Møterom, 3. et.
12.30-14.00​​Generell informasjon om våre fagseksjoner, rutiner i legetjenesten og ventilatorsertifisering (V60 og Lumis 150)
​Lille møterom, 3. et.
​14.00-14.30
​Rutine ved Lungepoliklinikken
Undervisningsrom​
​14.30-15.00
Rutiner for bestilling av resp. fys. undersøkelser​Undervisningsrom​
​15.00-15.30
Omvisning i poliklinikken og Senter for søvnmedisin​Poliklinikk, Søvnsenteret​

De første 14 dagene av ansettelsesperioden anses som opplæringsperiode for å bli kjent med rutiner på avdelingen. LIS gis en posttilknytning. Postoverlegen har et spesielt ansvar med veiledning i startfasen og går hyppig visitter sammen med den nyansatte. Opplæring i praktiske prosedyrer og viktig medisinsk/teknisk utstyr er lagt kort etter rotasjonstidspunktene 1. mars og 1. september.

Nyansatte får også en gjennomgang med ansatte i merkantil seksjon av rutiner og koding. Dessuten er følgende e-læringskurs forventet gjennomført innen kort tid etter ansettelse:

  • Nyansattkurs
  • Brannvern
  • Smittevern
  • Melderutiner (Synergi)
  • Min Gat
  • Akuttmedisin HLR
  • DIPS
  • Medisinsk koding basis
  • Ernæringsscreening
  • Basis EMU
  • Prioritering basis
  • Informasjonssikkerhet

Supervisjon, veiledning og faglig utvikling

Supervisjon

Supervisjon på Lungeavdelingen er den faglige oppfølging det legges til rette for på den enkelte læringsarena. På Lungeavdelingen organiseres dette på følgende måte:

Sengeposter og poliklinikk
Sengepostene er bemannet med tanke på at det alle uker skal være overleger med ansvar for samtlige grupper. Det er lagt til rette for felles previsitt med overlege og LIS 4 ganger i uken og at overlege etter behov har felles visittgang med LIS. Kontinuitet tilstrebes både for LIS og for overleger med hensyn til gruppetilhørighet. Deler av poliklinikken er forskjøvet i tid slik at LIS og overlege på hver gruppe rekker previsitt og visitt på post før poliklinisk arbeid. LIS har selvstendig poliklinikk. Det er alltid overleger tilstede på poliklinikken og LIS oppfordres til å søke hjelp ved behov.

Undersøkelsesenhet
På undersøkelsesenheten får LIS utført prosedyrer og undersøkelser under supervisjon av tilpliktet overlege. Bronkoskopi med eller uten ultralyd og gjennomlysning, pleuratapping, drensinnleggelse, torakoskopi og perkutane finnålsprøver er eksempler på prosedyrer utført her. Overlegen som superviserer avgjør når utdanningskandidatene kan foreta prosedyrer på egen hånd.

Respirasjonsfysiologisk laboratorium
På respirasjonsfysiologisk laboratorium får LIS opplæring i å utføre spirometri, gassdiffusjonstest samt belastningsprøver med måling av oksygenopptak på egen hånd i et antall etter krav til spesialiteten. Supervisjon gis av ansatte på respirasjonsfysiologisk avd. eller overlege på poliklinikken. Det er alltid overleger tilstede på poliklinikken og LIS oppfordres til å søke hjelp ved behov for hjelp til tolking av ​respirasjonsfysiologiske undersøkelser.

Røntgentjeneste
LIS skal systematisk beskrive minst 500 røntgenbilder av toraks ved Lungeavdelingen. De første bildene beskrives under supervisjon av overordnet lege. Det er avsatt tid i arbeidsplan for røntgentjeneste. De første 300 bilder kontrasigneres av overlege.

Vakt
Faste møtepunkter mellom forvakt og bakvakt er morgenmøtet på Lungeavdelingen og kveldsvisitt på ROE, Post 1, kl 18.00. LIS i lunge forvakt skal ta kontakt med bakvakt ved behov. LIS oppfordres til å ta kontakt med bakvakt ved mottak av dårlige pasienter, slik som, men ikke begrenset til, pasienter med sepsis eller pasienter med behov for ventilasjonsstøtte. Utover dette foregår arbeid i Akuttmottak i samarbeid med mottaksklinikk og vaktteam fra medisinsk- og hjerteavdeling. Det er naturlig å søke hjelp fra medarbeidere med mer erfaring i vaktteamet.

Veiledning

Veileder tildeles før første arbeidsdag og første veiledning skal finne sted innen 3 uker. Ved første veiledningssamtale skal veileder få oversikt over bakgrunn til LIS, kunnskaper og ferdigheter i forhold til målbeskrivelsen og spesialistregler. Dersom LIS ikke allerede har startet et utdanningsløp, skal veileder informere utdanningsansvarlig overlege om LIS utdanningsønsker slik at riktig utdanningsplan kan legges inn i Kompetanseportalen.

Veileder skal være LIS sin samtalepartner i alle spørsmål vedr. utdanning, funksjon som lege og spesialist i personlige spørsmål knyttet til læringsprosessen. Veileder har rett og plikt til å holde seg informert om alle sider ved LIS sin faglige progresjon og funksjon som lege ved avdelingen i den hensikt å kunne gi korrekte tilbakemeldinger og råd underveis. Kompetanseportalen benyttes for vurdering av gjennomførte læringsmål.

Målet med veiledningen er å øke bevisstheten til LIS på faglige valg og avgjørelser i videste forstand, og i et lenger perspektiv hjelp til å foreta profesjonelle beslutninger, reflektere over egen medisinsk praksis og der igjennom utvikle sin egen praktiske / profesjonelle yrkesteori. Veileder er pålagt større ansvar enn sine kolleger for å konsentrere seg om kandidatens læringsbehov og skal tilrettelegge for at læringsmålene blir realisert. Veileder er advokaten til LIS overfor avdelingsledelsen. Veileder skal i samarbeid med LIS evaluere den faglige progresjon for gjennomføring av læringsmålene i henhold til avdelingens utdanningsplan. Veiledning foregår i hovedsak som en-til-en oppfølging av LIS med fokus på muntlig tilbakemelding. Noen av veiledningstimene er avsatt til temabasert gruppeveiledning. Det legges opp til veiledning i gruppe både på egen avdeling og utenfor avdelingen på tvers av spesialiteter med tema fra felles kompetansemål. Det legges ikke opp til at LIS sin egen veileder skal delta ved veiledning i gruppe.

Det er en stor gjennomstrømning av LIS ved avdelingen. Overleger ved Lungeavdelingen forventes å være veileder for 1-2 LIS. Veiledning skal foregå månedlig. Det er satt av tid for veiledning i avdelingens arbeidsplan hver 1. tirsdag i måneden i tidsrommet 12-13 og 15-16. Dersom dette tidsrom ikke passer grunnet fravær, vakt, eller lignende, er det LIS sitt ansvar å finne et alternativt møtetidspunkt med sin veileder. LIS har også ansvaret for å føre referat fra veiledningssamtalen.

Veileder har ikke særskilte forpliktelser ved undervisning, omfattende instruksjon, rettledning eller supervisjon av LIS. Dette er oppgaver som skal fordeles på alle spesialister på avdelingen.

Det er for øyeblikket 12 LIS ved avdelingen under spesialisering til spesialiteten lungesykdommer, 4 etter ny ordning og 8 etter gammel ordning. I tillegg har vi utdanningskandidater på rotasjon ved andre avdelinger. En av disse har valgt ny ordning.

Faglig utvikling

Den organiserte del av utdanningen består av:

  • ​90 minutter/uke internundervisning i lungemedisinske emner. Undervisningen følger en rullerende undervisningsplan over 2 år
  • 60 minutter/uke felles undervisning i indremedisinske emner med hjerte avdelingen og indremedisinsk avdeling, hvorav 5 uker per år er undervisning av leger fra Lungeavdelingen. Undervisningen avholdes tirsdag, onsdag og torsdag, kl 08.25-08.45. 2/3 av denne undervisningen er rettet mot LIS2 læringsmål mens resterende er ”frie” foredrag. Et rullerende utdanningsprogram som strekker seg over 1,5 år er under utarbeiding.
  • Annenhver onsdager kl. 11.45 -12.30 er det innlegg av ulike tema innen respirasjonsfysiologi eller bruk av medisinsk / teknisk utstyr. De øvrige onsdagene er det innlegg fra industrien.
  • Hvert halvår er det gjennomgang av medisinsk/teknisk utstyr brukt på avdelingen med teoretisk undervisning og praktisk trening etter sjekkliste for opplæring av Thopaz Plus Dren, Blodgassinstrument ABL 800Flex, V60, Airvo 2, PrismaVent 40, Lumis 150 ST-A, Hamilton C2, Trilogy, samt defibrillator LP-12 og LP-15.
  • Hvert halvår avholdes en modul av ABC kurset som er en gjennomgang av generelle akuttmedisinske prosedyrer for alle leger ved lungeavdelingen, hjerteavdelingen og indremedisinsk avdeling. LIS forventes årlig å gjennomgå kurset, overleger hvert 2. år.
  • Problempasienter tas opp på morgenmøtet eller ved innkalling til ekstramøte.
  • Tverrfaglig multidisiplinært team (MDT), Thoraxmøte avholdes ukentlig hvor thoraxkirurg, patolog, onkolog, røntgenolog og lungelege møter for å diskutere utredning av pasienter med lungeinfiltrater og tumores. LIS oppfordres om å delta på møtet.
  • Tverrfaglig multidisiplinært team (MDT), ILS-møte avholdes månedlig hvor patolog, revmatolog og røntgenolog møtes for å diskutere utredning av pasienter med interstitielle lungesykdommer. LIS oppfordres til å delta på møtet.
  • LIS har 4 timer fordypning pr uke avsatt i arbeidsplan.
  • Deltagelse i anbefalte og valgfrie kurs til del 2 og del 3 av LIS utdanning organisert av universitetene og Norsk forening for lungemedisin.

I tillegg til dette avholdes Vestnorsk lungeforum hvert år i november som et lunch-til-lunch møte fredag/lørdag med faglig program. Alle LIS ved avdelingen oppfordres til å delta. Møtet er regionalt med deltagelse fra øvrige sykehus i Helse Vest. Det oppfordres til deltakelse på nasjonale og internasjonale møter.

Det er et ønske om bedre oppslutning til Norsk Forening for Lungemedisins viktigste møte, Høstmøtet. Møtet har godt faglig program, men er ikke godkjent som kurs av Legeforeningen. I motsetning til godkjente kurs, er det ikke mulig å søke støtte fra Utdanningsfond III for deltakelse på NFL sine møter.

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

Dokumentasjon av oppnådde læringsmål vil foregå i kompetanseportalen. Vurdering gjøres hovedsakelig av veileder. For enkelte læringsmål vil det være nødvendig at vurderingen diskuteres av et evalueringskollegium bestående av veileder, supervisør og leder av avdelingen. Gjennom regelmessig veiledning sikrer man fortløpende tilbakemeldinger på faglig progresjon og oppnådde læringsmål. Avdelingens leder har det endelige ansvaret for godkjenning av individuelle utdanningsplaner før LIS kan søke godkjenning som spesialist.

Teoretisk undervisning

Lungeavdelingen har et undervisningsprogram med systematisk gjennomgang av områder i lungemedisin i løpet av en 2 års periode. Spesialistkomiteens forslag til obligatorisk internundervisning over 2 år fra 2009 ligger som grunnlag for det rullerende utdanningsprogrammet. Undervisningen skal ha et minimum på 70 timer/år. Lungeavdelingen har for tiden et høyere timetall enn normtallet. Program for avholdt internundervisning og onsdagsinnlegg innen respirasjonsfysiologi avholdt i 2018 er vedlagt på slutten av dette dokumentet.

LIS deltar dessuten i fellesundervisning som avholdes i samarbeid med de andre indremedisinske grenspesialitetene. ABC kurs gjennomføres årlig sammen med hjerte og medisinsk avdeling. Introduksjonskurs for nye leger gjennomføres etter rotasjon av LIS i mars og i september.

I tillegg er kandidatene invitert til regionsmøter for lungespesialister, til møter i Norsk forening for lungemedisin, og til internasjonale kongresser som American Thoracic Society, European Respiratory Society, Congress of the European Sleep Research Society, World Immune Regulation Meeting, Nordic Severe Asthma Network conference og Nordisk lungekongress.

Det er stor vilje i ledelsen til å gi fri for deltakelse til kurs og kongresser. Av driftsmessige årsaker skjer det tidvis at avdelingen må ha køordning ved populære kurs/kursuker. Fordeling blir da etter behov, rettighet og mulighet​.

Spesialistkomiteens forslag til obligatorisk internundervisning over 2 år - 2009 (PDF)

Faste undervisningsmøter

Lungeavdelingens internundervisningsmøter er mandager og torsdager fra kl. 11.45 -12.30. Mandager forbeholdes hovedsakelig gjennomgang av et basisprogram. Torsdager vil en mer gjennomgå aktuelle pasientkasuistikker eller tidsskriftreferater. Det er avsatt 3 torsdager i halvåret til etikk og kommunikasjon, et møte som avholdes i samarbeid med prestetjenesten. Det er fellesmøter med medisinsk- og hjerteavdelingen tirsdager, onsdager og torsdager fra kl. 08.25 - 08.45. Annenhver fredag er det fellesundervisning for alle avdelinger ved sykehuset i Store Auditorium fra kl. 08.00-09.00. Onsdager fra kl. 11.45-12.30 er det annenhver gang innlegg av tema innen respirasjonsfysiologi eller bruk av medisinsk/teknisk utstyr, annenhver gang innlegg fra industrien.

Rutinemøter av undervisningsmessig betyding

Morgenmøter mandag - torsdag fra kl. 08.00 - 08.20 og fredager fra kl. 07.45 - 08.00. Røntgendemonstrasjoner ledet av radiolog foregår mandag og torsdag fra kl. 12.35 og onsdag 8.40 på Lungeavdelingens møterom.

Toraksmøtet

Hver fredag fra kl. 09.30 - 11.00 på felles møterom i 4. etasje. Fellesmøte i tverrfaglig multidisiplinær team (MDT) med patologer, torakskirurger, radiologer, onkologer og lungemedisinere tilstede for gjennomgang av pasienter, sykehistorier, diagnostikk og behandlingsforslag. Haugesund, Stavanger og Førde deltar i regionale videomøter.

ILS møtet

Det avholdes månedlig fellesmøter mellom patologer, revmatolog, radiologer, og lungemedisinere (MDT) med gjennomgang av pasienter med interstitielle lungesykdommer for diagnostikk og behandlingsforslag. Møtet er lokalisert i 1. etg. i Parkbygget i tidsrommet 14.00-15.00.

Administrativ opplæring

Det gis anledning til deltakelse på lægeforeningens obligatoriske kurs i adminstrasjon, og utdanningskandidatene skal lære seg å administrere og lede en sykepost som de har ansvaret for i samarbeid med sykepleiere og ansvarlig overlege.

Felles kompetansemål (FKM)

Ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger (Spesialistforskriften) ble fastsatt 8 desember 2016. Spesialistforskriften har forskriftsfesta læringsmål innenfor et sett av kompetanser alle leger må ha for å bli spesialist. Disse obligatoriske temaene strekker seg over hele utdanningsløpet og har fått benevnelsen felles kompetansemål (FKM). Felles kompetansemål skal gi LIS kompetanse som er nødvendige for å fungere tilfredsstillende som legespesialist, og er viktige for kvaliteten i pasientbehandlingen. I tillegg ivaretar læringsmålene helsepolitiske føringer, nasjonale satsninger og er i tråd med kompetansebehovene som spesialist-helsetjenesten bør sikre uavhengig av spesialistutdanningen (HELSE 2035 Strategi for Helse Vest). Under gjengis plan for gjennomføring av aktiviteter knyttet til FKM er utarbeidet av Regionalt innføringsprosjekt LIS 2 og 3 Helse vest 1. nov 2018.

Flere aktiviteter i felles kompetansemål tilrettelegges på nivå over lungeavdelingen, herunder gruppeveiledning og fellesundervisning av tema som går på tvers av spesialitetene. Noen kurs som foreslås, bl.a. e-læringskurs er ennå ikke opprettet. FKM krever at LIS gjennomgår kurs og både deltar i og selv bidrar i internundervisningen ved avdelingen. I samråd med veileder skal LIS gjennomføre en prosjektoppgave «Kunnskap og forbedring». Forslag til læringsarenaer for FKM er angitt i tabell under:

Læringsarenaer for felles kompetansemål (FKM)
​Bolker av læringsmål
​Læringsmål
​Læringsarenaer
​​Etikk
​FKM-LM-04
​E-læringskurs, gruppeveiledning, internundervisning, kurs i administrasjon og ledelse, tverrfaglig simulering
​Forskningsforståelse
​FKM-LM-13
​Gruppeveiledning, ev. PhD
​Kommunikasjon
​FKM-LM-19 til FKM-LM-23
Gruppeveiledning, veilederkurs, ev. veilede LIS1, presentasjoner på internundervisning eller andre arenaer​
​Kunnskapshåndtering
​FKM-LM-32 til FKM-LM-34
Prosjektoppgave om kunnskap og forbedring​
​Kvalitet og pasientsikkerthet
​FKM-LM-41 til FKM-LM-43
E-læring, gruppeveileding. Prosjektoppgave om kunnskap og forbedring. Lede eller delta i et forbedringsprosjekt på arbeidsplassen. Kurs i administrasjon og ledelse. Rapport om pasientløp med flytskjema.​
​Lovverk
​FKM-LM-46 til FKM-LM-47
Gruppeveiledning. Veilederkurs. Kurs i sakkyndighetsarbeid​.
​Pasient- og brukermedvirkning
​FKM-LM-51
​Delta i relevante fora. E-læringskurs.
​Pasient- og pårørendeopplæring
​FKM-LM-55
​Gjennomføre egen pasientopplæring. Supervisere andres pasientopplæring. Kurs i administrasjon og ledelse.
​Samhandling
​FKM-LM-59 til FKM-LM-60
​Kurs i administrasjon og ledelse, arbeid på sengepost/praktiske øvelser.
​​Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse
​FKM-LM-70 til FKM-LM-74
​Kurs i administrasjon og ledelse, gruppeveiledning.

​Administrasjons- og ledelseskurset

Dette kurset administreres og gjennomføres i nasjonal regi (4-5 dager ukeskurs arrangert av de regionale utdanningssentre – se figur vedlegg 3). Kurset har i dag lagt opp til å være aktivitet innenfor følgende tema med tilhørende læringsmål (se tabell under). Kurset gis i ​slutten av spesialistutdanningen og bør kunne dekke læringsmål innenfor etikk, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet. Tabellen under viser hvilke mål Helsedirektoratet har anbefalt at skal inngå i kurset:​

Læringsmål - Administrasjons- og ledelseskurs
​LM-04​

​Etikk
​​LM-42 og LM-43
Kvalitet og pasientsikkerhet​
​LM-55
Pasient- og pårørendeopplæring​
​LM-59 og LM-60
Samhandling​
​LM-70, LM-71, LM-72, LM-73 og LM-74
Systemforståelse​

Gruppeveiledning

Gruppeveiledning er relativt nytt i spesialisthelsetjenesten og vil kunne være en effektiv læringsaktivitet som kan dekker mange områder innen de FKM. Med utgangspunkt i anbefalingene fra tabellen over har vi satt opp et forslag til inndeling og gruppering av læringsmål innenfor aktiviteten gruppeveiledning i FKM. Det må presiseres at det ikke kun vil være læringsmål i FKM som vil bli tatt opp på denne arena. Læringsmål fra FKM vil ofte være knyttet opp til faglige læringsmål som f. eks kjenne til indikasjon og risiko ved en gitt prosedyre og så vurdere etiske dilemma i forhold til dette​.

Læringsmål - Gruppeveiledning
​Gruppe 1
​​LM-04​

​Etikk
​Gruppe 2
​LM-19, LM-21 og LM-22
Kommunikasjon​
​Gruppe 3
​LM-42 og LM-43
Kvalitet og pasientsikkerhet​
​Gruppe 4
​LM-46 og LM-47
Lovverk​
​Gruppe 5
​LM-70, LM-71, LM-72, LM-73 og LM-74
Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse​
​Gruppe 6
​LM-13
Forskningsforståelse​

​Forskningsforståelse bør etter vår vurdering hovedsakelig gjennomføres som gruppeveiledning. Det foreslås at veiledning i gjennomføring av forbedringsarbeid også kan legges til gruppeveiledning. Det anbefales derfor at Helse Vest utvider gruppeveiledning til dette tema i gruppe seks over, alternativt individuell veiledning der det er for få LIS på en avdeling. I tillegg bør det arbeides det med å lage en forenklet og praktisk anvendbar PDSA sirkel (etter metodikk fra kvalitetsforbedring i helsetjenesten) som er bedre egnet til forbedringsarbeid og som skal springe ut ifra kliniske praksis.

Det vil være relevant å samarbeide på tvers av avdelinger, spesialiteter og profesjoner der man har få LIS i egen avdeling. Det foreslås at LIS igjennom hele utdanningsløpet deltar på i alt ti gruppeveiledninger, minimum to ganger per tema. Det bør utarbeides ferdige case til disse gruppeveiledningene og et «årshjul» for når disse skal foregå slik at de kan planlegges inn i driften (avansert oppgaveplanlegger – GAT). Prosjektoppgaven vil primært gjennomføres i det sykehuset LIS er fast ansatt LIS og ikke ved tjeneste i rotasjon ved universitetssykehus med mindre dette er avtalt på forhånd.

Forbedringsarbeid med prosjektoppgave

Helsedirektoratet har anbefalt at følgende læringsmål kan inkluderes i en prosjektoppgave.

Læringsmål - Forbedringsarbeid prosjektoppgave
​​LM-04
​Etikk ​

​LM-13
Forskningsforståelse​
​LM-32 og LM-34
Kunnskapshåndtering​
​LM-42 og LM-43
Kvalitet og pasientsikkerhet​
​LM-46
Lovverk​

Helse Vest bør bruke anledningen ved innføring av ny spesialistordning til å få økt fokus på legenes deltagelse i forbedringsarbeid. Legene er vesentlige premissgivere for pasientbehandlingen i sykehus og uten deres deltagelse vil ikke arbeidsprosesser og forhold som er vesentlige både for legenes arbeidsrutiner og for pasientbehandlingen bli ivaretatt. Det er også vanskelig å gjennomføre endringer som man har funnet fornuftig når legene ikke har deltatt i arbeidet. Det vil trolig være nødvendig med en kompetanseheving hos veiledere/overleger på dette området og det bør legges til rette for at veiledere får den nødvendige kompetanse til å veilede i gjennomføringen av forbedringsarbeidet.

Et forbedringsarbeid i klinisk hverdag vil typiske ta utgangspunkt i å forbedre prosesser for at kvalitet eller sikkerhet i pasientbehandlingen skal øke. Bedre samhandling i et tverrfaglig team vil også kunne påvirke pasientbehandlingen positivt. LIS sin gjennomføring av et slikt arbeid kan ha flere former, men det vil være en fordel om arbeidet springer ut ifra daglige utfordringer ved den enhet LIS arbeider, for eksempel kan avvik være et utgangspunkt for områder der rutiner bør vurderes for endring og at nødvendige endringer gjennomføres. Videre vil et samarbeid med en annen LIS og/eller i et tverrfaglig team på avdelingen være en fordel. Forbedringsarbeidet skal veiledes og det skal skrives en rapport fra gjennomføringen av arbeidet som dokumentasjon, kalt prosjektoppgave.
Resultatene fra rapporten bør legges frem på respektive avdeling/seksjon for diskusjon før den godkjennes av leder.

E-læring

​Det er ikke utviklet e-læringskurs for alle læringsmål i dag, men det anbefales av Helsedirektoratet at det settes opp som en aktivitet for noen av læringsmålene som Etikk LM-04 og Pasient og brukermedvirkning LM-51. Kursene gjennomføres når de blir tilgjengelige. Evaluering av LIS1 i Helse Vest har vist at e-læring ikke har vært oppfattet av LIS til å være en god læreform. Vi mener imidlertid at e-læring kan være en egnet læringsform innenfor tema som kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk samt innenfor pasient og pårørendeopplæring forutsatt at kursene er relevante for målgruppen leger. E-læring kan vurderes innført der kurs på foretaksnivå allerede er tilgjengeli og de vurderes som gode.

Internundervisning, kurs og samlinger

Tema som dekkes av internundervisning, kurs og samlinger er Etikk LM-04 og Lovverk LM-47.

Øvrige læringsformer

Vi legger stor vekt på at læring innenfor FKM må skje i nær tilknytning til klinisk praksis og i møte med enkeltpasienter. Dette betyr i praksis at vi bør legge til aktiviteter utover anbefalingen fra Helsedirektoratet. Den vanligste læringsaktivitet vil da bli aktiviteter knyttet til klinisk praksis under supervisjon og veiledning.

Utdanningsutvalg og utdanningsansvarlig lege

Utdanningsutvalget på Lungeavdelingen har 4 medlemmer per mai 2021:

​Overlege, PhD, Bernt Bøgvald Aarli
Leder og utdanningsansvarlig overlege
E-post: bernt.boegvald.aarli@helse-bergen.no​

Øvrige medlemmer av utdanningsutvalget:

  • ​Overlege, dr med Solfrid Indrekvam
  • Overlege Andreas Thelle
  • LIS Åse Rogde

Funksjonsperiode på 3 års basis.

Utdanningsansvarlig overlege er en ny funksjon etter ny LIS utdanning tredde i kraft 1.3.2019. Utdanningsansvarlig overlege er avdelingsledelsens rådgiver i utdanningsmessige spørsmål og skal bidra til at LIS utdanningen integreres med driften. Utdanningsansvarlig overlege har ansvar for å utvikle og kvalitetssikre utdanningen for alle kandidater innen sitt fagfelt.

Utdanningsutvalgets oppgaver i videre- og etterutdanning av leger

(Oppdatert 1. november 2006)

De generelle bestemmelser for spesialistutdanningen pålegger enhver godkjent utdanningsinstitusjon å ha et utdanningsutvalg bestående av både over- og underordnede leger. Avdelingsledelsen på vegne av avdelingen anses å ha det formelle ansvar ved alle sider av driften av en sykehusavdeling, også ansvaret for utdanningen. Avdelingsledelsen kan neppe ha detaljinnsikt i alle forhold, og utdanningsutvalget forutsettes på vegne av avdelingsledelsen å ha ansvaret for utdanningsaktivitetene.

Utdanningsplan
Hver godkjent utdanningsinstitusjon skal ha et legespesifikt utdanningsutvalg der både over- og underordnede leger er representert. Utdanningsutvalget skal på vegne av avdelingsledelsen utarbeide en skriftlig utdanningsplan for avdelingen/seksjonen i henhold til spesialitetens målbeskrivelse. Utdanningsplanen skal omfatte alle utdanningsaktiviteter, herunder avdelingens undervisningsprogram på minimum 2 undervisningstimer per uke i minimum 36 uker årlig, samt veilederordningen. Målbeskrivelsen for spesialiteten danner utgangspunktet for temaene som tas opp i undervisningen. Utvalget har også ansvaret for at den enkelte lege i spesialisering (LIS) og hans/hennes veileder utarbeider en individuell utdanningsplan og at LIS evalueres med jevne mellomrom (se mal for generell og individuell utdanningsplan).

Tilsyn
Utdanningsutvalget skal også passe på at LIS får permisjon med lønn for å delta på nødvendige kurs, føre en viss kontroll - i samarbeid med veileder - med at LIS får delta i avdelingens aktiviteter slik at kravene til deres prosedyrelister/ operasjonslister innfris, samt være behjelpelig med at veileder får gjennomført nødvendig veilederutdanning. [Legeforeningen tilbyr et utdanningsprogram basert på video og tekstbok som passer for leger som ønsker seg innsikt i medisinsk veiledningspedagogikk og å bli kjent med ulike strategier til bruk i veiledning. Hovedmålgruppen er overleger som driver veiledning eller som skal starte veiledning. Programmet er også nyttig for assistentleger med veilederansvar for turnuskandidater. Kontakt seksjon for medisinsk pedagogikk i Legeforeningens sekretariat for nærmere informasjon.]

Utdanningsutvalget skal påse at veiledningen fungerer tilfredsstillende for LIS.

Teoretisk undervisning
Utdanningsutvalget skal legge en plan for internundervisningen for hvert semester, og om mulig planlegge denne med en viss progresjon, slik at en i løpet av en viss tid har gjennomgått de mest sentrale deler av fagområdets teori. Emnene må innpasses i den øvrige faglige progresjon og ses i sammenheng med de kliniske problemer LIS arbeider med. Også de nyutdannede legene må få undervisningsansvar og bli pålagt oppgaver med å forberede programposter. Undervisningen skal gi LIS en teoretisk bakgrunn for avdelingens virksomhet, men den bør også inneholde momenter av etterutdanning for de overordnede legene.

Inntil 50 % av den teoretiske undervisningen kan gjennomføres ved hjelp av nettundervisning eller ved regionale samlinger. Det forutsettes forhåndsgodkjenning av slike utdanningsopplegg.

Den teoretiske undervisningen står sentralt i LIS teoretiske kunnskapstilegnelse, og undervisningsmøtene må anses som et viktig forum for legespesifikke problemstillinger der overordnede og underordnede leger presenterer og drøfter ulike problemstillinger knyttet til spesialiteten. En kombinasjon av problembasert læring, forelesninger, gjennomgåelse av akuttmedisinske problemstillinger, prosedyrer, pasientkasuistikker og litteraturmøter, vil gi en variert presentasjon av de sentrale områder av spesialiteten. Overlegene bør i størst mulig grad delta i den teoretiske undervisningen, både for sin egen faglige oppdatering og for å tilføre diskusjonene faglig tyngde.

Undervisningen skal markeres på tjenesteplanen og inngå i normalarbeidstiden for LIS. Den teoretiske undervisningen skal være planlagt undervisning som tar opp temaer i henhold til spesialitetens målbeskrivelse. Tverrfaglige møter og møter med representanter for den farmasøytiske industri regnes ikke som internundervisning i relasjon til spesialistreglene.

Veiledning og individuelle utdanningsplaner
Veiledningen skal bestå av planlagte og regelmessige samtaler mellom LIS og veileder. Veilederfunksjonen skal være en ”fadderfunksjon” som skal hjelpe LIS til å få oversikt over utdanningstilbudet, tilrettelegge sin egen utdanning i relasjon til spesialitetens målbeskrivelse og å utnytte det utdanningspotensialet som avdelingen representerer på en optimal måte. Veileder bør være tilgjengelig for LIS minst én gang ukentlig.

Veiledningssamtalene tar utgangspunkt i situasjoner og problemer som LIS møter i sitt arbeid på avdelingen med henblikk på å drøfte de handlinger, teoretiske begrunnelser og etiske overveielser som blir aktualisert. Inkludert i veiledningen vil det også ligge en evaluering av LIS progresjon og forhold knyttet til etikk og kommunikasjon.

Med bakgrunn i målbeskrivelsen og ut fra LIS egne kunnskaper og interesser, behov og verdier, utarbeider LIS og veileder i samarbeid en individuell utdanningsplan for LIS. (Se mal for individuell utdanningsplan.) Fordi hver LIS har forskjellige faglige forutsetninger og forskjellig utdanningsbehov og begynner sitt arbeid på avdelingen på forskjellige tidspunkt, vil ikke faste oppsett eller standardiserte individuelle utdanningsplaner være helt dekkende. De gir imidlertid retningslinjene for arbeidet med hvordan en skal planlegge og legge til rette for LIS spesialistutdanning.

Planen skal angi utdanningsbehovet på bakgrunn av LIS tidligere kunnskaper og erfaringer og den målbeskrivelse som gjelder for spesialiteten. Planen skal omfatte LIS program for hele utdanningsperioden, men være mest detaljert for de nærmeste månedene framover.

I de regelmessige veiledningssamtalene gjennomgås den individuelle utdanningsplanen med tanke på både å vurdere det som nylig er gjennomført og på å ajourføre programmet for den nærmeste framtid. Planen må oppdateres regelmessig på grunnlag av erfaringer og nye utdanningsbehov. Veilederens oppgave i dette er å være ansvarlig for å assistere med hensyn til revisjon og oppfølging av utdanningsplanen og å bidra til at LIS får mest mulig ut av utdanningsperioden.

Den individuelle utdanningsplan er en form for kontrakt mellom LIS og avdeling når det gjelder tilgang til prosedyrer, permisjon til kurs osv. Utdanningsutvalget må derfor informere LIS og veileder og komme med alternative forslag dersom de aktiviteter som er planlagt likevel ikke kan gjennomføres som oppsatt. Det må tas rimelig hensyn til alle LIS utdanningsplaner når det planlegges utdanningstiltak på avdelingen.

Etterutdanning for avdelingens spesialister
Med etterutdanning menes den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den medisinske utvikling og for å videreutvikle spesialistkompetansen (Continuing Medical Education). Etterutdanningen inkluderer også videreutvikling av annen nødvendig kompetanse, som egenutvikling, ledelse, kommunikasjon, etikk m.v. (Continuing Professional Development). Legens etterutdanning er en etisk forpliktelse og et individuelt ansvar der profesjonen må stå sentralt i organisering og oppfølging. Utdanningsutvalget forutsettes å stimulere til og koordinere etterutdanning av avdelingens legespesialister og i den sammenheng også ha ansvaret for rapportering om avdelingens utdannings- og etterutdanningsvirksomhet.

Relevant litteratur

«Utdanningsutvalgets oppgaver i videre- og etterutdanningen» er et arbeidsdokument basert på spesialistreglenes generelle bestemmelser og spesialitetsrådets PM.

Forskning

Spesialistkandidatene oppfordres til å delta i vitenskapelig virksomhet, og det bør være et mål at hver spesialistkandidat publiserer minst en artikkel (kasuistikk/ pasientmateriale) i løpet av spesialistutdanningen. Avdelingen har flere forskningskompetente overleger og utdanningskandidatene kan ta kontakt enten med avdelingsoverlegen eller med professor I med tanke på fordypning / forskning. Det er for tiden 3 ansatte overleger med bistilling som professorer ved UiB: Tomas Eagan, Tehmina Mustafa og Bjørn Bjorvatn og 6 med bistilling som førsteamanuensis: Rune Nielsen, Bernt Aarli, Marianne Aanerud, Øystein Fløtten, Frode Lindemark og Sverre Lehmann. Totalt 11 ansatte blant LIS og OL hadde i 2021 PhD. I tillegg har sykepleier Heidi Øksnes PhD, samt to tannleger, professor Anders Johansen, samt førsteamanuensis Morten Berg tilknyttet Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Avdelingen har flere LIS og overleger i pågående PhD-løp. Marta Erdal disputerer senhøsten 2021. 

Avdelingen har bred pågående forskningsaktivitet innen epidemiologi, obstruktive lungesykdommer, pneumotoraks, søvnsykdommer, søvnapnoe, lungekreft og pleurasykdommer. Lungeforskningsgruppen, Respiratory Research Group er organisert under Klinisk institutt 2 og avholder regelmessig forskningsmøter hvor det er åpent å delta. Det er et aktivt forskningsmiljø ved avdelingen.

Avdelingen har 2 rekrutteringsstillinger til forskning hvor LIS kan kombinere 50% klinikk med 50% forskning. Dette gir mulighet til å være godt i gang med forskningsaktivitet og i mange tilfeller også til å ha oppnådd en publikasjon innen søknad om forskningsmidler. Dette gjør det lettere å lykkes å komme i gang med et PhD prosjekt. Lungeavdelingen.

50% av leger i spesialisering ved avdelingen har vært eller er koblet opp til et forskningsprosjekt. Deltagelse av leger fra Lungeavdelingen på internasjonale kongresser er god og Lungeavdelingen har årlig mange innlegg, abstracts og postere, hovedsakelig til European Respiratory Society annual congress. Det utgikk 35 publikasjoner fra avdelingen i 2018 og en doktorgrad, se Publikasjonsliste for Lungeavdelingen 2018 i vedlegg.

Forskningsforståelse er et felles kompetansemål for LIS utdanning (FKM-LM-13). LIS skal i løpet av spesialistutdanningen ha tilegnet seg tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne gjennomføre prosjektoppgaven «Kunnskap og forbedring». Ulike aspekter ved forskningsforståelse inngår jevnlig i internundervisning ved lungeavdelingen. Det legges i tillegg opp til gruppeveiledning om dette tema. Dette bør foregå på et nivå over Lungeavdelingen for felles kompetansemål delt av mange spesialiteter. Utover dette er deltakelse i forskningsaktiviteter frivillig.

Individuell utdanningsplan

Ved tilsetting vil det utarbeides en individuell utdanningsplan for LIS, som viser hva LIS skal gjennomføre (læringsmål, læringsaktiviteter og læringsarenaer), basert på hvor i utdanningsløpet LIS starter. Den individuelle utdanningsplanen utarbeides av LIS i samarbeid med veileder og evt. utdanningsansvarlig overlege. Planen skal godkjennes av leder.

For LIS i ny ordning brukes Kompetanseportalen til å planlegge utdanningsløpet. Utdanningskandidater som benytter gammel ordning skal som tidligere oppdatere sin individuelle plan etter tidligere mal fra legeforeningen og planlegger sitt utdanningsløp i samråd med veileder ved hjelp av denne. Mal for individuell utdanningsplan etter gammel ordning er lagt til vedlegg på slutten av dette dokumentet. For å søke om spesialistgodkjenning i lungesykdommer, må man først være spesialist i indremedisin.

Lenke til spesialistutdanning i indremedisin og lungemedisin, inkludert generelle bestemmelser, godkjente utdanningsinstitusjoner, spesialistregler og målbeskrivelse: https://beta.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Lungesykdommer/Gammel-ordning/​

Simulering og ferdighetstrening

Det avholdes ABC kurs årlig som er obligatorisk for LIS2 og LIS3 med teoretisk undervisning og ferdighetstrening av viktige prosedyrer man har behov for å mestre i vaktsammenheng. For leger i vakt er det trening i AHLR hver fredag i akuttmottak.

ABC kurs
​​Modul A
​Modul B
​Modul C
​Hjerte/lungeredning
​Sengstaken sonde
​Eksufflering av pneumothorax

​Mikrobiologilab
​CPAP/BiPAP
Spinalpunksjon​
Respirator​

​UL abdomen
​Ecco cor og pacemaker

LIS har tilgang til Ferdighetssenteret lokalisert i 3. etg i Sentralblokken. Avdelingen har superbrukere som kan tilrettelegge for trening og lære opp andre. Senteret har bl. a. øvingsrom med bronkoskopisimulator.

Sertifisering av medisinsk/teknisk utstyr

Lungeavdelingen har i tillegg sertifisering av medisinsk/teknisk utstyr brukt på avdelingen med teoretisk undervisning etterfulgt av praktisk trening etter sjekkliste. Utstyr i bruk på avdelingen varierer. For øyeblikket har Lungeavdelingen for opplæring av Thopaz Plus Dren, Blodgassinstrument ABL 800Flex, V60, Airvo 2, PrismaVent 40, Lumis 150 ST-A, Hamilton C2, Trilogy, samt defibrillator LP-12 og LP-15.

Tillitsvalgte

Tillitsvalgte på Lungeavdelingen per mai 2021 er følgende:

Representerer yrkesgruppen Underordnede leger (HF/Sykehus)

Hovedtillitsvalgt: Anders Rotevatn
E-post: anders.rotevatn@helse-bergen.no

Vara: Irja Oppedal
E-post: irja.oppedal@helse-bergen.no​

Representerer yrkesgruppen Overordnede leger

Hovedtillitsvalgt: Fabian Gärtner
E-post: fabian.gartner@helse-bergen.no​

Vara: Andreas Thelle
E-post: andreas.thelle@helse-bergen.no 

Den som blir valgt som tillitsvalgt har rett og plikt til å representere Den norske legeforening og medlemmene overfor arbeidsgiver. Medlemmene har krav på å kunne få hjelp fra de tillitsvalgte i kontakten med arbeidsgiver, samtidig som de i en rekke spørsmål er avskåret fra å opptre på egen hånd. På samme måte vil arbeidsgiver kunne kreve at kontakten skjer gjennom de tillitsvalgte. I mange sammenhenger har arbeidsgiver plikt til å forholde seg til de tillitsvalgte istedenfor direkte til de ansatte.

De tillitsvalgte skal påse at tariffavtaler blir oppfylt av arbeidsgiver og at medlemmene ikke opptrer i strid med disse eller bryter fredsplikten som er etablert når det er inngått gyldige tariffavtaler. De tillitsvalgte og arbeidsgiver skal tilstrebe samarbeid fremfor strid og konfrontasjon.

Tillitsvalgte i Legeforeningen kan på vegne av medlemmene inngå forpliktende avtaler som omhandler de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det er ulovlig for medlemmene å inngå personlige arbeidsavtaler som er i strid med inngåtte tariffavtaler. 

Tillitsvalgte skal også ivareta medbestemmelse og samhandling med arbeidsgiver i forbindelse med organisering eventuelt omorganisering av virksomheten m.v.

Kontakt

Ved spørsmål vedrørende spesialistutdanning til spesialiteten Lungesykdommer, kontakt Utdanningsansvarlig overlege på Lungeavdelingen.

Vedlegg

  1. Publikasjonsliste for Lungeavdelingen 2020 (PDF) 
  2. Internundervisning ved lungeavdelingen i 2020 (PDF)
  3. Fellesundervi​sning med hjerte- og medisin- og mottaksavdeling i 2020 (PDF)
  4. Fredagsmøter avholdt høst 2020 og vår 2021 (PDF)
  5. Veilederliste september 2021​​ (PDF)​​​
Fann du det du leita etter?