We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
For helsepersonell
Her har vi samlet noen verktøy som kan være nyttige for helsepersonell i møte med pasienter, men også for helsepersonen selv.
Verktøy for helsepersonell i møte med pasienter
God kommunikasjon med pasient
I medisinsk sammenheng er det viktig med god kommunikasjon. Det kan noen ganger være krevende spesielt i møte med mennesker i forskjellige livs- og sykdomssituasjoner. Derfor er det utviklet et godt verktøy for helsepersonell som heter "Fire gode vaner".
Dette er en modell med 4 stadier for en konsultasjon:
Invester i begynnelsen
Utforsk pasientens perspektiv
Vis empati
Invester i avslutningen
Denne modellen har vist seg å være effektiv mht bygging av allianse og relasjon og den virker tidsbesparende. For å lese mer følg denne lenken: Fire gode vaner
Forventning og forutsigbarhet
I sårbare og krevende situasjoner kan behovet for kontroll og forutsigbarhet øke. Det er derfor nyttig å ha en avklarende samtale om forventninger og lage en plan for veien videre. Det er ikke alt en kan forutse, men å lage en dagsplan vil gjøre tilværelsen mer forutsigbar og gi økt følelse av kontroll. Det kan også være nyttig å ha en samtale om forventet smerte, behandling av denne og funksjon etter operasjon.
Operasjon medfører som regel noen grad av smerte og endret funksjon i ettertid. Dette, og informasjon om at de vil få adekvat smertelindring, er viktig for pasienten å høre. Denne informasjonen kan gjerne gis til pasienten i en orienterende samtale i forkant av inngrepet siden dette vil gi økt trygghet og gjøre forløpet mer forutsigbart for pasienten.
Elementer å ha med i en orienterende samtale:
Det er normalt, forventet og ufarlig å oppleve smerter i en kort periode etter operasjon.
Pasienten forsikres om at de vil motta helhetlig smertebehandling i form av grunnleggende medikamentell smertelindring og oppfordres til å supplere med ikke-medikamentelle tiltak på egenhånd. Dette må de gjerne øve på før operasjon (Mindre Smerter).
En god forventningsavklaring og trygging i forkant av en operasjon eller prosedyre vil gi pasienten økt opplevelse av kontroll og trygghet. Dette vil sannsynligvis bidra til smertereduksjon. Forskning har vist at trygghet og avspenning i forkant av operasjon kan dempe smertenivået etter operasjon.
Dersom avdelingen/posten har en oversikt over viktige tidspunkter (visitt, måltider og besøkstid) kan denne være utgangspunkt for en dagsplan. Vi har laget et utkast som også kan benyttes dersom posten ikke har noe tilgjengelig. For pasienter som har planlagte undersøkelser, prosedyrer, behandlinger, operasjoner og/eller samtaler kan dette legges inn i planen. Pasienten kan selv skrive opp når besøkende planlegger å komme.
En dagsplan vil ikke bøte på ubehaget knyttet til ubesvarte spørsmål og det en ikke kan forutse, men det vil lette den totale belastningen og gi pasienten noe konkret å se frem til og forberede seg på. Når en person opplever forutsigbarhet og følelse av kontroll, vil dette bidra til å redusere aktivering i nervesystemet. Dette vil igjen kunne redusere smerteopplevelsen.
Det å jobbe med mennesker er givende. Man får være til stede og støtte personer gjennom tøffe perioder i livet og man kan utrette en positiv forskjell for noen andre. På samme tid er det ikke unormalt å kjenne seg overveldet, sint, fortvilet og lei seg når man jobber med mennesker. Man møter personer i vanskelige og fortvilende situasjoner med sin unike måte å både håndtere og uttrykke seg på. Følelser «smitter» og noen ganger kan en selv kjenne seg overveldet pga av andres situasjon og/eller man kan kjenne seg fortvilet over å ikke komme i posisjon til å gjøre det en mener er best for pasienten.
For å være en god støttespiller og trygg som helseperson er det viktig å ta seg tid til å roe ned sitt eget nervesystem og anerkjenne det man opplever i møte med pasienter. Når man klarer dette, vil man være bedre rustet til å møte pasienten der de er og gjøre en bedre jobb.
Dette kan gjøres på ulike måter. Det overordnede målet er å roe ned kroppen og få kontroll over tankestrømmen. Forslag til verktøy en kan bruke:
Pusteteknikker og andre avspenningsøvelser (lenke)
Kollegastøtte
Beroligende beskjeder en kan si til seg selv
Øvelser for å koble av jobb og på hverdag
Selvmedfølelse
De fleste har hørt at «man ikke må ta meg seg jobben hjem». For mange kommer dette skillet eller overgangen naturlig. Når man går, tar bussen, sykler eller kjører til og fra jobb får man et naturlig avbrekk som "nullstiller" tankene og flytter oppmerksomheten på eget liv og hverdag.
Når man jobber med mennesker kan det imidlertid komme perioder hvor det å ikke ta med seg jobben hjem er mye enklere sagt enn gjort. Dette kan skyldes for mange arbeidsoppgaver på en gang, eller at man kommer i kontakt med pasienter som berører en. I slike perioder kan det være nyttig å være bevisst hva som skaper et skille mellom arbeidsdag og hverdag.
Øvelse:
Når du forlater arbeidet går du gjennom det som har skjedd i løpet av dagen.
Lag en liste over tingene du har fått til, prioritert og gjennomført, og gi deg selv en mental klapp på skulderen. I tøffe perioder er det lett å henge fast ved alt som gjenstår eller det en ikke har fått gjort.
Ta deg tid til å tenke over de pasientene som har berørt deg, hvilke tanker og følelser som dukker opp og hva du helt konkret har bidratt med i deres situasjon.
Når du når et visst punkt på veien (et skilt, en vei, en port ol.) skifter fokuset til hjemmet, familie, venner og fritidsaktiviteter som du liker å holde på med.
Fokuser på det som er viktig i hverdagen din. Dette kan være logistikk og planlegging, men det kan også være å glede seg til hendelser, aktiviteter og å tilbringe tid med viktige personer.
Når du skal tilbake på jobb og passerer punktet hvor hverdag og arbeidsdag skilles kan du lage plan for ting du skal gjøre i løpet av dagen, eksempelvis oppgaver som gjenstår etter i går.
Dette kan for mange virke kunstig i starten, men med øvelse kan dette være et godt verktøy i perioder hvor jobben tar mye av fokuset også på fritiden. Denne øvelsen vil ikke redusere arbeidsmengden på jobb eller ta vekk følelser som kan oppstå i møte med pasienter. Det vil imidlertid kunne gjøre det lettere å være fullt til stede både hjemme og på jobb.
I en travel arbeidshverdag med mange ulike forventninger og krav kan man i perioder kjenne seg overveldet. For noen kan dette skape selvkritikk med hensyn til hvordan man håndterer situasjonen eller hvordan man reagerer på stresset man kjenner på. Det er ikke uvanlig å tenke at andre mestrer arbeidet bedre eller at det en gjør aldri blir godt nok. Dette skaper ytterligere belastning i en allerede krevende situasjon. Det kan derfor være lurt å øve seg på å bli en god støttespiller for seg selv.
Dette kan man gjøre ved å ta en selvmedfølende pause hvor du gjennomgår tre punkter:
Stopp opp og anerkjenn hvordan du har det i øyeblikket. «Nå er jeg fortvilet og det har jeg lov til. Jeg er fortvilet fordi jeg har forsøkt å oppmuntre pasienten til å ta imot støtte, men vedkommende ønsker ikke dette nå.»
Fellesmenneskelighet. «Det er ikke rart jeg er fortvilet siden jeg vil så gjerne hjelpe pasienten til å få det litt bedre. Kollegaer av meg kan kjenne på det samme.»
Prøv å sette ord på hva du trenger i denne situasjonen. «Nå skulle jeg gjerne snakket med en kollega om hvordan jeg har det.»
Dersom man klarer å ta en liten pause og ha medfølelse med seg selv vil en både kunne bearbeide de vonde følelsene og komme frem til et helt konkret behov med en helt konkret handling. Dette er viktig for å komme seg ut av et vondt mønster.
