Primær binyrebarksvikt

I dette prosjektet ønsker man å karakterisere selv-reaktive, vevsødeleggende immunceller (T celler) i et autopsimateriale fra 5 pasienter med primær autoimmun binyrebarksvikt.
​​​​​Metoden man ønsker å benytte vil gi en spesifikk karakterisering og kvantifisering av T cellene fra dette materialet. T celler som infiltrerer binyrene vil ha overflatereseptorer som bl.a gjenkjenner binyrens egne strukturer. Ved hjelp av DNA-sekvensering av disse overflatemarkørene kan man nå beskrive sammensetningen av disse og studere hvordan de ulike immuncellene bidrar i en autoimmun reaksjon, både kvalitativt og kvantitativt, samt hvor like disse markørene er mellom pasienter. ​

Oppstart:        01.02.2016
Prosjektslutt:  31.01.2020
Kontaktinformasjon
​​​​Bergithe Oftedal
Prosjektleiar
Tlf: 55 97 30 77
​bergithe.oftedal@uib.no ​​​​​​

Pilotstudien tar sikte på å sammenlikne bruk av hydrokortisonpumpebehandling med hydrokortisonbehandling med kapsler for pasientar med både binyrebarksvikt og diabetes mellitus.
​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​En del pasientar som behandles for binyrebarksvikt har symptomar som kan skyldast at hormontilførselen ikke er tilfredsstillende. For pasienter med både binyrebarksvikt og diabetes mellitus, kan kortisonbehandlingen påvirke blodsukkerkontrollen. Forskergruppen har funnet at kontinuerlig tilførsel av kortisol i underhuden med en programmerbar pumpe fungerer godt ved binyrebarksvikt og kan gjenopprette tilnærmet normale hormonnivåer gjennom døgnet. Utprøving av pumpen for pasientar med primær binyrebarksvikt har så langt gitt grunn til å tro at dette har betydning hos personer som i tillegg har diabetes mellitus. Spørsmålet som man ønsker svar på er om behandling med hydrokortison i pumpe gir gunstige effekter på livskvalitet og energiomsetningen i kroppen, sammenliknet med hydrokortisonbehandling i kapsler. ​

Oppstart:       01.02.2013​
Prosjektslutt: 13.02.2016​

Kontaktinformasjon
​Katerina Simunkova
Prosjektleiar
Tlf: 55 97 27 51
​katerina.simunkova@uib.no ​​​​​

Denne pilotstudien sammenligner effekten av to pumpebehandlinger ved binyrebarksvikt (kontinuerlig hydrokortison i pumpe og intermitterende hydrokortison i pumpe). Vi ønsker å finne den metoden som gir best effekt på ork og yteevne og som gir minst bivirkninger.

Oppstart:        04.11.2013
Prosjektslutt: 30.06.2015
Kontaktinformasjon
​​​​Katerina Simunkova
Prosjektleder
Tlf: 55 97 27 51
​katerina.simunkova@uib.no ​

Studien tar sikte på å kartlegge hyppigheten av Addisons pasienter med residual kortisol sekresjon.

​​​​​​​​​​​​​Noen pasienter med Addisons sykdom kan ha residual sekresjon av binyrebarken. Denne sekresjonen er ikke tilstrekkelig for normal daglig funksjon. Disse pasientene behandles etter vanlige retningslinjer. Likevel tror vi at denne sekresjonen er en fordel for pasienter ved å medføre mindre slapphet, færre Addisonkriser,  mindre behov for ekstra doser kortison, og bedre livskvalitet. Antall pasienter med residual kortisol sekresjon er så langt ukjent. Denne studien tar sikte på å kartlegge hyppigheten av dette fenomenet og sammenligne disse pasientene med pasienter uten residual kortisol sekresjon. ​​​​

Oppstart:        25.01.2015
Prosjektslutt: 01.01.2017​​
Kontaktinformasjon
Katerina Simunkova
Prosjektleder
Tlf: 55 97 27 51
​katerina.simunkova@uib.no ​​

Pilotprosjektet sammenlikner pasienters metabolisme og livskvalitet ved to ulike former hydrokortisonbehandling - via pumpe og tabletter.

​​​​​​​​​Prosjektet er en randomisert legemiddelutprøving som inkluderer pasienter med medfødt binyrebarkhyperplasi, som innebærer underproduksjon av bl.a. hormonet kortisol. Pasientene behandles allerede med ulike betennelsesdempende legemidler, men behandling med tabletter fører til at kortisolmengden i blodet gjennom døgnet blir svært ulik den normale fysiologiske døgnvariasjonen. Formålet med studien er å undersøke hvordan pasientenes metabolisme og livskvalitet påvirkes av to ulike måter å administrere tilskudd av hydrokortison på, der hormonet enten vil bli gitt med en programmerbar pumpe eller i tradisjonell kapselform. Studien har en overkryssende design og presenteres som et pilotprosjekt der man tar sikte på å inkludere

​Oppstart:        01.05.2012
Prosjektslutt: 31.12.2014
Kontaktinformasjon
Kristian Løvås
Prosjektleder
Tlf: 55 97 ​​79 96
​kristian.lovas@helse-bergen.no 

​Formålet med dette prosjektet er å se på de biokjemiske mekanismene bak binyrebarksvikt.
​​​​​​​​Det er antatt at immunforsvaret spiller en sentral rolle bak binyrebarksvikt. Biopsimateriale blir i dette prosjektet analysert med tanke på hvilke celletyper fra immunforsvaret som infiltrerer binyrebarken og immunologisk relevante markører som uttrykkes av binyrebarkens egne celler.

Resultatene vil gi ny kunnskap om hvordan autoimmun binyrebarksvikt oppstår.

Oppstart: 01.12.2012
Prosjektslutt: 01.02.2014
Kontaktinformasjon
​​​Eystein Husebye
Prosjektleder
Tlf: 55 97 30 78
​eystein.husebye@helse-bergen.no​​​​

Denne pilotstudien tar sikte på å undersøke effekten av kortisol på fysisk anstrengelse hos pasienter med primær binyresvikt.

Målet er å kunne gi sikrere råd om fysisk aktivitet til pasienter med binyrebarksvikt. Spørsmålet en  ønsker svar på er om behandling med hydrokortison ved fysisk aktivitet gir gunstige effekter på yteevne og effekt av trening, sammenliknet med placebo.

Resultatene viser at hydrokortison ikke bedret kraftig kortvarig fysisk akvititet. Mer informasjon finnes i artikkelen Effect of a pre-exercise hydrocortisone dose on short term physical performance in female patients with primary adrenal failure.

Oppstart:         21.01.2013
Prosjektslutt: 10.02.2014
Kontaktinformasjon
​​​​Katerina Simunkova
Prosjektleder
Tlf: 55 97 27 51
​katerina.simunkova@uib.no​​​​​​

Edvardsen K, Hellesen A, Husebye ES, Bratland E. Analysis of cellular and humoral immune responses against cytomegalovirus in patients with autoimmune Addison's disease.  J Transl Med. 2016 Mar 9;14(1):68. doi: 10.1186/s12967-016-0822-z.

Bensing S, Hulting AL, Husebye ES, Kämpe O, Løvås K. Management of endocrine disease: epidemiology, quality of life and complications of primary adrenal insufficiency: a review.Eur J Endocrinol. 2016 Apr 11. [Epub ahead of print]

Simunkova K, Husebye ES. Adrenal insufficiency therapy: How to keep the balance between good quality of life and low risk for long-term side effects? Front Horm Res. 2016;46:196-210. doi: 10.1159/000443920.

Bornstein SR, Allolio B, Arlt W, Barthel A, Don-Wauchope A, Hammer GD, Husebye ES, Merke DP, Murad MH, Stratakis CA, Torpy DJ. Diagnosis and treatment of primary adrenal insufficiency: an endocrine society clinical practice guideline.  J Clin Endocrinol Metab. 2016 Feb;101(2):364-89. doi: 10.1210/jc.2015-1710. 

Simunkova K, Jovanovic N, Rostrup E, Methlie P, Oksnes M, Nilsen RM, Hennø HM, Tilseth M, Godang K, Kovac A, Løvås K, Husebye ES. Effect of a pre-exercise hydrocortisone dose on short term physical performance in female patients with primary adrenal failure.  Eur J Endocrinol. 2015 Oct 22. Pii: EJE-15-0630 [Epub ahead of print]

 Edvardsen K, Bjånesøy T, Hellesen A, Breivik L, Bakke M, Husebye ES, Bratland E.Peripheral blood cells from patients with autoimmune Addison's disease poorly respond to interferons in vitro, despite elevated serum levels of interferon-inducible chemokines. J Interferon Cytokine Res. 2015 Oct;35(10):759-70. doi: 10.1089/jir.2014.0171. Epub 2015 May 15.

Wolff AS, Mitchell AL, Cordell HJ, Short A, Skinningsrud B, Ollier W, Badenhoop K, Meyer G, Falorni A, Kampe O, Undlien D, Pearce SH, Husebye ES. CTLA-4 as a genetic determinant in autoimmune Addison's disease. Genes Immun. 2015 Sep;16(6):430-6. doi: 10.1038/gene.2015.27 Epub 2015 Jul 23.

Björnsdottir S, Øksnes M, Isaksson M, Methlie P, Nilsen RM, Hustad S, Kämpe O, Hulting AL, Husebye ES, Løvås K, Nyström T, Bensing S. Circadian hormone profiles and insulin sensitivity in patients with Addison's disease: a comparison of continuous subcutaneous hydrocortisone infusion with conventional glucocorticoid replacement therapy.  Clin Endocrinol. 2015 Jul;83(1):28-35. doi: 10.1111/cen.12670. Epub 2015 Jan 12.

Øksnes M, Ross R, Løvås K. Optimal glucocorticoid replacement in adrenal insufficiency.  Best Pract Res Clin Endocrinol Metab . 2015 Jan;29(1):3-15. doi:10.1016/j.beem.2014.09.009                                                                                                        

Björnsdottir S, Øksnes M, Isaksson M, Methlie P, Nilsen RM, Hustad S, Kämpe O, Hulting AL, Husebye ES, Løvås K, Nyström T, Bensing S. Circadian hormone profiles and insulin sensitivity in patients with Addison's disease: a comparison of continuous subcutaneous hydrocortisone infusion with conventional glucocorticoid replacement therapy. Clin Endocrinol (Oxf). 2014 Nov 17.  doi: 10.1111/cen.12670. [Epub ahead of print]

Hellesen A, Edvardsen K, Breivik L, Husebye ES, Bratland E. The effect of types I and III interferons on adrenocortical cells and its possible implications for autoimmune Addison's disease.  Clin Exp Immunol. 2014 Jun;176(3):351-62. doi: 10.1111/cei.12291.

Oksnes M, Björnsdottir S, Isaksson M, Methlie P, Carlsen S, Nilsen RM, Broman JE, Triebner K, Kämpe O, Hulting AL, Bensing S, Husebye ES, Løvås K. Continuous subcutaneous hydrocortisone infusion versus oral hydrocortisone replacement for treatment of addison's disease: a randomized clinical trial.   J Clin Endocrinol Metab. 2014 May;99(5):1665-74. doi: 10.1210/jc.2013-4253. Epub 2014 Feb 11.