- Brukerstemmen viktig i elektrosjokkforskning

Da Solveig Bartun Rob ikke ble bedre av en dyp depresjon, fikk hun elektrosjokkbehandling. Det hjalp henne ut av sykdommen. Nå bidrar hun inn i et brukerpanel som har en viktig rolle for forskerne som jobber med å finne ut mer om denne behandlingen.

-Jeg hadde forsøkt medisiner og mange ulike behandlinger, men følte at det ikke hjalp. Siden jeg var desperat etter å bli bedre, og oppfylte kravene for å få ECT-behandling, så var jeg villig til å prøve, forteller Solveig.

Foto: to personer stå foran en maskin

Solveig Bartun Rob er med i brukerpanelet som har en viktig rolle for forskerne som jobber med å finne ut mer om denne behandlingen. - Det dukker stadig opp spørsmål som vi trenger å stille til brukerpanelet, sier forsker Leif Oltedal som leder verdens største forskningssamarbeid på dette feltet.

Det er nå ni år siden hun var så syk av depresjon at hun fikk elektrosjokkbehandling, eller elektrokonvulsiv terapi (ECT) som det heter på fagspråket. Hun er en av dem som har hatt god effekt av behandlingen. Allerede etter tre-fire behandlinger merket hun blant annet at matlysten kom tilbake og at hun kjente på glede. De rundt henne merket også godt at hun ble bedre. 

- Jeg hadde gode erfaringer med ECT. En av bivirkningene var at jeg mistet korttidshukommelsen, men den kom tilbake. Jeg fikk faktisk større bivirkninger av medisiner, forteller hun. Men ikke alle har like god effekt av behandlingen som Solveig, og mange opplever ulik grad av bivirkninger. Derfor synes hun det er bra at klinikere og forskere ønsker å finne ut mer om effekter og bivirkninger av ECT.

Verdens største MR-studie på ECT

Leif Oltedal ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus leder GEMRIC-samarbeidet (Global ECT-MRI Research Collaboration) som er verdens største MR-studie på ECT. I GEMRIC samarbeider ledende forskningsmiljøer fra mer enn 20 institusjoner i EU, USA og Asia. Siden 2015 har klinikere og forskere gjennom dette prosjektet undersøkt effekten av ECT ved å studere MR-bilder av hjernen før og etter behandling. Forskningsprosjektet pågår fram til 2033, og målsettingen er å kunne sammenstille data fra 2000 personer.

- For å øke kunnskapen har vi etablert verdens største forskningssamarbeid på dette feltet, sier Leif Oltedal.

Forskerne ønsker å finne svar på hva behandlingen gjør med hjernen og hvorfor ECT er til hjelp ved alvorlige depresjoner. Og kan de etter hvert klare å forutsi hukommelsesvanskene som kan oppstå etter ECT?

Hjelper mange

Tidligere studier har vist at ECT som går ut på å fremkalle et kontrollert «epilepsianfall», virker på 60-80 prosent av pasientene som får denne behandlingen. De som oftest behandles med ECT, er personer med alvorlig eller langvarig depresjon.
- Ved hjelp av avanserte MR-undersøkelser leter vi etter strukturer i hjernen som kan forklare både effekt og bivirkninger av denne behandlingen, sier Leif Oltedal. 

Så langt er det publisert fem forskningsartikler fra funn gjennom GEMRIC, og ifølge Leif Oltedal har de nå fått mer håndfast kunnskap om ECT og effekter på hjernen.
- I motsetning til tidligere antakelser har vi vist at volumendringer i hippocampus forklares av antall behandlinger og elektrodeplassering, men vi finner ingen sammenheng med utfall av behandling. Vi har også funnet at volumendringene i hjernen ikke er begrenset til hippocampus, amygdala eller temporallappene, men forekommer i store deler av hjernens grå substans. Et tredje funn er at det elektriske feltet synes å forklare volumendringen, og er trolig viktigere enn det epileptiske anfallet, sier han.

Foto:To ansatte sitter og ser på en skjerm som viser røntgenbilde av hodet

Leif Oltedal og radiograf Christel Jansen sammenligner MR-bilder før og etter ECT-behandling. Det Oltedal og kollegaene finner ut, kan bidra til å gjøre elektrosjokkbehandling bedre tilpasset hver enkelt pasient.

Ulike brukererfaringer

Det er etablert et brukerpanel som bidrar inn i prosjektet. I panelet er det fire brukere, de fleste med erfaring fra ECT, og de har både gode og dårlige erfaringer med denne behandlingen. En av dem er Solveig. Brukerpanelet deltar på faste møter i prosjektet, og de har også fått være til stede ved ECT-behandling. Medlemmene i brukerpanelet har også bidratt aktivt for å bedre pasientinformasjonen om ECT.

- Vi er med i brukerpanelet for å hjelpe pasientene og de som forsker på ECT, slik at behandlingen kan bli enda bedre. Pasientene trenger mye og god informasjon om ECT, de må få vite hva behandlingen består i, og hvilke fordeler og ulemper den kan gi. Og ikke minst må informasjonen være lett å lese, så der har vi i brukerpanelet endret en god del på pasientbrosjyren, forteller Solveig.

- De har en viktig rolle i prosjektet, for det dukker stadig opp spørsmål som vi trenger å stille til brukerpanelet, sier Leif Oltedal.

-Hvilken betydning vil resultatene fra dette prosjektet ha for pasienter og fremtidig pasientbehandling?

-I første omgang bidrar vi til økt kunnskap om en behandling som tradisjonelt har vært omstridt. En av målsettingene er å kunne utvikle algoritmer som kan forutsi effekt og mulige bivirkninger og på den måten tilpasse ECT mer til hver enkelt pasient, sier Oltedal.

Fakta om GEMRIC-studien

​Klinikere og forskere fra flere enn 20 institusjoner over hele verden er med i GEMRIC-studien (Global ECT-MRI Research Collaboration). Formålet er å forstå mer av effekt og bivirkninger ved elektrokonvulsiv terapi (ECT)/elektrosjokkbehandling.


Leif Oltedal ved Radiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, leder studien som blir gjennomført i samarbeid med Psykiatrisk klinikk, Mohn Medical Imaging and Visualization Centre, og Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen.

Vitenskapelige artikler

Argyelan M, Oltedal L, Deng ZD, Wade B [GEMRIC] & Abbott CC. Electrical field cause volumetric changes in the human brain. eLife. 8:e49115.
Ousdal OT, [GEMRIC] and Oltedal L. (2019). Brain changes induced by electroconvulsive therapy are broadly distributed. Biological Psychiatry.

Oltedal L, [GEMRIC] and Dale A. M. (2018) Volume of the Human Hippocampus and Clinical Response Following Electroconvulsive Therapy.  Biological Psychiatry.

 
  
Denne artikkelen er publisert i den nasjonal forskningsrapporten for 2019.

Nasjonal forskningsrapport 2019 (PDF)

ANDRE SAKER FRA NASJONAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSRAPPORT

  • 18.06.2020 Haraldsplass Diakonale Sykehus
    Retur til idrett etter korsbåndskirurgi

    I hvor stor grad klarer pasienter med fremre korsbåndskade å returnere til ønsket aktivitet, hvor lenge kan de holde på med idretten sin, og hvilke komplikasjoner risikerer de?

  • Overlegene Pål-Dag Line og Svein Dueland
    08.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Bedre overlevelse ved levertransplantasjon

    Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og årlig diagnostiseres rundt 4000 nye pasienter med denne kreftformen. Forskerne Svein Dueland og Pål-Dag Lines mål er å bedre 5-års overlevelsen fra 10% til 60% hos selekt...

  • 08.06.2020 Helse Nord RHF
    Kunsten å forstå de aller minste

    Økt sosial kompetanse, styrket tidlig kognisjon, redusert foreldrestress, mindre atferdsproblemer og økt trivsel. Dette er noen av funnene strukturert veiledning av foreldre til for tidlig fødte barn har avdekket.

  • Illustrasjonsbilde
    05.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Bedre legemiddelbruk hos eldre

    Altfor ofte er det rapportert om eldre som er feilmedisinert og overdosert fordi spesialistene ikke samarbeider og ingen har oversikt over eldres medikamentbruk.  Men når målet er å bedre pasientenes helse, og geriatere og allmennleger jobb...

  • 05.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Ny oppdagelse kan redde liv

    Kristina Haugaa og hennes forskerteam har funnet frem til en oppdagelse av en ny forandring i hjertet som er årsak til hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød hos unge. Oppdagelsen betyr at de kan redde liv mens forskningen pågår.

  • 05.06.2020 Helse Stavanger
    Liten sensor kan gjøre stor forskjell for nyfødte

    De første sekundene av våre liv er også de aller farligste. Hver dag dør 7000 nyfødte barn verden over. Nå undersøker leger ved Stavanger universitetssjukehus og Sykehuset Østfold om en hjerteratesensor som legges rundt magen på nyfødte, ka...

  • 04.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Følelser på anabole steroider

    Endrer følelsene seg hos menn som bruker anabole androgene steroider (AAS)? Oppfatter de inntrykk på en annen måte? Og er det en sammenheng mellom steroidenes påvirkning av hjerte, hjerne og følelser?

  • Bilde av forsker foran en dataskjerm
    04.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Et nyttig lite stikk

    Kan et stikk i armen være nyttig for pasienter med kreft i tarmen? Julian Hamfjord og hans kolleger benytter ny teknologi for å undersøke om en blodprøve kan forbedre behandlingsforløpet til pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft.

  • Foto:To ansatte undersøker pasient
    04.06.2020
    Bedre livskvalitet for flere pasienter med multippel sklerose

    Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS) har bidratt til grundigere kartlegging av MS og flere behandlingsalternativ. I dag får flere MS-pasienter intensiv behandling i tidlig sykdomsfase.

  • Foto: to personer stå foran en maskin
    04.06.2020
    - Brukerstemmen viktig i elektrosjokkforskning

    Da Solveig Bartun Rob ikke ble bedre av en dyp depresjon, fikk hun elektrosjokkbehandling. Det hjalp henne ut av sykdommen. Nå bidrar hun inn i et brukerpanel som har en viktig rolle for forskerne som jobber med å finne ut mer om denne behandlingen.

  • 04.06.2020 Helse Nord RHF
    Bruker kunstig intelligens for å øke pasientsikkerheten

    Da en ny metode for å bedre pasientsikkerheten ble rullet ut i alle landets sykehus for ni år siden, valgte Nordlandssykehuset i Bodø å ta metoden enda et steg videre.

  • 29.05.2020 Sunnaas sykehus
    Språktrening rett hjem

    Hvert år rammer hjerneslag nærmere 12 000 mennesker i Norge. Resultatene fra studie på Sunnaas sykehus viser at intensiv språktrening via videokonferanse hjem til pasienten, som et supplement til vanlig behandling, forbedrer språkfunksjonen signifikant.

  • 29.05.2020 Helse Nord RHF
    Når løsningen ligger i tarmen

    Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad drives banebrytende forskning hvor nøkkelen ligger i din og min avføring, og i landets foreløpig eneste avføringsbank.

  • Oluf Dimitri Røe. Foto
    29.05.2020 Helse Nord-Trøndelag
    Enkel blodtest kan gi kreftgjennombrudd

    Trønderske kreftforskere har identifisert blodmolekyler som kan gjøre det mulig å diagnostisere lungekreft på et langt tidligere tidspunkt enn før.

  • 29.05.2020 St. Olavs hospital
    Ny forskning kan bidra til å forebygge astma

    Per i dag har vi ingen sikre behandlinger som kan forebygge utviklingen av astma. Nå kan en ny og banebrytende studie bidra til å endre på dette.