Døgnrytmelidelser

​Av Bjørn Bjorvatn (Versjon november-2024). Professor dr.med., Universitetet i Bergen og leder, Nasjonalt senter for søvnmedisin

Forsinket søvnfaselidelse
Dette regnes som den vanligste døgnrytmelidelsen, og du kan lese mer om den i egen tekst 

Fremskyndet søvnfaselidelse
Dette er en sjelden tilstand. Ved fremskyndet søvnfaselidelse er hele søvnfasen forskjøvet til et tidligere tidspunkt enn ønskelig. Sengetiden er tidlig på kvelden, for eksempel i 21-tiden, og endelig oppvåkning uten muligheter til å sovne igjen er gjerne i 4-5-tiden om morgenen, eller tidligere. Selve søvnperioden er av relativt normal lengde og kvalitet. Pasientene er mest frustrerte over den tidlige oppvåkningen om morgenen, men enkelte synes også det er plagsomt å være så søvnig om kvelden. Den biologiske klokken følger sannsynligvis en rytme på under 24 timer. Dette er såkalte ekstreme A-mennesker. Lidelsen er hyppigst hos eldre mennesker. Arvelige faktorer spiller inn, og det er påvist visse gener som gir økt sårbarhet for framskyndet søvnfaselidelse.

Frittløpende søvn-våkenhetsrytme
Dette er en annen sjelden tilstand som karakteriseres av gradvise faseforsinkelser av innsovningstid og oppvåkningstidspunkt relativt til 24-timersdøgnet. Den biologiske klokken er ikke innstilt i samsvar med døgnets 24 timer, men pasienten følger sin indre biologiske klokke, gjerne med 1-2 timer forskyvning av søvnperioden fra dag til dag. Dette resulterer i søvnproblemer og søvnighet, spesielt når rytmene (den indre biologiske klokken og 24-timersdøgnet) er helt ute av fase. Døgnrytmen minner om den som sees hos mennesker som lever helt isolert fra vanlige tidgivere, det vil si at døgnrytmen er frittløpende. Blinde personer kan ha en slik døgnrytme.

Irregulær søvn-våkenhetsrytme
Irregulær søvn-våkenhetsrytme er karakterisert av manglende døgnrytme i søvn og våkenhet. Søvn og våkenhet sees i varierende lengder gjennom hele døgnet. Hovedsymptomene er kroniske søvnproblemer og økt søvnighet. Total søvnlengde i løpet av døgnet er ofte relativ normal for alderen. Forekomsten av denne døgnrytmelidelsen er ukjent, men tilstanden er ofte assosiert med skade i hjernen. Diagnosen sees hyppigst hos pasienter med demens. Men irregulær søvn-våkenhetsrytme kan også sees hos barn med psykisk utviklingshemming eller etter alvorlige hodeskader. Mye tyder på at selve døgnrytmeklokken kan være skadet hos en del av pasientene. Det antas videre at døgnrytmelidelsen kan utløses av dårlig søvnhygiene eller hvis pasienten ikke eksponeres i tilstrekkelig grad for tidgivere, slik som dagslys. Dette kan være en av forklaringene på at pasienter med demens på sykehjem kan ha slike plager.

Jet lag-lidelse
Denne døgnrytmelidelsen k​an lese mer om i egen tekst

Skiftarbeidslidelse
Mange skiftarbeidere sliter med søvnproblemer og tretthet/søvnighet. Undersøkelser viser at selv ved fast nattarbeid kan det ta lang tid å forskyve døgnrytmen, gjerne mer enn en uke. Forklaringen er sannsynligvis en konflikt mellom døgnrytmen og den naturlige lys-mørke-syklusen. Forskning viser at lyseksponeringen mange nattarbeidere opplever på vei hjem etter arbeid kan være en medvirkende årsak til manglende døgnrytmetilpasning. Det må også bemerkes at mange nattarbeidere ikke ønsker å snu døgnrytmen i forbindelse med nattarbeid. Det er flere forskjellige typer skiftarbeid, og noen arbeidere går kun 2-3 netter i strekk, og målet er ofte å komme raskest mulig tilbake i normal rytme.

En egen diagnose er lansert for dem som ikke mestrer skiftarbeid. Diagnosen skiftarbeidslidelse kan gis til arbeidere som plages av insomni og/eller økt søvnighet relatert til en arbeidstidsordning som gjør at arbeideren må være våken når han/hun normalt sover. Forekomsten av denne lidelsen varierer avhengig av type arbeid. Blant sykepleiere som jobber natt sees en forekomst på over 40 %, mens blant nattarbeidere i Nordsjøen er forekomsten rapportert til litt over 20 %. Du kan lese mer om skiftarbeidslidelse her.

Hvordan behandles døgnrytmelidelser?
Behandlingsalternativene ved døgnrytmelidelser er i hovedsak lysbehandling og/eller behandling med melatonin. Dette regnes som kausal behandling. Tidspunktene for lyseksponering og inntak av melatonin er avgjørende for effekten. Les mer om lysbehandling og melatonin på egne nettsider.

Hvordan er prognosen ved døgnrytmelidelser?
En av døgnrytmelidelsene (forsinket søvnfaselidelse) er vanligst i ung alder, mens andre (framskyndet søvnfaselidelse og irregulær søvn-våkenhetsrytme) er vanligere i høy alder. Problemer med jet lag og skiftarbeid øker vanligvis med økende alder.

 Versjon november-2024