Hypnose ved IBS

Målet med prosjektet var å vurdere hypnoterapi som et behandlingsalternativ ved IBS, samt testing og implementering av dette i en poliklinisk setting ved Haukeland Universitetssjukehus. Dette innebar 1) oversettelse av The North Carolina Protocol til norsk, 2) testing av lokaler og vurdering av poliklinisk behandlingssetting ved en-til-en behandling, eller i gruppe, 3) vurdering av den kliniske effekten av behandlingen, samt pasientenes tilbakemeldinger og opplevelse av helsetilbudet. Ved slutt av prosjektet ønsker vi å kunne tilby distribusjon av en ferdig pakkeløsning for oppstart av hypnoterapi ved IBS ved andre sykehus eller for privatpraktiserende. 

Behandlere i prosjektet har vært psykologspesialist Espen Handeland Øvrehus og spesialsykepleier Stine Rødal Martinussen. Våre erfaringer er basert på 21 pasienter som fullførte behandlingsforløpet, i tillegg til 14 pasienter som hadde startet forløpet (avbrutt grunnet covid-19). ​

Klinisk hypnose eller hypnoterapi er en vitenskapelig metode og samtidig et verktøy som kan brukes i behandling av medisinske eller psykologiske tilstander. Det overordnede målet er å skape en positiv endring, som mindre symptomer og opplevelse av økt mestring og kontroll (Gerge, 2011, Helgeland et al., 2021). 

En hypnotisk tilstand oppnås gjennom en fokusert oppmerksomhet som videre resulterer i en endring i bevissthetstilstand. I klinisk hypnose benytter behandleren spesifikke verbale teknikker for å indusere denne tilstanden hos pasienten, og tilstanden kan likne den man befinner seg i når man dagdrømmer, eller like før man faller i søvn (Gerge, 2011). Ytre stimuli stenges ute, og man får en større evne til å respondere på suggesjon, som er det behandleren kommuniserer til pasienten under transetilstanden. Man kan med dette oppnå endring i sanseopplevelser, persepsjon, følelser, tanker og adferd (Helgeland et al., 2021). 

For de aller fleste vil hypnose oppleves som en følelse av mental ro og behagelig fysisk avslapning hvor man til enhver tid har full kontroll selv over hva som skjer. Rundt 3/4 av befolkningen, altså de aller fleste, regnes som hypnotiserbare, som vil si at man kan hypnotiseres i tilstrekkelig grad til å kunne oppnå fordelene ved hypnose (Palsson, 2000-2017). ​

Internasjonalt er hypnoterapi benyttet i behandling av IBS gjennom mange år, siden opprinnelsen i Storbritannia for rundt 40 år siden. ​Internasjonale studier viser at hypnose kan gi symptomlette hos pasienter med IBS når ingenting annet hjelper. 

Det finnes to standardiserte hypnoseprotokoller for behandling av IBS, «The Manchester Protocol» og «The North Carolina Protocol». Sistnevnte ble i 1998 utarbeidet av den amerikanske legen Dr. Olafur S. Palsson, klinisk psykolog og professor i medisin ved seksjon for gastroenterologi og hepatologi ved University of North Carolina (Palsson, 2006)​. Det er denne behandlingsprotokollen som i størst grad er benyttet i forskningsstudier og i klinikker verden over.

Protokollen består av til sammen 7 ulike tekstskript (sesjoner). Selve behandlingen foregår ved at man sitter komfortabelt i en lenestol mens man lytter til terapeuten med lukkede øyne. En time er beregnet til 30-40 minutter, og et behandlingsforløp består av en time én gang i uken over 12 uker. Selve behandlingen foregår ved at man sitter komfortabelt i en lenestol mens man lytter til terapeuten med lukkede øyne. Forløpet består også av et lydopptak (gjort av behandler) med en hypnoseøvelse for hjemmebruk og denne skal pasienten helst benytte daglig (Palsson, 2006).

Ved «Gut-directed hypnotherapy» fokuseres det på funksjonen til fordøyelsessystemet. Protokollen går ut på at pasientene lærer seg teknikker for å oppnå dyp avslapning, deretter beskriver terapeuten forskjellige vakre landskap som blir benyttet som metaforer for å blant annet gi pasientene en følelse av ro, trygghet og avstand fra ubehag og stress. Videre følger terapeutiske forslag for å normalisere signaler fra magen og forbedre tarmfunksjon og symptomer (Lövdahl et al., 2022). 

Illustrasjon: Oppbygningen av en hypnosesesjon

​

Følgende kriterier la vi til grunn for å kunne motta hypnosebehandling. Pasienten måtte: 

• være diagnostisert med IBS, helst av spesialist. 
• ha fått en del medisinsk hjelp for sin IBS og ikke blitt mye bedre. Samtidig måtte symptomene fortsatt være alvorlige nok til å forstyrre livskvaliteten.
• ikke ha alvorlig psykiatrisk lidelse eller tidligere psykose, annen pågående psykoterapi, utilstrekkelig norsk språkforståelse eller annen alvorlig tilstand som kan påvirke symptombildet.
• bo i nærheten av behandlingssted (i samme by), og være motivert og villig til å forplikte seg til et forløp med regelmessige besøk på sykehuset over flere uker. I tillegg til å gjennomføre hjemmeøvelse imellom som er en viktig del av behandlingen.
• ha midler til å motta behandlingen ettersom det er vanlig egenandel ved hver time (frem til frikortgrense)
  

Før oppstart kan vi anbefale en individuell vurderingssamtale. I samtale med psykolog og sykepleier, var fokuset todelt. Den ene delen omhandler å kartlegge om det foreligger kontraindikasjoner knyttet til behandlingen. Dette være seg om tilstanden kunne forklares bedre av psykiske plager, om det forelå økt risiko for suicidalitet, eller om pasienten hadde andre momenter som omfattende traumehistorie, eller psykoseutfordringer. Den andre delen av samtalen omhandlet informasjon om hypnoterapi som behandling, og avklaring av spørsmål som pasienten måtte ha i forkant. De typiske elementene innebar at man brukte tid på å forklare hypnose som et naturlig forekommende fenomen, betrygge pasienten om at man ikke opplever et kontrolltap, og at man selv må velge å følge instruksjoner gitt under induksjonen for å oppleve avslapning. Man brukte også noe tid på å skille klinisk hypnose fra scenehypnose, slik at forventningene til hva de skal delta på, ikke er inspirert av underholdningshypnose​.

Prosjektet startet i det små med en-til-en hypnose for testing av opplegget, for å opparbeide erfaring med bruk av protokollen og for eventuelt å gjøre små justeringer underveis. Pasientene vi har hatt gjennom opplegget ble hovedsakelig henvist til hypnosebehandling via den tverrfaglige IBS poliklinikken i eget sykehus​. 6 pasienter var først gjennom protokollen en-til-en. Etter hvert startet vi med hypnose for grupper på 3-5 pasienter, og 15 pasienter fullførte behandlingen. 14 pasienter var i tillegg til disse halvveis i behandlingsforløpet i mars 2020. Kjønnsfordelingen var ca 85 % kvinner og 15 % menn. ​

Gjennom vårt erfaringsprosjekt med en liten gruppe pasienter så vi at 43 % av pasientene som gjennomførte behandlingen oppnådde en positiv effekt på sine symptomer, og at enkelte pasienter responderte positivt på behandlingen i stor grad. ​Tilbakemeldingene fra pasientene var generelt gode, selv fra dem som rapporterte lite eller manglende bedring. Flere kunne meddele at ulike aspekter ved mageplagene ble håndtert på en bedre måte, og at de ville fortsette med hypnose på egen hånd ved å gjøre hjemmeøvelsene. Pasientene fremstod motiverte og ingen droppet ut av behandlingen underveis, tross mange oppmøter eller manglende bedring underveis. De aller fleste rapporterte en tilfredshet med selve behandlingen og fortalte at de så frem til den ene timen i uken hvor de fikk en mulighet til å koble helt av fra hverdagen, på en måte de færreste klarer på egen hånd. ​

Å drive et slikt behandlingstilbud regnes som ressurskrevende ettersom det krever 7 oppmøter i tillegg til oppstarts samtale. Kostnadene bør likevel sees i sammenheng med at IBS pasienter er en pasientgruppe med en tendens til høyere fravær fra jobb/skole, som opplever lavere livskvalitet og som benytter ulike helsetjenester i stor grad. Gruppehypnose kan i så måte være et kostnadseffektivt tilbud. 

Vår konklusjon

Hypnoterapi ved IBS kan være et nyttig verktøy i behandlingen av IBS. Pasienter responderer like bra på gruppebehandling som på behandling en-til-en. Implementering av «The North Carolina Protocol» i en poliklinisk setting er bærekraftig og gjennomførbart ved spesialisthelsetjenesten. ​

Vi har evaluert gruppe-hypnoterapi som økonomisk bærekraftig i spesialisthelsetjenesten.

Ved medisinske klinikker anbefaler vi følgende koder:

Diagnosekode ICD-10:

K58.1-3 Irritabel tarm-syndrom

Prosedyrekoder:

AXGX00 Hypnoterapi

ZWWA30 Prosedyre rettet mot en gruppe av pasienter ​

GERGE, A. 2011. In: GERGE, A. & ROSEN, G. (eds.) Klinisk hypnos vid smärtbehandling. Stockholm: Insidan​.​

HELGELAND, H., LINDHEIM, M. O., DISETH, T. H. & BRODAL, P. A. 2021. Clinical hypnosis - a revitalisation of the art of medicine. Tidsskr Nor Laegeforen, 141.

Hypnoseforeningen (2017) Om hypnose. Hentet fra:http://hypnoseforeningen.snappages.com/generelt-om-hypnose.htm

​LÖVDAHL, J., TÖRNBLOM, H., RINGSTRÖM, G., PALSSON, O. S. & SIMRÉN, M. 2022. Randomised clinical trial: individual versus group hypnotherapy for irritable bowel syndrome. Aliment Pharmacol Ther, 55, 1501-1511.​

Olafur S. Palsson. Hypnose ved IBS. Tilgjengelig fra: http://www.ibshypnosis.com/