Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Nasjonal rapport om forskning og innovasjon 2020

Har funnet stemmene i hodet

Å høre stemmer i hodet er et av de mest karakteristiske symptomene ved schizofreni. Etter ti år med intens forskning har forskere i Bergen funnet det de mener er en «bryter» i hjernen som slår stemmene av og på.

Tekst: Anne Christine Olsen, Haukeland universitetssjukehus. Foto: Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus
Publisert 01.06.2021
Sist oppdatert 30.04.2024
Foto av tre menn som sitter sammen på et kontor og ser på en skjerm

Kenneth Hugdahl, sammen med MR-fysiker Lars Ersland og radiograf Roger Barndon, leter etter svar om stemmehallusinasjoner og schizofreni. Forskning viser økt aktivitet i et område i fremre del av hjernen hos schizofrene like før de hører stemmer. Aktiviteten avtar like før stemmene forsvinner.

Artikkelen er publisert i Nasjonal rapport om forskning og innovasjon 2020

Schizofreni er blant de alvorligste psykiske lidelsene, og hvert år får mellom 500 og 600 personer i Norge denne diagnosen. Forskere ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen har lenge vært opptatt av å finne ut hvorfor de som har denne lidelsen, plages av stemmer i hodet. 

- Hørselshallusinasjoner oppleves som stemmer som dominerer livet til pasienten. Stemmene er vanligvis negative utsagn om pasientens evner og utseende, og det går ikke an å kontrollere dem, forklarer Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi og forsker ved Radiologisk avdeling og Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus. Hugdahl har ledet studien «Bruk av fMRI for forståelse av hørselshallusinasjoner ved schizofreni».

profilbilde av Kenneth Hugdahl

Professor i biologisk psykologi, Kenneth Hugdahl, har ledet studien «Bruk av fMRI for forståelse av hørselshallusinasjoner ved schizofreni».

Hørselshallusinasjoner oppleves som stemmer som dominerer livet til pasienten.Hørselshallusinasjoner oppleves som stemmer som dominerer livet til pasienten.

Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi og forsker 

Han forteller at mange får hjelp av antipsykotiske medikamenter som reduserer forekomsten av stemmene, men 30-40 prosent av pasientene får ikke god effekt av medisinene, og opplever fortsatt stemmehallusinasjoner.
- Siden stemmene opptrer i fravær av en ytre lydkilde som kunne forklare hvor de kommer fra, så må de ha sitt opphav i hjernen, der nerveceller har økt aktivitet uten grunn, for å si det litt forenklet, fortsetter Hugdahl. 

Ved å bruke funksjonell magnet resonans avbildning (fMRI) har forskerne klart å måle at stemmene ser ut til å samsvare med høy aktivitet i språkområder i hjernen. 

- Et uavklart spørsmål, og som var utgangspunktet for dette prosjektet, er imidlertid at hørselshallusinasjoner kommer og går tilsynelatende tilfeldig. Det er stor variasjon mellom pasienter; noen opplever at stemmene er der i flere timer, mens andre hører stemmene i noen minutter før de forsvinner. En felles komponent er imidlertid at stemmene ikke oppleves som konstant til stede, og det ledet oss til det kritiske spørsmålet: Hva skjer i hjernen når stemmene midlertidig opphører? spør Hugdahl som er belønnet med forskningsmidler fra ERC Advanced Grant; den mest prestisjefylte bevilgningen en forsker kan få innenfor EU-systemet.           

- Og hva fant dere ut?
 
- Vi har fått bekreftet at hørselshallusinasjoner har sitt opphav i språkområdene i hjernen, og at de oppstår i fravær av språklyder. Ved bruk av fMRI fant vi også et område i fremre del av hjernen, ventromediale prefrontacortex (VMPFC), der nervecellene viste økt aktivitet noen sekunder før stemmen var til stede, og tilsvarende redusert aktivitet noen sekunder før stemmen forsvant. Vi ser på dette området som en dirigent eller «bryter» som skrur av og på stemmen. Hvis vi kunne finne ut hva som skjer i hjernen som får stemmene til å spontant forsvinne, kunne vi kanskje fokusere utvikling av ny behandling på å forlenge de periodene, eller forhindre at stemmene kommer tilbake, sier Hugdahl. 

bilde av en hjerne

Forskerne mener området virker som en bryter for å slå stemmehallusinasjoner av og på. Litt som en "dirigent" som styrer orkesteret. Illustrasjon fra Hugdahl et al., BioRxiv, 2020.

- Forskningen kan få betydning for pasienter som ikke får effekt av medisiner. De nye resultatene tyder på at behandling med ulike former for transkraniell magnetstimulering (TMS) kan bli mer målrettet, og at slike stimuleringer skal rettes inn mot fremre underdel av frontalcortex for å oppnå maksimal effekt.


Om prosjektet

Prosjektet:
«Bruk av fMRI for forståelse av hørselshallusinasjoner ved schizofreni». Prosjektperiode: 1/9/2016 – 31/12/2021. Prosjektleder: Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, Divisjon psykisk helsevern og Radiologisk avdeling. 

Vitenskapelig referanse:

Oppslag i media:
”Å leve med stemmer”, Aftenposten A-Magasinet (juli 2020), podkast "Stemmehøring", Rådet for Psykisk Helse (2018) https://psykiskhelse.no/bladet/2019/podkast-0319, "Jakten på stemmene i hodet", Bergens Tidende BT-Magasinet (oktober 2019)


andre artikler fra Nasjonal rapport om forskning og innovasjon