20 år med Trond Mohn forskningsstiftelse: MRCRM banar veg for framtidas behandlingar

MRCRM skal vere ein drivkraft innan forskning som kan revolusjonere behandlinga av alvorlege medisinske tilstandar. Med fire ambisiøse prosjekt som spenner frå stamcellebasert sårhealing til genetisk tilpassa psykoseterapi, siktar forskarane på å utvikle innovative behandlingar som kan forbetre livskvaliteten for pasientar.

Banebrytande prosjekt innan genredigering og celleterapi

Overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssjukehus, Einar K. Kristoffersen, er senterleiar ved MRCRM. Han leier òg eit prosjekt der forskarar i Bergen og Oslo samarbeider om å utvikle standardiserte protokollar for genredigering og celleterapi. Prosjektet brukar avanserte verktøy som CRISPR/Cas9 og virusvektorar for å behandle både kreft og arvelege sjukdommar.

– Dette er eit prosjekt som skal etablere grunnlaget for nasjonal kompetanse innan avansert celle- og genterapi, seier Kristoffersen.

Den første kliniske studien vil bruke genredigerte T-celler for behandling av akutt leukemi, basert på ein ny T-celle-reseptor som gjenkjenner spesifikke kreftmutasjonar. Langsiktige mål inkluderer presisjonsmedisin for genetiske sjukdommar og vidareutvikling av CAR-T-terapi.

I den andre delen av prosjektet vil forskarane bruke CRISPR/Cas9-teknologi for å utvikle protokollar som kan rette sjukdomsfremkallande mutasjonar i mesenkymale stamceller.

Teknologien skal òg optimalisere genmodifisering av T-celler i terapeutiske CARs (chimeric antigen receptors), med mål om å tilby endå meir presis og effektiv behandling.

Dette prosjektet har potensial til å setje Noreg på kartet innan gen- og celleterapi, med mål om å revolusjonere behandling av både arvelige sjukdommar og kreft.

Kan revolusjonere behandlinga av osteonekrose

Forskning på bruk av benmargsderiverte mesenkymale stamceller (MSC) har dei siste tiåra vist lovande resultat innan regenerativ medisin. MSC-er er stamceller som både kan fornyast og differensiere til ulike celletypar som kan danne bein, brusk og fettvev, noko som gjer dei til eit kraftfullt verktøy for å reparere skjelettvev.

Tidlegare studiar har vist positive resultat i behandling av nekrose i lårbeinshodet, og forskargruppa Tissue Engineering Group har allereie demonstrert at MSC-er kan regenerere alveolært bein hos friske pasientar. Tissue Engineering-gruppa vart etablert i 2006 ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen, under leiing av Kamal Mustafa, professor ved Institutt for klinisk odontologi, UiB.

Foto: Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup

Utvikla ny metode

Gruppa arbeider for å løyse utfordringa med mangel på vev som er naudsynt for reparasjon og regenerasjon. Sammen med Cecilie Gjerde, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, UiB, har Kamal Mustafa forske på bruk av stamceller for å lage nytt bein, spesielt innan odontologi og kjevekirurgi. Dei har utvikla ei metode der stamceller frå pasientens hofte blandast med bikalsiumfosfat for å regenerere skadd eller tapt kjevebein.

Denne teknikken gjer det mogleg å skape nytt bein i kjeven, slik at tannimplantat kan festast meir effektivt og med mindre ubehag for pasienten. OsteoStem-prosjektet tek denne forskinga eit steg vidare.

Det banebrytande OsteoStem-prosjektet, som leiar Kamal Mustafa, gir håp om ei ny og effektiv behandlingsmetode ved å undersøkje både tryggleiken og effekten av MSC-ar, hos pasientar med osteonekrose. 

– Osteonekrose er ein behandlingsresistent tilstand som rammer pasientar over heile verda, og fører til store helseplager. Til tross for at stadig fleire bruker benmodulerande medisinar, er det avgrensa terapeutiske alternativ for dei som lid av denne tilstanden, fortel Mustafa. 

Det gjennomførast omfattande prekliniske studiar for å analysere dei funksjonelle og genetiske eigenskapane til MSC-ar frå pasientar med osteonekrose, samanlikna med stamceller frå friske personar. Målet er å utvikle kunnskap om kvaliteten og tryggleiken ved å bruke pasientane sine eigne stamceller, og å legge grunnlaget for å utvide behandlingsmoglegheitene til fleire pasientgrupper med ulike kliniske tilstandar. 

– Dette prosjektet gir nytt håp til ein vaksande pasientgruppe som i dag har få behandlingsalternativ, seier prosjektleiar Mustafa. 

Dersom prosjektet lykkast, kan det få betydeleg innverknad på behandlinga av osteonekrose og forbetre livskvaliteten for ei stor pasientgruppe. OsteoStem representerer ein innovativ og framtidsretta tilnærming, som kan bli eit viktig alternativ til dagens avgrensa behandlingsmetode.

Stamceller for sårtilheling i auge og hud

Overlege ved Øyeavdelinga på Haukeland universitetssjukehus, Cecilie Bredrup, og overlege ved Avdeling for plastikkirurgi, Stian K. Almeland, ser no på bruken av mesenkymale stamceller (MSC) for å fremje tilheling av kroniske sår i hud og auge. Som ein del av MRCRM, rettar prosjektet seg mot utfordringar knytt til kroniske, store og ikkje-helande sår. 

– Tap av stamceller i auge kan gi kroniske sår i auge og uklar hornhinne. Dette kan føre til alvorlege synsproblem og betydeleg nedsatt livskvalitet for pasientane. Ved å tilføre mesenkymale stamceller gjennom eit lite inngrep håpar, og trur vi, at vi vil få betre sårtilheling av hornhinna så den blir klarare, pasienten kan sjå betre og har mindre smerter, seier Bredrup.

Prosjektet vil bruke allereie godkjente protokollar for autologe MSC-ar, som vert hausta frå pasientens eigen benmarg. Stamcellene vil bli isolerte og dyrka ved Ex-vivo-fasiliteten. Effekten av behandlingen vil bli målt med avanserte og nyskapande metodar, med mål om å utvikle eit biomarkørprogram for framtidig celleterapi for sårbehandling.

I ein annan spennande del av dette prosjektet fokuseres det på å få store brannskadesår til å tilheile raskare ved hjelp av stamceller. 

– Dette er eit viktig steg mot å forbetre behandlinga av akutte og traumatiske sår, seier Almeland.

Almeland forklarar at brannskadar utgjer store utfordringar for pasientar og helsevesen. Ved å bruke stamceller, håper vi å utvikle meir effektive behandlingsmetodar.

I tillegg til dei kliniske studiane med autologe MSC-ar, vil prosjektet utføre prekliniske eksperiment for å vurdere tryggleik og effekt av allogene stamceller frå donorar.

Målet på lang sikt er å kunne bruke allogene celler i framtidige kliniske studiar, noko som kan gjere behandlinga tilgjengeleg for fleire pasientar.

Denne forskinga markerer eit stort steg mot utviklinga av nyskapande og effektive behandlingar for kroniske, store og ikkje-helande sår og kan i framtida forbetre livskvaliteten for mange pasientar som i dag manglar gode alternativ.

Personleg medisin i psykosebehandling

Forskning på behandling av schizofreni har lenge vore ei av dei største utfordringane innan psykiatrien, spesielt for pasientar med behandlingsresistent schizofreni (TRS). Erik Johnsen er psykiater og prosjektleiar ved Divisjon for psykisk helsevern ved HUS.

 Johnsen og forskingsgruppa arbeider for å forbetre diagnostikk og behandling for denne pasientgruppa, som utgjer omtrent ein tredel av alle schizofrenipasientar. Desse pasientane responderer ofte berre på tredjelinje-medikamentet klozapin, noko som gjer TRS til eit område med store udekkja medisinske behov.

– TRS representerer eit av dei mest krevjande områda innan psykiatrien. Ved å identifisere genetiske og biologiske forskjellar hos denne pasientgruppa, kan vi bidra til å utvikle betre diagnostiske verktøy og meir effektive behandlingar, seier Johnsen.

Prosjektet tek i bruk avanserte forskingsmetodar som enkeltcelle-transkriptomikk og pasient-avleidde induserte pluripotente stamceller (ofte kalla iPSC). Målet er å kartleggje dei molekylære mekanismane som ligg til grunn for TRS, og på denne måten kunne tilby ei behandling som er tilpassa den enkelte pasienten.

Forskninga byggjer på eit breitt samarbeid mellom klinikarar, genetikarar og molekylærbiologar, og legg stor vekt på å omsetje laboratoriefunn til klinisk praksis. Ved å undersøkje korleis genetiske og biologiske faktorar påverkar sjukdomsutviklinga, håper forskarane å finne biomarkørar som kan nyttast til tidleg diagnostikk og til å skreddarsy behandlinga.

– Dagens behandlingstilbod for pasientar med TRS er ofte utilstrekkeleg. Gjennom dette prosjektet ønskjer vi å legge grunnlaget for ein ny tilnærming som kan gje betre livskvalitet for denne pasientgruppa, seier Johnsen.

Ved å kombinere biologisk forskning med klinisk erfaring, representerer dette arbeidet eit viktig steg mot ei meir målretta og effektiv behandling for schizofreni, og kan samtidig opne nye dører for behandlinga av andre psykiatriske lidingar.