Skreddersyr brystkreftbehandling

​Gjennom Petremac-studien har leger ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen funnet ut at pasienter med høyrisiko brystkreft får god effekt av målrettet kreftbehandling i stedet for standard cellegiftbehandling. 

Studien er et samarbeid mellom flere sykehus, og ble startet opp i 2016. De 199 pasientene som har fått være med i studien, har alle store kreftsvulster i brystet og/eller armhulen, noe som er forbundet med høy risiko for tilbakefall av kreftsykdommen etter operasjon.

– Pasienter med større kreftsvulster får hormonblokkerende medikamenter eller cellegift for å redusere svulsten, og deretter nødvendig kirurgi for å fjerne den. Ved god effekt av medikamentell behandling forbedrer man pasientens leveutsikter, og dessuten kan man unngå å fjerne hele brystet, og gjøre mer skånsom kirurgi i armhulen, forklarer overlege og professor Hans Petter Eikesdal som leder Kreftavdelingen på Haukeland. 

Han er prosjektleder for Petremac-studien, og sammen med professorene Per Eystein Lønning og Stian Knappskog leder han Brystkreftgruppen i Mohn kreftforskningslaboratorium i Bergen. Brystkreft rammer mer enn 3700 norske kvinner hvert år, og selv om stadig flere overlever, er det mange som sliter med ettervirkninger av behandlingen.

Cellegift hjelper ikke alle

– Tradisjonelt har det vært vanlig å gi alle pasienter med store kreftsvulster i brystet samme cellegift før kirurgi, men mange pasienter med hormonfølsom brystkreft har dårlig effekt av cellegift, og omtrent halvparten av disse pasientene får tilbakefall av kreftsykdommen innen 15 år etter operasjonen. Dessuten får mange senskader på grunn av cellegiftbehandlingen, og mange blir varig arbeidsuføre, sier Hans Petter Eikesdal. 

I Petremac-studien har utvalgte pasienter med hormonfølsom brystkreft fått hormonbehandling i stedet for cellegift. Gjennom genanalyser av kreftsvulstene har legene kunnet kartlegge om bestemte genfeil i svulsten kunne forutsi respons eller mangel på respons på hormonblokkerende behandling allerede før behandlingen var startet.

Tilpasset cellegift

– Her vet vi at også cellegiftbehandling må tilpasses den enkelte kreftsvulst. Det er ikke slik at samme cellegift er like effektiv i alle typer brystkreft, forteller Eikesdal. 

For Silveli Elise Vannebo i Bergen som deltar i Petremac-studien, besto behandlingen i cellegift kombinert med antistoffbehandling. Det hadde en oppsiktsvekkende effekt på brystkreftsvulsten hun hadde. 

– Jeg hadde en svulst på nesten ti centimeter i det ene brystet. Etter tre måneder med behandling var svulsten så å si borte da jeg ble operert i desember 2016. Det var sterke doser, heftig behandling og jeg ble veldig dårlig, men jeg er lykkelig over at jeg overlevde, forteller hun. 

Hun lever med seinskader etter kreftbehandlingen og går fortsatt på medisiner for å foreby​gge tilbakefall, men er veldig glad for at hun takket ja til å delta i studien.

– Jeg er blitt godt ivaretatt, har fått tett oppfølging og fikk tilgang til behandling som på det tidspunktet ikke var i vanlig bruk. Når jeg først skulle få kreft, så ønsket jeg at det kunne brukes til noe positivt som å få mer kunnskap slik at det kan hjelpe andre med ny og bedre behandling, sier hun. 

Forbedrer behandlingen 

– Vi ønsket å teste om persontilpasset behandling i økende grad kan erstatte standard cellegiftbehandling. Målet har vært å forbedre behandlingen og å redusere akutte bivirkninger og seinskader fra cellegiftbehandling, sier Eikesdal.

Ifølge Eikesdal viser resultatene at en stor andel av pasientene med hormonfølsom brystkreft kan erstatte cellegiftbehandling med hormonblokkerende behandling, noe som gir langt mindre bivirkninger enn standard cellegiftterapi.

Følges opp

Petremac-studien har gitt økt kunnskap om hvilke pasienter med høyrisiko brystkreft som vil få gode resultater av målrettet kreftbehandling. 

– Dermed kan flere pasienter unngå seinskader av cellegift og få et bedre liv etter kreftsykdommen. Samtidig må vi forsikre oss om at resultatene med en slik ny, persontilpasset behandling er like gode på lang sikt som standardbehandlingen. Derfor overvåkes alle pasientene i studien i ti år etter fullført behandling. Vi gjør også genanalyser av kreftgenomet fra vevsprøver tatt før, under og etter medikamentell behandling fra perioden før pasientene ble operert, sier han. 

Genanalysene av svulstvevet brukes for å finne biomarkører slik at legene i fremtiden kan vite hvilke pasienter som vil få effekt eller eventuelt manglende effekt av en bestemt kreftbehandling. 

Internasjonal interesse

Prosjektlederen forteller at det gjennom Petremac-studien er bygget opp et samarbeidsnettverk for kliniske studier ved brystkreft som nå brukes videre i nasjonale brystkreftstudier. 

Resultatene fra studien har også har ført til interesse internasjonalt, og det er etablert samarbeid med tre ulike forskningsgrupper i London, Barcelona og Boston. 

– Er persontilpasset brystkreftbehandling nå etablert i sykehusene? 

– Vi tilbyr denne behandlingen til en viss grad i dag, og den blir gradvis mer utbredt fordi vi finner flere og flere typer målrettet behandling vi kan gi for å erstatte vanlig cellegiftbehandling, sier Eikesdal.