Stor satsing på kvinnehelse

Breitt spekter 

Kvinnehelseutvalet si utgreiing frå 2023 peikar på ei rekkje kunnskapshol innan kvinnehelse. Blant anna viser det seg at det er fleire sjukdomar som har ulike symptombilete hos kvinner og menn, at behandling ofte har forskjellig effekt avhengig av kjønn, og at risikofaktorane som påverkar sjukdomsutbrot varierer mellom kvinner og menn.

Trond Mohn forskingsstifting har no, saman med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen (HB), investert 50 millionar kroner i ei satsing som skal bidra til å svare på viktige forskingsspørsmål innan kvinnehelse. Trond Mohn forskingsstifting bidreg med 24 millionar kroner, og UiB og HB bidreg saman med tilsvarande.

Prosjekta er no valt ut, og forskarane er klare til å starte arbeidet. Tema dekker eit breitt spekter – frå å utvikle grunnlaget for nye behandlingar mot eggstokkreft, til å undersøkje om mutasjonar tidleg i fosterlivet kan vere årsaka til ulike kvinnerelaterte sjukdomar og kjente kreftformer. I tillegg vil forskarane arbeide for å sikre trygg bruk av antiepileptiske legemiddel for kvinner i fertil alder og betre fruktbarheita hos unge kvinner som står i fare for tidleg overgangsalder.

Foto: Paul André Sommerfeldt

Viktige prosjekt

Immunterapi som ny behandlingsform for eggstokkreft

Kvart år får om lag 500 kvinner i Noreg diagnosen eggstokkreft. Desverre er overlevingsraten låg, og mange opplever tilbakefall. Line Bjørge, som er spesialist i fødselshjelp og kvinnesjukdomar ved Haukeland universitetssjukehus, leiar eit prosjekt som har som mål å betra behandlinga av eggstokkreft. Prosjektet hennar fokuserer på å utvikle verktøy for å identifisere biomarkørar, teste immunterapiar og kombinere kirurgi med immunterapi. Prosjektet består av tre hovuddelar: utvikling av verktøy for personleg tilpassa immunprofilering, modellering av svulst-interaksjonar for å teste immunterapiar, og utvikling av ein lokal immunterapimetode med CAR-T-celler. Resultata frå dei prekliniske testane vil danne grunnlaget for eit klinisk program som skal vere klart innan prosjektperioden er slutt.

Auke tryggleiken for bruk av antiepileptiske medisinar for kvinner i fruktbar alder

Marte-Helene Bjørk ved Universitetet i Bergen leier eit prosjekt som tek sikte på å auke tryggleiken for bruk av anfallsførebyggjande legemiddel hos kvinner i fruktbar alder. Desse legemidla blir brukte til å behandle epilepsi, bipolar liding, hovudverk, smerter og andre nevrologiske og psykiatriske lidingar. Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakkar som skal vurdere tryggleiken ved desse legemidla, undersøkje markørar for fosterskadelegheit og validere epigenetiske markørar i ein større, multinasjonal kohort.

Visse mutasjonar i fosterlivet gir kreft hos vaksne kvinner

Stian Knappskog ved Universitetet i Bergen leier eit prosjekt som undersøker korleis epigenetiske endringar i fosterstadiet kan vere ei årsak til aggressiv kreft som trippel negativ brystkreft. Forskninga viser at 5-10 % av friske kvinner har normale celler med epimutasjonar spreidd som ein “mosaikk” i kroppen, noko som gir ein betydeleg auka risiko for denne krefttypen. Resultata kan òg vere relevante for andre kreftformer og kvinne-spesifikke symptom.

Unge kvinner i tidleg overgangsalder – betre diagnostisering og fruktbarheit

Eystein Husebye, også ved Universitetet i Bergen, leiar eit prosjekt som fokuserer på unge kvinner med for tidleg overgangsalder (prematur ovarial insuffisiens, POI). POI rammar 3 % av kvinner under 40 år og kan føre til infertilitet, auka risiko for hjarte- og karsjukdomar, osteoporose, demens og autoimmune sjukdomar. Prosjektet har som mål å gi innsikt i sjukdomsmekanismane bak POI, avdekkje kjønnsspesifikke trekk ved immunsystemet og finne nye diagnostiske verktøy for å ivareta fruktbarheita.

Stort steg i riktig retning

Forskningssatsinga er tilknytt det nyetablerte Driv - Senter for kvinnehelseforskning – ved Universitetet i Bergen. Driv inngår i partnerskap med Helse Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Haraldsplass diakonale sjukehus og Bergen kommune. Føremålet til Driv er å fremje forsking som bidreg til å eliminere kjønnsbaserte ulikskapar i helsevesenet.

– Vi er opptekne av at kjønnsperspektivet i helseforskninga må sikrast generelt, slik at forskjellane i menns og kvinners sjukdomssymptom og -risikoar blir kartlagde, men òg at det i større grad blir forska på sjukdomar som i hovudsak rammar kvinner, seier leiar for Driv og prodekan for forsking, Marit Bakke, ved Det medisinske fakultet, UiB.

– Med denne felles satsinga har vi teke eit stort steg i riktig retning.

– Helse Bergen ønskjer å møte pasientane sine med kunnskap, omsorg og interesse. Forskningssjef Vibeke Vold uttrykkjer glede over moglegheita til å bidra til ny kunnskap som gjer at dei både kan diagnostisere og behandle meir treffsikkert gjennom satsinga på kvinnehelse.

Utlysinga etter prosjekt avdekte ei rekordhøg interesse blant forskarane og viste eit breitt spekter av aktuelle forskingstema.

– Vi er glade for å kunne bidra, uttaler Nicholas K. Nunn, dagleg leiar ved Trond Mohn forskingsstifting. God kvinnehelse er viktig både på individ- og samfunnsnivå. Det eksterne evalueringspanelet understreka òg prosjekta si høge vitskaplege kvalitet, ein avgjerande faktor når forskingsmidlar skal delast ut, avsluttar Nunn.