Autoimmun polyendokrin syndrom type I

APS I er ein svært sjeldan tilstand som vanlegvis debuterer i barneårene. Det er ein recessivt arveleg tilstand som skyldast mutasjonar i det såkalte AIRE genet.

​​​​​​​​​​​​​​​​​Dei tre hovedkomponentane er hypoparathyreoidisme, binyrebarksvikt og gonadesvikt. Andre delkomponentar er diabetes mellitus, autoimmun thyreoideasjukdom, pernisiøs anemi, malabsorbsjon, autoimmun hepatitt, samt ei rekke ektodermale manifestasjonar som emaljehypoplasi, keratopati, negledystrofi, vitiligo og alopeci.

Kriteria for den klinisk diagnosen er at pasienten har 2 av de 3 hovedkomponentane. Imidlertid kan sjukdommen debutere med andre komponentar og i godt vaksen alder. Det kliniske bildet viser stor variasjon innen same befolkningsgruppe og mellom ulike etniske grupper.

Pågåande prosjekt

Autoantistoffer hos pasienter med APS I - ImmunoQure

Formålet med studien er å finne ut hvilke immunrelaterte molekyl APS-I pasienter har antistoffer mot, og hvilken funksjon og struktur disse antistoffene har.
​APS-I er en recessiv genetisk tilstand med kronisk candida infeksjoner i hud og slimhinner som starter i tidlig barndom, etterfulgt av autoimmune sykdommer i endokrine organer. Tilstandene er kjennetegnet ved forekomsten av autoantistoffer rettet mot de berørte organer, og i de fleste tilfeller gjenkjenner autoantistoffene sentrale molekyler i funksjonen av disse organene. Vår studie-gruppe har nylig beskrevet forekomsten av antistoffer mot molekyler som er involvert i immunforsvaret og ved inflammasjon. Antistoffresponsene var spesielt sterke mot interferon-alfa; slike antistoffer er sett i alle studerte APS-I pasienter.

Vi ønsker her å finne ut hvilke andre immunrelaterte molekyl APS-I pasienter har antistoffer mot, og hvilken funksjon og struktur disse antistoffene har. Vi vil videre isolere antistoff-produserende celler og undersøke potensialet disse har som mål for nye terapeutiske metoder. Slike antistoffer kan også fungere i terapi for andre autoimmune sykdommer.

Oppstart:       01.12.2012​
Prosjektslutt: 31.12.2016​


Kontaktinformasjon
​Anette Bøe Wolff
Prosjektleder
Tlf: 55 58 53 66
anette.boe@uib.no ​​​​


 


Familiær organ-spesifikk autoimmunitet

Målet med dette prosjektet er å gi ny innsikt i bærefrekvensen av mutasjoner i genet autoimmun regulator (AIRE).
​​Dette genet er helt sentralt i utviklingen av immunceller i tymus, slik at disse skal lære forskjell på eget og fremmed for ikke å reagere mot kroppens egne organer og gi autoimmunitet. I sykdommen autoimmun polyendokrin svikt type I er mutasjoner i AIRE funnet på begge allelene. Dette er en meget alvorlig autoimmun sykdom som blant annet gir svikt i binyrene og biskjoldbruskkjertlenes hormonproduksjon.

Vi ønsker å se på bærefrekvensen av mutasjoner i ett allel av AIRE i den norske befolkningen, og korrelere eventuelle funn med kliniske opplysninger og biokjemiske analyser. Spesielt er vi interessert i en del av genet, der heterozygote forandringer har vist seg å kunne gi en meget mild form for autoimmun sykdom.

Oppstart:       01.01.2015
Prosjektslutt: 31.12.2017​​​


Kontaktinformasjon
​Eystein Husebye
Prosjektleder
Tlf: 55 97 30 78
eystein.husebye@helse-bergen.no ​​


 

Avslutta prosjekt

Autoimmun polyendokrint syndrom type I

Målet med undersøkelsen er kartlegge utbredelsen av APS I i Norge, og å studere kliniske, immunologiske og genetiske aspekter hos norske pasienter. Studien skal munne ut i en protokoll for diagnostikk, behandling og oppfølging for å redusere morbiditet og mortalitet.
​​​​​​APS I som vanligvis debuterer i barneårene, er en recessivt arvelig tilstand som skyldes mutasjoner i det såkalte AIRE genet. De tre hovedkomponentene er hypoparathyreoidisme, binyrebarksvikt og gonadesvikt. Andre delkomponenter er diabetes mellitus, autoimmun thyreoideasykdom, pernisiøs anemi, malabsorbsjon, autoimmun hepatitt, samt en rekke ektodermale manifestasjoner som emaljehypoplasi, keratopati, negledystrofi, vitiligo og alopeci.​

Kriteriene for den klinisk diagnosen er at pa​sienten har 2 av de 3 hovedkomponentene. Imidlertid kan sykdommen debutere med andre komponenter og i godt voksen alder. Det kliniske bildet viser stor variasjon innen samme befolkningsgruppe og mellom ulike etniske grupper. Vår erfaring er at det kan tid før diagnosen blir stilt.

Oppstart:       04.02.1999
Prosjektslutt: 01.02.2015​​​
​​​
Kontaktinformasjon
​​​Eystein Husebye
Prosjektleder
Tlf: 55 97 30 78
eystein.husebye@helse-bergen.no


Autoimmunitets-mediert immunsvikt

Målet med denne studien er å få økt innsikt i mekanismene som leder til APS I.

Immunsystemets evne til å skilje mellom sjølvkomponentar og framande stoff blir etablert og opprettholdt i thymus (sentral toleranse) og i blodomløpet (perifer toleranse). Proteinet AIRE har ein funksjon i begge desse mekanismane. Pasientar med Autoimmunt polyendokrint syndrom type I (APS I) har defekt AIREprotein, som medfører at celler som har potensiale for å angripe eige vev kjem ut av kontroll og blir frigitt i blodbana. Både hormonproduserande og ikkje-hormonproduserande vev blir angripe, og i tillegg får pasientane ofte kronisk sopp i munnhåla. I denne studien vil vi søke å finne mekanismane som ligg bak utviklinga av sopp hos APS I pasientar med immunologiske og genetiske analyser. Sidan AIRE har ein slik viktig rolle i immunsystemets funksjon, vil innsikt i mekanismane som ledar til denne sjukdommen føre til ny kunnskap om immunsystemet generelt. Studien har også potensiale til å føre til ny kunnskap om diagnostikk, behandling og prevensjon av autoimmune sjukdommar.

Oppstart:       01.08.2010​
Prosjektslutt: 31.07.2013​


Kontaktinformasjon
​Anette Bøe Wolff
Prosjektleder
Tlf: 55 58 53 66
​anette.boe@uib.no​​​​

Relaterte publikasjonar

Bruserud Ø, Oftedal BE, Landegren N, Erichsen M, Bratland E, Lima K, Jørgensen AP, Myhre AG, Svartberg J, Fougner KJ, Bakke Å, Nedrebø BG, Mella B, Breivik L, Viken MK, Knappskog PM, Marthinussen MC, Løvås K, Kämpe O, Wolff AB, Husebye ES. A longitudinal follow-up of Autoimmune polyendocrine syndrome type 1. J Clin Endocrinol Metab. 2016 Jun 2:jc20161821. [Epub ahead of print]

Abramson J, Husebye ES. Autoimmune regulator and self-tolerance - molecular and clinical aspects. Immunol Rev. 2016 May;271(1):127-40. doi: 10.1111/imr.12419

Hetemäki I, Jarva H, Kluger N, Baldauf HM, Laakso S, Bratland E, Husebye ES, Kisand K, Ranki A, Peterson P, Arstila TP. Anticommensal responses are associated with regulatory T cell defect in autoimmune polyendocrinopathy-candidiasis-ectodermal dystrophy patients. J Immunol. 2016 Apr 1;196(7):2955-64. doi: 10.4049/jimmunol.1500301.

Oftedal BE, Hellesen A, Erichsen MM, Bratland E, Vardi A, Perheentupa J, Kemp EH, Fiskerstrand T, Viken MK, Weetman AP, Fleishman SJ, Banka S, Newman WG, Sewell WA, Sozaeva LS, Zayats T, Haugarvoll K, Orlova EM, Haavik J, Johansson S, Knappskog PM, Løvås K, Wolff AS, Abramson J, Husebye ES. Dominant mutations in the autoimmune regulator AIRE are associated with common organ-specific autoimmune diseases. Immunity. 2015 Jun 16;42(6):1185-96. doi: 10.1016/j.immuni.2015.04.021                        

Wolff AS, Kärner J, Owe JF, Oftedal BE, Gilhus NE, Erichsen MM, Kämpe O, Meager A, Peterson P, Kisand K, Willcox N, Husebye ES. Clinical and serologic parallels to APS-I in patients with thymomas and auto antigen transcripts in their tum ors. J Immunol. 2014 Oct;193(8):3880-90. doi: 10.4049/jimmunol.1401068. 

Breivik L, Oftedal BE, Bøe Wolff AS, Bratland E, Orlova EM, Huseby e ES. A novel cell-based assay for measuring neutralizing autoantibodies against type I interferons in patients with autoimmune polyendocrine syndrome type 1. Clin Immunol. 2014 ;153(1):220-7. doi: 10.1016/j.clim.2014.04.013

Wolff AS, Sarkadi AK, Maródi L, Kärner J, Orlova E, Oftedal BE, KIsand K, Oláh E, Meloni A, Myhre AG, Husebye ES, Motaghedi R, Perheentupa J, Peterson P, Willcox N, Meager A.Anti-cytokine autoantibodies preceding onset of autoimmune polyendocrine syndrome type I features in early childhood. J Clin Immunol. 2013 Nov;33(8):1341-8. doi: 10.1007/s10875-013-9938-6. 

Bratland E, Magitta NF, Wolff AS, Ekern T, Knappskog PM, Kämpe O, Haavik J, Husebye ES.Autoantibodies against aromatic amino acid hydroxylases in patients with autoimmune polyendocrine syndrome type I target multiple antigenic determinants and reveal regulatory regions crucial for enzymatic activity. Immunobiology. 2013 Jun;218(6):899-909. doi: 10.1016/j.imbio.2012.10.006. 

Hapnes L, Willcox N, Oftedal BE, Owe JF, Gilhus NE, Meager A, Husebye ES, Wolff AS.Radioligand-binding assay reveals distinct autoantibody preferences for type I interferons in APS I and myasthenia gravis subgroups. J Clin Immunol. 2012 Apr;32(2):230-7. doi: 10.1007/s10875-011-9617-4. 

Oftedal BE, Kämpe O, Meager A, Ahlgren KM, Lobell A, Husebye ES, Wolff AS. Measuring autoantibodies against IL-17F and IL-22 in autoimmune polyendocrine syndrome type I by radioligand binding assay using fusion proteins. Scand J Immunol. 2011 Sep;74(3):327-33. doi: 10.1111/j.1365-3083.2011.02573.x. 

Wolff AS, Oftedal BE, Kisand K, Ersvaer E, Lima K, Husebye ES. Flow cytometry study of blood cell subtypes reflects autoimmune and inflammatory processes in autoimmune polyendocrine syndrome type I. Scand J Immunol. 2010 Jun;71(6):459-67. doi: 10.1111/j.1365-3083.2010.02397.x. 

Oftedal BE, Wolff AS, Bratland E, Kämpe O, Perheentupa J, Myhre AG, Meager A, Purushothaman R, Ten S, Husebye ES. Radioimmunoassay for autoantibodies against interferon omega; its use in the diagnosis of autoimmune polyendocrine syndrome type I. Clin Immunol. 2008 Oct;129(1):163-9. doi: 10.1016/j.clim.2008.07.002.

 

I media

Pedersen K. Sjelden sykdom ikke så sjelden likevel. Bergens Tidende